Aktiv tarmsykdom forbindes med lavt vitamin D

21. juli 2016 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen

– Mange personer har behov for høyere doser D-vitamin enn det som finnes i norske kosttilskudd for å nå 100 nmol/L eller høyere, som sannsynligvis kan forebygge kreft og tilbakefall av tarmsykdommene Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, skriver lege Jan-Øyvind Lorgen på sin blogg frisksomenfisk.com.

Viktig beskyttelse

Vitamin D styrker både beinbygning og immunforsvaret, noe som også er viktig for andre pasienter med spondyloartritter. I 2010 skrev Bekhterever’n om at mangel på solvitaminet kobles til Bekhterevs sykdom i en ny studie, der man så at D-vitamin trolig beskytter mot autoimmune sykdommer.

Vitamin D beskytter trolig mot autoimmune sykdommer. Det viser en genstudie fra England.

Osteoporoserisiko

En studie fra Marokko viser også at det er sammenheng mellom D-vitaminmangel og osteoporose hos pasienter med Bekhterevs sykdom. Osteoporose er en velkjent komplikasjon ved Bekhterevs sykdom, og har sterk sammenheng med sykdomsaktivitet.

Noen studier indikerer at økt forbeining, inflammasjon og lavt D-vitaminnivå er viktige fysiologiske faktorer ved bekhterevrelatert osteoporose. Studien viser at D-vitaminmangel ved Bekhterevs sykdom indirekte kan føre til osteoporose ved å skape økt sykdomsaktivitet. Det anses som en fordel å «overvåke» D-vitaminnivå sammen med beintetthetsmålinger for å identifisere pasienter med osteoporoserisiko.

LES OGSÅ: Antioksidanter i matvarer

Alvorlige tilbakefall

Den danske undersøkelsen fra 2013 viser at jo lenger unna ekvator man er, jo hyppigere er forekomsten av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Forskerne så også at forverringer av sykdommene forekommer hyppigere om vinteren og at de som røyker har lavere nivå av vitaminet, uavhengig av sykdomsaktivitet.

Forekomsten av sykdommene hos personer som flytter fra land nærmere ekvator, til land som er lengre unna ekvator, øker også.

Studien viste at lave D-vitaminverdier øker risikoen for å få tilbakefall av Crohns sykdom. Jo lavere D-vitaminverdier, jo mer alvorlige tilbakefall hadde pasientene.

Tarmsykdommene Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er betennelsessykdommer som sannsynligvis forårsakes av en feilregulering av immunforsvaret. Vi vet ikke hva som er årsaken til sykdommene, men enkelte genvarianter og bakterietyper i tarmen antas å kunne påvirke utviklingen av sykdommene.

Færre operasjoner

Gjennomsnittsnordmannen får i seg 6-7 mikrogram D-vitamin daglig via kostholdet, mens vi kan produsere over 600 mikrogram i huden daglig dersom vi er mye i solen om sommeren.

Den samme forskningsgruppen gjennomførte en liten studie i 2010, hvor de fant at lavdose D-vitamintilskudd med 30 mikrogram per dag, det vil si 1200 enheter, mer enn halverte andelen tilbakefall av sykdommen.

En annen studie har vist at lave D-vitaminverdier økte risikoen for at pasienter med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom måtte operere tarmen for sykdommen. Dersom man økte D-vitaminverdiene, fikk pasientene redusert risiko for å måtte operere.

LES OGSÅ: Få tror kostholdet har effekt på sykdommen

Reguleres av vitamin D

En genanalyse støtter ideen om at vitaminene vi får i oss samhandler med en rekke sykdommer, skriver nettstedet webmd.no. Det gjelder blant annet autoimmune sykdommer, som for eksempel Bekhterevs sykdom og psoriasisartritt er en del av. Studien er publisert i Genome Research og viser at genene som er involvert i autoimmune sykdommer, og blant annet kreft, ble regulert av vitamin D.

Det neste skrittet for forskerne er å forstå hvordan dette samspillet kan føre til sykdom. Rollen vitamin D-tilskuddet har med å forebygge disse sykdommene har man heller ikke fått helt taket på ennå.

Viktig brikke

Vitamin D er en viktig brikke, fordi det utfører mange oppgaver i kroppen, blant annet regulerer det opptaket av kalsium og bidrar til å bygge beinsubstansen. Vitamin D regnes i dag som et hormon og forskere har funnet mer enn 30 reseptorer i en rekke ulike celletyper, hvor vitamin D påvirker hjerte- og karsykdommer, inkludert regulering av blodtrykk, hjerneslag og diabetes.

I tillegg påvirker hormonet immunapparatet og dermed utviklingen av kreft, infeksjonssykdommer, autoimmune sykdommer, tannkjøttlidelser, kronisk tarmbetennelse, psykiske lidelser, kroniske smerter og balanseevnen. De hormonelle virkningene gjør at vitamin D påvirker mer enn 200 gener i en rekke vev, skriver nettsiden matoghelse.no.

Man kan finne ut om man har for lave nivåer av vitamin D ved å ta en blodprøve. Dersom man skal ta vitamin D som kosttilskudd er det D3 man skal benytte. Generelt anbefales ikke vitamin D2, fordi dette generelt er mindre effektivt. I store doser kan det også virke immundempende.

Vitamin D-kilder

En rekke matkilder, som fet fisk som laks og makrell, er viktige vitamin D-kilder. Også matvarer som egg og smør inneholder mye vitamin D. Eksponering for sollys er en effektiv måte å øke nivået av vitamin D på. Etter bare noen minutter i sommersolen dannes flere titalls ganger mer vitamin D i kroppen enn det man kan innta via matvarer i løpet av en dag. Om vi ikke har mulighet til å være ute i solen, kan vi ta solarium 15-30 minutter per uke.

Tilskudd

De fleste vil ha problemer med å få i seg all vitamin D man trenger via kostholdet. Dessuten har økt bruk av kremer med solfaktor redusert eksponeringen vi har fra solen. I USA har man beregnet at så mange som halvparten av voksne og barn har vitamin D-mangel. Da kan vitamin D-tilskudd eller tran legges til i kostholdet.

I Norge har man ikke behov for et slikt tilskudd i sommermånedene, men det er ikke fare for overdosering, med mindre man inntar flere hundre mikrogram per dag. Kroppen selv begrenser hvor mye vitamin D som kan dannes i huden på en solrik dag.

Lyshudete personer som lar sollyset skinne på hele kroppen i bare 30 minutter om sommeren, kan danne hele 500 mikrogram vitamin D. Dette tilsvarer 50 standard multivitaminer inneholdende 10 mikrogram, eller 125 liter Ekstra Lettmelk.

Eller for å si det på en annen måte; du må spise over seks kilo villaks eller nesten tre kilo brisling for å oppnå det samme resultatet.

I vinterhalvåret – fra oktober i april – er ikke strålingen sterk nok til at det dannes D-vitamin når man oppholder seg i solen.

STØTT VÅRT FRIVILLIGE ARBEID! BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN DU OGSÅ!

Overraskende mange

Den amerikanske bekhterevorganisasjonen har fokus på sammenhengen mellom bekhterev og vitamin D-mangel. Dr. Walter P. Maksymowych har studert vitamin D hos bekhterevpasienter.

– God ernæring for bekhterevpasienter betyr også 800 enheter (20 mikrogram red.anm.) av vitamin D per dag. Det er overraskende hvor mange pasienter med Bekhterevs sykdom som har vitamin D-mangel. Ca. 20 prosent av nordamerikanerne i min praksis er ikke store melkedrikkere. Hvis du er blant dem, er det viktig med et slikt tilskudd i kosten, sier han i en artikkel hos Spondylitis Plus.

En undersøkelse indikerer at 93 prosent av pasienter med ryggsmerter hadde mangel på vitamin D og at 83 prosent av 299 slike pasienter fikk mindre smerter etter å ha tatt et daglig tilskudd på 125-250 mikrogram, skriver matoghelse.no.

Dosering

Amerikanske eksperter er litt uenige om hvor store doser man bør ta. Den anbefalte dosen for de under 50 år er 200 internasjonale enheter, eller 5 mikrogram, som vi bruker som måleenhet i Norge. De over 70 år anbefales en dose på 15 mikrogram, men mange eksperter mener dette er for lite. De sier at man må opp i 2000 enheter, altså 50 mikrogram, for at det skal forebygge sykdom.

I Norge er de anbefalte dosene litt annerledes. Helsedirektoratet anbefaler personer over 18 år en dose på 7,5 mikrogram. Personer over 60 år anbefales en dose på 10 mikrogram. Årsaken til at man ikke anbefaler høyere doser i Norge er at vitamin D er fettløselig og det kroppen ikke bruker blir lagret i kroppen.

For lave doser

Også forskere i Norge mener at de anbefalte dosene er for lave. Professor Johan Moan og forsker Alina Porojnicu ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet, mener at de norske anbefalingene for inntak av vitamin D er langt lavere enn optimalt.

– Forskning tyder på at et tilskudd på 40-45 mikrogram vitamin D3 per dag, tilsvarende 2,5 minutters daglig soling av hele kroppen hele året med midtsommers UVB-nivå, kunne redusert antall kreftdødsfall i Norge med 30 prosent. Johan Moan anbefaler at vi nordboere regelmessig oppsøker et solarium og eventuelt i tillegg tar tran, som inneholder ferdigdannet vitamin D3. Studier har vist at D3 er omkring fire ganger mer effektivt enn vitamin D2, skriver matoghelse.no.

Når man skal opp i så høye doser får man gjerne vitamintilskuddet skrevet ut på resept. Vitamin D kan kjøpes uten resept i Norge, men man skal ikke sette i gang med en høydosebehandling uten å følges opp av lege.

Nå kan du holde deg oppdatert med Spondylitten for bare 100 kroner ut året!

• Et fettløselig vitamin som særlig finnes i sollys, fet fisk og fiskeoljer.
• I sommerhalvåret – fra mai i september – er lyset fra solen i Norden så kraftig at utendørs opphold selv før klokken 12 og etter klokken 15 gir nok D-vitamin. I vinterhalvåret – fra oktober i april – er ikke strålingen sterk nok til at det dannes D-vitamin når man oppholder seg i solen.
• Jo mørkere hud, jo mer sollys trenger man for å få nok D-vitamin.
• Spedbarn, eldre over 75 år og grupper av innvandrere er spesielt utsatt for D-vitaminmangel i Norge.
• Lyshudete fyller lageret på kort tid.
• Eldre trenger mer sol enn yngre.
• Overvektige må også ha høyere inntak – fordi D-vitaminet lagres i fettvev.

Kilde: Helsedirektoratet