Spondyloartritt og fysisk aktivitet

25. september 2020 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Hun jobber som fysioterapeut og forsker, og er tilknyttet både den nasjonale kompetansetjenesten og behandlingstjenesten for revmatologisk rehabilitering (NBRR), som begge er lokalisert på Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.

I tillegg har hun siden 2017 vært i toppledelsen i revmatologiorganisasjonen EULAR, som leder for helseprofesjonene i det prestisjetunge revmatologisamarbeidet.

Generelle helseråd

Under Bekhterev Norges landskonferanse i 2019 holdt fysioterapeuten foredrag om inflammatoriske revmatiske sykdommer og fysisk aktivitet.

Sommeren 2018 kom EULAR ut med anbefalinger for fysisk aktivitet for de med diagnoser som spondyloartritt (SpA) og revmatoid artritt (RA), samt de som har artrose i hofter/knær (HOA/KOA).

Ekspertgruppen hadde gått i dybden på en rekke studier og sett på om de generelle helserådene for befolkningen også kan være gjeldende for de med disse formene for muskel- og skjelettsykdom. De så også etter dokumentert effekt, om aktiviteten var mulig å gjennomføre og om den var trygg for pasientene.

LES OGSÅ: Hvorfor er trening viktig for revmatiske pasienter?

Krever samhandling

De ble enige om fire overordnede prinsipper:

• Fysisk aktivitet er viktig for å optimalisere helserelatert livskvalitet.
• Fysisk aktivitet har positive helseeffekter for pasienter med disse formene for revmatisk leddsykdom.
• Generelle anbefalinger for fysisk aktivitet er anvendelige, gjennomførbare og trygge for pasienter med inflammatoriske leddsykdommer.
• Planleggingen av fysisk aktivitet skal gjøres i samarbeid mellom helsepersonell og pasienter, med hensyn til pasientens preferanser, kapasitet og ressurser.

Store fordeler

De utarbeidet også ti anbefalinger når det gjelder fysisk aktivitet for disse pasientgruppene (se faktaboks). Disse skal bidra til at revmatologer og annet helsepersonell får veiledning i hvordan de kan motivere pasientene til mer fysisk aktivitet. Fagekspertisen presiserer at individuell tilpasning, opprettelse av mål og jevnlige evalueringer vil være nødvendig i dette arbeidet.

– Hovedkonklusjonen er at fysisk aktivitet har store helsemessige fordeler, men pasientene må trene ut i fra den situasjonen de er i, sier hun.

Inaktivitet ble anbefalt tidligere

Det er et viktig felt som har blitt gjennomgått. Historisk sett har både leger, annet helsepersonell og pasienter fryktet økte symptomer når det skal trenes blant disse pasientene. Tidligere kunne en pasient få beskjed om å holde seg i ro om man hadde denne typen leddplager, eventuelt at man skulle ha lav intensitet og unngå kupert terreng. Spondylitten har møtt flere personer med spondyloartritt og artrose som blant annet har fortalt om sykehusopphold for mange år siden, med streng beskjed om å være sengeliggende i uker og måneder.

Det har fagekspertisen for lengst gått vekk fra. I dag er det å være i fysisk aktivitet en svært viktig faktor det legges vekt på i behandlingsregimet til pasientene, men det betyr ikke at alle gjennomfører det de skal.

– Vi vet at de med denne typen diagnoser er mindre aktive enn normalbefolkningen. Revmatologiske sykdommer er en trussel mot sunn aldring. Store studier viser at disse diagnosene er ansvarlig for omtrent 30 prosent av funksjonshemmingen i Europa, sier Moe.

På toppen blant de 25 viktigste årsakene finner man smerter i korsryggen. På plass nummer fire kommer nakkesmerter. Om man sammenligner tallene fra 1990 med 2013 hadde dette ikke forandret seg i det hele tatt. Andre muskel- og skjelettplager har gått ned fra plass nummer ni til ti. Artrose ligger stabilt på plass 13 i oversikten.

LES OGSÅ: En treningsapp fungerer like bra som personlig oppfølging

Mindre aktive enn andre

Spondyloartritt (SpA) er en systemisk, inflammatorisk ryggsykdom. De viktigste kliniske trekkene er smerter, stivhet og redusert bevegelighet i ryggsøylen. Mellom 30 og 50 prosent opplever utmattelse (fatigue). Denne pasientgruppen har også betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom. Forebygging av risikofaktorer er derfor essensielt.

– Tidligere kartlegginger viser at SpA-pasientene er mindre aktive enn friske, og de er mindre aktive enn de 30 anbefalte minuttene per dag. Dette er det viktig å gjøre noe med. Fysisk aktivitet har store gunstige helseeffekter og kan trygt gjennomføres. Det forbedrer fysisk og psykisk helse, beskytter mot sykdom og reduserer risikoen for tidlig død, forklarer den erfarne fysioterapeuten.

Mange goder

Hun utdyper det ved å vise til spesifikke risikoområder hos den generelle befolkningen, som forskerne har funnet at blir redusert om man gjør som anbefalt:

• Død av alle årsaker
• Koronar hjertesykdom
• Høyt blodtrykk
• Slag
• Metabolsk syndrom
• Type 2-diabetes
• Kreft (bryst, tykktarm)
• Depresjon
• Fall

I tillegg bedrer det disse områdene:

• Fysisk helse
• Muskelstyrke
• Kroppssammensetning
• Beinhelse
• Kognitiv funksjon

Fysisk aktivitet eller trening?

Begrepene fysisk aktivitet og trening blandes ofte sammen. Moe forklarer at det er en forskjell i definisjonen.

– Fysisk aktivitet er definert som enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i energiforbruk. Trening er en del av fysisk aktivitet, som er planlagt, strukturert og repeterende. Trening har som mål å forbedre eller vedlikeholde fysisk form, forklarer hun.

Flere studier har avdekket at fysisk aktivitet er spesielt gunstig for dem som har betennelse i ryggsøylen. Forskerne har blant annet sett en sammenheng mellom inflammasjon og mer fettvev, og at prosentandelen fett og bukfettet rundt de indre organene har en sammenheng med slik betennelsesaktivitet.

– Fysisk aktivitet gir bedring i fysisk funksjon, kondisjon og styrke. Smerter blir redusert og livskvaliteten øker. Fysisk aktivitet har antiinflammatorisk virkning, og kondisjonstrening bedrer hjerte- karfunksjonen. Nyere norske studier viser også at denne formen for aktivitet er trygg å gjennomføre for SpA-pasientene, forteller forskeren.

Det at kroppsvekt har betydning for sykdommen er også funn som dukket opp i en fersk, norske studie, som ble presentert under årets EULAR-kongress. Der fant man at respondentene med overvekt eller alvorlig fedme rapporterte om høyere sykdomsaktivitet, mer stivhet og flere tilleggsplager enn de som var normalvektige.

Høy intensitet

Moe legger til at forskningen viser at fysisk aktivitet kan senke betennelsesmarkører i blodet litt. Vektreduksjon kan også senke den, både hos de som har revmatisk sykdom og de som ikke har denne formen for inflammasjon – uavhengig av alder.

– Indirekte vil trening gi bedre kontroll av fettet rundt organene og påvirke utskillelse av inflammatoriske markører. Den kortvarige antiinflammatoriske prosessen etter en hard treningsøkt varer i 2-4 dager og man får mer effekt med høy intensitet på treningen. Aktiviteten som inngår i treningen bør være individuelt tilpasset og den bør omfatte både kondisjon- og styrkeøvelser, forklarer hun.

LES OGSÅ: Høyintensiv trening reduserer sykdomsaktivitet

Hva er god intensitet?

Litt trening er imidlertid ikke nok til at betennelsen skal reduseres. Man må ha en viss intensitet i treningen for å få effekt på inflammasjon, forklarer fysioterapeuten Moe.

Hun anbefaler å benytte Borgs skala, hvor du spør deg selv underveis i aktiviteten hvor intensivt det føles. Skalaen går fra 6 til 20. Moderat intensitet ligger mellom 11 og 14. Snakkefart – at du klarer å føre en samtale mens du går – regnes for eksempel som ca. 11 på skalaen.

– Spør deg selv om det kjennes veldig hardt eller veldig lett sammenlignet med når du går opp trappen hjemme. Skal du ha en høy intensitet bør du ligge i området noe hardt/ganske hardt/hardt, men det anbefales ikke å trene så hardt at man er på 19 eller 20, råder hun.

Moe påpeker at mange ting kan påvirke hvor du ligger på Borgs skala, som ikke alltid korresponderer med hvor høy puls du har.

– Det er snakk om følelsen, hvor sliten du er. Om du har en dårlig dag, har sovet dårlig, eller bruker mye medisiner vil ikke måling av pulsen gi deg nok informasjon om hva som er hardt. Det er hvordan du føler deg der og da som er vesentlig. Vi bruker pulsklokker når vi tester deltagerne i studier, men det alene er ikke nok. Vi må også spørre hvor anstrengende deltagerne føler det er.

Må være tålmodig

Helserelatert fysisk helse påvirkes av trening. Vektreduksjon er viktig hvis man er overvektig.

– For å vedlikeholde kondisjonen man har trenger man moderat fysisk aktivitet i 30 minutter fem ganger i uken, eller intensiv fysisk aktivitet i 20 minutter tre dager i uken. Ønsker man bedre kondisjon må dette økes for å få effekt. For økt muskelstyrke anbefales det å trene de store muskelgruppene 2-3 ganger i uken basert på individuelt nivå, forklarer Moe.

Treningen kan ha gunstig effekt på blant annet sykdomsaktivitet, radiografisk progresjon på småledd og gi færre hovne ledd. I tillegg vil det på sikt føre til mindre smerter, utmattelse (fatigue) og stivhet.

– Studier viser at man ser tydeligst effekt på trening med varighet over tolv uker. Utmattelsen reagerer for eksempel veldig langsomt. Det tar lang tid å få resultater, så man må være tålmodig. Man må trene i hvert fall mer enn tre måneder før man vet hvor godt man responderer på det, forteller hun.

SpA-pasienter har høyere risiko for å utvikle osteoporose (benskjørhet). Treningen vil også ha en gunstig effekt for å redusere disse plagene.

– Fysisk aktivitet kan øke bentettheten. Styrke- og balansetrening hindrer fall og brudd. Hard styrketrening antas også her å gi enda bedre effekt.

Forebygging

Hjerte- og karsykdom gir økning av sykdomsbyrde, sykelighet og dødelighet. Faktorer som kan påvirke er inaktivitet, overvekt, bivirkninger, systemisk inflammasjon, alder, smerter og for lite søvn. For å forebygge er det viktig med opplæring av pasientene, både når det gjelder sykdomsforståelse, hva som er en sunn livsstil og de trenger sosial støtte.

– For å få kontroll på vekten må inaktivitet reduseres, fysisk aktivitet må økes og man må tilpasse treningen. I tillegg er behandling til rett tid en nøkkelfaktor. Behandlingen må starte tidlig, før funksjonshemming, depresjon og tap av arbeid inntrer, sier hun og viser til anbefalingene fra EULAR, hvor det står;

– Personer med inflammatorisk revmatisk sykdom bør ha tilgang til pasientundervisning gjennom hele sykdomsforløpet. Det bør være et minimum når diagnosen stilles, ved endring av medikamentell behandling og når pasienten har behov for det på grunn av sin fysiske, psykiske eller sosiale tilstand.

LES OGSÅ: Slik trener du hjertet

Tilpasning ved SpA

Når man har spondyloartrittsykdom vil det kunne være spesielle hensyn man må ta når man tilpasser treningen. Årsakene kan for eksempel være korsryggsmerter, eller setesmerter med utstråling til lår/sidevekslende «isjias». Ryggsmertene lindres som regel ved fysisk aktivitet, men forverres når pasienten er i ro. Mange opplever derfor nattlige smerter, morgenstivhet og våkner veldig tidlig på grunn av ryggsmertene. Dette kan føre til mangel på søvn.

Tranghet i brystkassen og smerter i brystbeinet og mellom skulderbladene kan være en annen utfordring. Allmenntilstanden kan også være nedsatt med tretthet og slapphet. I tillegg kan det forekomme plager fra perifere ledd, med artritter og entesitter (betennelse der sener og leddbånd er festet til ben).

– Vær også oppmerksom på det som kalles atlantoaksial instabilitet. Det betyr økt bevegelsesutslag mellom første og andre nakkevirvel. Om du har instabilitet i øvre nakkeledd skal du være forsiktig. Noen får hjelp til å manipulere ryggen, så det blir lettere å bevege den, men det kan være risikabelt om man har et øvre nakkeledd som er affisert. Selv om nakken er veldig vond er det viktig å få undersøkt om det er instabilitet der, og jeg ville aldri latt noen manipulere den, sier hun.

Hemmere og fremmere

Det er altså flere ting som kan hindre at en SpA-pasient er fysisk aktiv. Smerte, utmattelse og funksjonsproblemer er hovedelementene. Men det finnes også faktorer som kan være med på å øke mulighetene.

– Kjente fremmere er kunnskap og individuell veiledning. Andre viktige faktorer er støtte fra familie og venner, arbeidsgiver, helsepersonell og pasientorganisasjoner. Nettverket ditt er gull! Syv av ni kvalitative studier har vist at det å trene sammen med andre som ligner på deg selv, eller instruktører, er en av suksessfaktorene for å få til fysisk aktivitet og trening. De som er fysisk aktive opplever også mer støtte fra de rundt seg enn de som ikke er det.

Generelt er det mye motstand mot trening blant pasienter med inflammatorisk leddsykdom. Moe mener veiledning, opplæring og sosial støtte er viktig for å få endret dette.

– Det tar tid før ny kunnskap kommer fram og helsepersonell er forsiktige med sine anbefalinger om de er i tvil. Jo sykere man føler seg, jo mindre ser man også av verden rundt, sier hun.

LES OGSÅ: Personlig trener ga bedre form og mer motivasjon

Krever ikke mye innsats

Motivasjonen for trening er mangefasettert. Det handler om kroppsfunksjon og struktur, sykdomsaktivitet, fysisk helse, søvn og smerter. Blant de psykologiske og personlige faktorene finner vi blant annet sykdomsforståelse og fysisk aktivitet. I tillegg spiller sosiale- og miljøfaktorer inn, som familie, venner, økonomi, arbeidsfaktorer og systemer.

Men det er egentlig ikke så mye som skal til. 15 minutter daglig fysisk aktivitet reduserer risikoen for tidlig død betraktelig. Med 30 minutter om dagen ser man en helsebringende effekt, selv om den fysiske aktiviteten deles opp i bolker på ti minutter om gangen. Trener du jevnlig får du større kontroll over sykdommen.

– Det å sitte stille er faktisk like risikabelt som å røyke. Du bør i tillegg bevege deg litt hver halvtime, så er mye gjort på helsebarometeret, avslutter hun.

Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 3-19. Det er bare noen av artiklene fra magasinet som legges ut åpent på nettet. Vil du lese alle artiklene fra Spondylitten kan du bli medlem av Spafo Norge. Da får du bladet tilsendt i posten, eller via nyhetsbrev med lenke til den digitale utgaven vår.

BLI MEDLEM OG FAST LESER HER