Ingen risiko å bytte til biotilsvarende medisin
I dag ble de første offisielle dataene fra byttestudien Nor-Switch sluppet. Etter å ha fulgt pasientene i ett år kan forskerne i den uavhengige studien rapportere at det er trygt å bytte til biotilsvarende av infliximab. Det kan gi en besparelse på 750 millioner kroner årlig.
Studien har bare tatt for seg infliximab (Remicade) og dens biotilsvarende Remsima og Inflectra. Den har ikke sett på andre biotilsvarende medisiner, som også er tilgjengelig på det norske markedet.
– Nå kan vi sette tre streker under svaret på spørsmålet om det er trygt å bytte fra Remicade til biotilsvarende Remsima eller Inflectra, sier leder av studien, Tore K. Kvien, til dagensmedisin.no, som var de første som fortalte nyheten.
Ikke andreklasses medisin
Revmatologen er avdelingssjef ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, det eneste sykehuset som har holdt igjen med å sette alle pasientene over på biotilsvarende medisiner. De ville vente til den offentlige byttestudien, som ble finansiert med 20 millioner kroner i statsbudsjettet, var ferdig.
Siden mange sykehus valgte å sette pasientene sine over på biotilsvarende medisiner før resultatet forelå, måtte det lages en miniprotokoll, for å kunne følge alle pasienter som ble byttet over utenom studien.
Fagkoordinator for Nor-Switch, Guro Løvik Goll, har tidligere uttalte til Spondylitten at det var viktig å systematisk registrere serumnivå, immunogenisitet, sykdomsaktivitet, eventuelle bivirkninger og pasientens egne symptomer.
– Vi mener dette vil bidra til god og trygg behandling av pasientene våre, uttalte Goll, som la til at de innså at det var så mye penger å spare på et bytte, at sykehusene neppe ville vente.
– Det finnes kun en grunn til å benytte biotilsvarende legemidler: dersom de er rimeligere i pris. Hele poenget med et biotilsvarende legemiddel er jo at det skal være likt – ikke bedre, ikke dårligere – sammenliknet med det originale legemiddelet. Det er viktig å understreke at biotilsvarende legemidler som Remsima ikke er andreklasses medisin selv om det er billigere, sa hun for rundt et år siden.
LES OGSÅ: Switch ved bivirkninger gir ofte best resultat
Stor studie
I studien så man heller ikke noen signifikant forskjell når det gjelder dannelse av antistoffer mot medisinen. Det ble bare oppdaget hos 7,1 prosent som fikk biotilsvarende medisin, og hos 7,9 prosent som fikk originalmedisinen.
Studien er en multisenterstudie med mange deltakende helseforetak spredt over hele landet. I studien har 481 pasienter deltatt. Deltagerne har vært voksne pasienter med aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom og ikke-radiografisk AS), psoriasisartritt, leddgikt, psoriasis, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Deltagerne måtte ha brukt Remicade og hatt stabil behandling i minst seks måneder.
Alle pasienter som deltok i studien ble trukket ut til enten å fortsette behandling med Remicade, eller skifte fra biotilsvarende Remsima (også kalt CT-P13). Det var helt tilfeldig hvem som fikk den ene eller den andre behandlingen.
Dr. Kvien maner i følge dagensmedisin.no til varsomhet med å trekke konklusjonen for langt:
– Etter vårt skjønn, må vi være forsiktige med å generalisere til alle andre biologiske legemidler og deres biotilsvarende. Som ellers i medisinen, trenger vi mer dokumentasjon enn én studie, sier han.
HOLD DEG OPPDATERT – BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN DU OGSÅ!
Forverring av sykdommen
Blant alle de som deltok i studien opplevde 29,6 prosent av pasientene på biotilsvarende medisin forverring av sykdommen. Det samme gjorde 26,2 prosent av pasientene som fortsatte med originalmedisinen. Om man ser på de ulike sykdomsgruppene isolert sett, er forskjellen noe høyere. Det gjelder blant annet for de med Crohns sykdom, hvor 36,5 prosent av de som fikk biotilsvarende medisin merket forverring, mens bare 21 prosent av de som fortsatte med originalmedisinen opplevde det samme. Dette er likevel ikke store nok forskjeller til at det skal ha noen stor betydning for et eventuelt bytte.
Dr. Kvien påpeker overfor dagensmedisin.no at Nor-Switch-studien ikke var dimensjonert for å trekke konklusjoner basert på enkeltdiagnoser, men var laget for å se på et totalbilde.
Dette er den første uavhengige, randomiserte byttestudien som er gjort på biologiske legemidler og biotilsvarende. Alle andre er på en eller annen måte finansiert via penger fra aktører i legemiddelindustrien.
LES OGSÅ: Sykehusenes medisinbytte truer pasientenes rettssikkerhet
Gigantrabatt
Norge var et av de første landene i Europa som begynte å bruke biotilsvarende legemidler.
I fjor ga produsenten av biotilsvarende Remsima gigantrabatt på innkjøp av medisinen til norske sykehus. Det førte til at svært mange helseforetak beordret at alle pasienter på infliximab skulle byttes over på den billigere varianten. Den totale samfunnskostnaden er beregnet til å kunne bli om lag 750 millioner kroner.
Biotilsvarende Inflectra og Remsima er nøyaktig samme produkt med samme produsent. Medisinen administreres intravenøst over noen timer, så pasientene må til sykehuset for å få medisinen cirka en gang per en eller to måneder.
LES OGSÅ: Ny medisin er godkjent for radiografisk aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom)
Flere studier
– Nor-Switch er nok en bekreftelse på det vi i Legemiddelverket mener, at det er trygt å bytte. Det er nå gjort flere studier med bytte fra originallegemiddel til biotilsvarende for infliximab og etanercept. Det er også gjort studier med bytte frem og tilbake flere ganger mellom original og biotilsvarende etanercept. Det er samme kliniske effekt og ingen forskjeller. Det er ingen data som tyder på at bytte er noe problem, sier Steinar Madsen til dagensmedisin.no.
Han uttaler at vi nå har så mye kunnskap og erfaring at vi må legge spørsmålet om bytteproblemer bak oss. Madsen mener det heller ikke er noe vitenskapelig grunnlag for at det skal oppstå problemer for de andre biotilsvarende medisinene.
Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien mener at Nor-Switch gir nyttig innsikt.
– Som Tore Kvien selv sier må man være forsiktige med å generalisere til alle andre biologiske legemidler og deres biotilsvarende. Som ellers i medisinen, trenger vi mer dokumentasjon enn én studie. (…) Man kan ikke ut fra denne studien alene trekke konklusjonen at bytte til biotilsvarende legemidler generelt er trygt, sier hun til dagensmedisin.no.
LES OGSÅ: Biologisk medisin kan lagres i romtemperatur:
Kostnadene går ned
Helseforetakenes utgifter til biologiske medisiner økte med 13 prosent fra 2013 til 2014. I 2015 ble utgiftene redusert med 36 millioner kroner.
– Det er første gang siden de biologiske legemidlene kom på markedet at kostnadene har gått ned. Samtidig økte antall definerte døgndoser. Det betyr at flere pasienter er behandlet til litt lavere totalkostnad. Årsaken til denne utviklingen er økt bruk av biotilsvarende legemiddel.
Helseforetakenes lojalitet til avtalene har vist seg å være en viktig faktor i arbeidet for å oppnå lavere priser. I år er det spesielt viktig å følge opp tilbudene nøye for å oppnå ytterligere kostnadsreduksjoner, skriver Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) i årets oppsummering over hvilke biologiske legemidler som anbefales i bruk til de ulike diagnosene.
Målstyrt behandling
– Spesialistgruppen vil oppfordre til at man følger publiserte anbefalinger om målstyrt behandling. Hvis behandlingsmål ikke nås hos den enkelte pasient etter en viss observasjonstid (vanligvis seks måneder), anbefales endring av behandling, opplyser LIS-gruppen.
Når doseøkning vurderes på grunn av utilstrekkelig effekt, eller behandlende lege velger en dose som er høyere enn anbefalt dose i preparatomtalen, skal de økte kostnader veies mot forventet helsegevinst ved doseøkning mot skifte av preparat.
LES OGSÅ: Ny biologisk medisin til de med psoriasisartritt
Spesielle forhold
Anbefalingen blir revurdert hvert år, etter en anbudsrunde. LIS-listen gjelder ved oppstart av biologisk behandling og ved skifte av legemiddel. Spesielle forhold kan påvirke legemiddelvalg hos den enkelte pasient, blant annet:
- Brukervennlighet, deriblant pasientens evne til å håndtere preparatet og injeksjonshyppighet.
- Spesielle sykdomsmanifestasjoner (for eksempel fistel ved Crohns sykdom, aktiv iridocyklitt og tarminflammasjon ved ankyloserende spondylitt).
- Infusjonskostnader og lokal kapasitet på infusjonsbehandling.
- Reisekostnader for behandling.
- Kjente prediktorer for respons (for eksempel revmatoid faktor/anticycliske citrullinerte peptider (anti-CCP) positivitet, intoleranse for syntetiske DMARDs som komedikasjon ved bruk av biologiske legemidler ved revmatoid artritt).
- Bivirkningsprofil, for eksempel basert på konsistente registerdata og andre spesielle individuelle forhold, for eksempel tilleggssykdommer.
- Fertile kvinner med barneønske – velge legemidler med lite passasje gjennom placenta for å redusere risikoen for mulige skadelige bivirkninger hos fosteret/barnet.
- Dokumentert ulik effekt i sammenlignende studier (for eksempel secukinumab versus etanercept og secukinumab versus ustekinumab).
- Konsistent lavere responsrater i sammenligning med andre preparater.
I slike tilfeller skal behandlende lege begrunne avvik fra føringen om å velge rimeligste alternativ. Denne begrunnelsen skal dokumenteres i pasientens journal.
- Det er ikke mulig med eksakt kopi av et biologisk legemiddel. Grunnen er at de biologiske legemidlene består av store og komplekse proteiner. De gjennomgår en produksjonsprosess med store variasjonsmuligheter og proteinene er immunogene (de stimulerer immunsystemet).
- Selv små modifikasjoner i produksjonsprosessen kan endre legemiddelets biologiske funksjon og dermed endre sikkerhets- og effektivitetsprofilen.
- Et biotilsvarende legemiddel er et bioterapeutisk produkt, som er lignende i forhold til kvalitet, sikkerhet og effektivitet som et allerede lisensiert bioterapeutisk produkt.
