Arbeidsfokus hindrer ny særfradragsordning for sykdomsutgifter
Regjeringen opprettholder den nåværende særfradragsordningen for store sykdomsutgifter de to neste årene. Ny ordning som inkluderer alle vil ikke komme, fordi det ikke er med på å stimulere til at flere funksjonshemmede og trygdede kommer inn i arbeidslivet.
Særfradraget for store sykdomsutgifter er opphevet fra og med inntektsåret 2012. Som overgangsregel innvilges likevel fradraget for personer som fikk det i inntektsårene 2010 og 2011. Det er dermed bare en liten gruppe som får muligheten til å føre opp fradraget på Skattemeldingen for 2017.
I utgangspunktet ble ordningen evaluert for å finne mer hensiktsmessige måter å kompensere for utgiftene på, men etter flere år med utredning ble det bråstopp.
LES OGSÅ: Skrinlegger ny særfradragsordning
Arbeidsbetinget fradrag
På begynnelsen av 2017 forklarte statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet til Spondylitten hvorfor de fortsetter med denne forskjellsbehandlingen, og hvorfor det ikke kommer en ny særfradragsordning som inkluderer alle.
– Utredningen av et nytt fradrag for å få flere funksjonshemmede og trygdede ut i arbeid har vist at et slikt fradrag vil medføre betydelige administrative kostnader og vil være lite treffsikkert. Vi vurderer derfor heller omlegging av fradragsstrukturen og et nytt permanent arbeidsbetinget fradrag som skal gi insentiver til å komme i jobb. Vi beholder likevel særfradraget for store sykdomsutgifter slik det er, for å gi økonomisk forutsigbarhet for de som er inne i ordningen.
– Uheldige intensiver
Regjeringen har utdypet dette i Stortingsproporsjon 1 (2016–2017) om skatt for budsjettåret 2017. Der går de vekk fra muligheten om et arbeidsbetinget fradrag.
Et eventuelt fradrag som skal stimulere til at flere funksjonshemmede/trygdede kommer inn i arbeidslivet, måtte hatt kriterier for hvem som skal omfattes av ordningen, det måtte fastsettes konkrete vilkår for hva som menes med økt yrkesdeltakelse, og overgang fra trygd til arbeid måtte defineres. Det måtte avklares om en måtte ha vært helt ute av arbeidslivet for å få fradraget, og det måtte avklares hvor mye og over hvor lang tidsperiode en måtte jobbe for å få fradrag. Det måtte gjøres en løpende vurdering av yrkesdeltakelsen opp mot vilkårene for fradraget. De administrative kostnadene ved et slikt fradrag ville blitt høye.
Videre står det:
Et tidsbegrenset fradrag vil dessuten kunne gi uheldige arbeidsinsentiver når skattytere ikke lenger er berettiget til fradraget. Det er også uheldig at man kan oppnå en særskilt skattefordel kun ved å være trygdet en stund. Den største hindringen for økt yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede er mulighetene til å få hel- og deltidsjobber som er tilrettelagt for denne gruppen.
Generelt er det et skattefaglig mål å unngå særordninger som kompliserer skattesystemet. Skattesystemet er i utgangspunktet lite egnet til å yte målrettet støtte til spesielle grupper. Tilskudd til spesielle grupper bør ytes som direkte støtte gjennom tilskuddsordninger, og ikke gjennom skattesystemet. Departementet vil på denne bakgrunn ikke utrede en ny særskilt fradragsordning nærmere. Det vil etter departementets syn være mer målrettet å prioritere generelle endringer i fradragsstrukturen som gjør det mer lønnsomt å arbeide framfor å være trygdet.
I Stortingsproporsjon 1 for budsjettåret 2018 står det at man viderefører ordningen med reglene fra 2017, så det ventes ikke at den nåværende ordningen fjernes med det første.
LES OGSÅ: Flere kunne fått frikort raskere
Merutgift
Posten som skal fylles ut i Skattemeldingen heter 3.5.4 Særfradrag – store sykdomsutgifter. Utgiftene skal være en merutgift knyttet til sykdommen/svakheten, som for eksempel medisiner, medisinske hjelpemidler, fysioterapi, legeutgifter etc.
Det er veldig viktig at det man krever fradrag for er merutgifter man har hatt som følge av sykdommen. Det gis ikke fradrag for utgifter man også ville hatt som frisk. Et eksempel kan være spesialsko, hvis man for eksempel må kjøpe dyre sko hos ortoped. Da kan man ikke trekke fra hele beløpet, men kun trekke fra differansen på hva de dyre skoene og hva de «vanlige» skoene ville ha kostet.
Om du har behov for spesielle kjøkkenredskaper på grunn av sykdommen, fører du opp hvor mye mer det vil koste deg ekstra å kjøpe disse framfor å kjøpe vanlige kniver og ostehøvler. Vær oppmerksom på at dersom du har fått stønad på 2000 kroner til småhjelpemidler i inntektsåret, må dette beløpet trekkes fra før du fører opp utgiften til hjelpemidler.
Kostnader til å skifte ut sengetøy kan etter omstendighetene helt eller delvis være en merkostnad på grunn av sykdommen. Det samme gjelder merkostnader ved særlig høyt forbruk av klær, for eksempel på grunn av særlig stor slitasje, når dette er en følge av sykdommen.
Kriterier
Særfradraget for sykdomsutgifter er sjelden fylt ut på forhånd, da utgiftene man har kan variere fra år til år. Vær oppmerksom på at reglene om særfradrag for uførhet er opphevet fra inntektsåret 2015. Det er gitt overgangsregler for en begrenset gruppe skattytere, som skjer automatisk for de det gjelder.
I tillegg til begrensningen om tidligere inkludering i ordningen gjelder posten for sykdomsfradraget de som:
- selv har, eller forsørger, person med varig sykdom eller svakhet, hvor sykdommen/svakheten har påført kostnader med mer enn 9180 kroner. Det er verdt å merke seg at vilkårene om særfradrag etter overgangsreglene er oppfylt selv om særfradraget tidligere har vært tilordnet forsørger og vedkommende senere blir selvforsørget.
- har hatt kostnader med ombygging eller tilpasning av bolig på grunn av varig sykdom eller svakhet godkjent før 2012, og samtidig fått godkjent å fordele fradraget fremover i tid.
- har hatt tilsynskostnader, som du har dekket selv, på grunn av forsørget barns varige sykdom eller svakhet. Fradrag gis uten minimumsgrense og gjelder kun de ekstra tilsynskostnadene som skyldes barnets helsetilstand som ikke inngår i foreldrefradraget i post 3.2.10.
Man får bare fradrag for 67 prosent av kostnadene, men skriver opp hele beløpet, så fikser Skatteetaten utregningen. Er summen av sykdomskostnader på 9180 kroner, vil særfradraget utgjøre 67 prosent av dette, det vil si 6150 kroner.
Dette er ikke et beløp du får igjen på skatten, men inntekten din blir redusert med dette beløpet, så du slipper å betale skatt av det. Skatten utgjør 28 prosent.
LES OGSÅ: Du kan ha rett på tilleggsstønader
Sannsynliggjøring
Fradrag skal gis hvis det er overveiende sannsynlig at skattyter har hatt den aktuelle merkostnaden. Dette gjelder selv om kostnaden ikke kan dokumenteres med kvittering. Kravet til sannsynliggjøring må vurderes blant annet ut fra hva kostnaden gjelder, størrelsen av kostnadene, hvor lett kostnadene lar seg dokumentere, hvilken forutsetning skattyter har hatt for å ta vare på dokumentasjon og hvilke oppfordringer skattyter har hatt til dette.
Du trenger ikke sende dokumentasjon på utgiftene, men du må kunne legge fram dokumentasjon hvis Skatteetaten spør om det.
Legeerklæring
Siden du allerede har benyttet ordningen, trenger du heller ikke sende inn legeerklæring, men viser til den du har sendt inn tidligere. Om skattekontoret ber om å få en nyere attest fra legen, sender du inn det da. Da kan det lønne seg å få legen til å skrive litt om hva slags behov du har og hva som kan føre til de ekstra utgiftene. Det kan for eksempel være at du trenger ekstra oppvarming av bolig, spesielt skotøy, eller hjelp i hjemmet. Om du skal trekke fra treningsutgifter må legen også ha forskrevet det.
Forhøyet forsikringspremie på grunn av varig sykdom eller svakhet kan være fradragsberettiget, dersom de øvrige vilkårene for rett til særfradrag er oppfylt.
LES OGSÅ: Spar penger ved å sjekke skattekortet
Forskrives av lege
Kostnader til kjøp av preparater fra helsekostforretninger (naturmedisin, kosttilskudd mv.), på grunn av en allerede oppstått varig sykdom eller annen varig svakhet, kan i enkelte tilfeller gi rett til særfradrag, dersom legen har forskrevet det.
– Kostnader til fysisk trening er i utgangspunktet ikke en sykdomskostnad. Det kan likevel gis fradrag for merkostnader begrenset til særskilt tilrettelagt treningsopplegg som følge av sykdommen eller svakheten, hvis dette forskrives av lege, står det i Skatte-ABCen.
Alminnelige kostnader til treningssenter, svømmehall og lignende vil i utgangspunktet ikke gi rett til særfradrag. Trening er imidlertid en viktig del av behandlingen til spondyloartrittpasienter. De må derfor få en presis erklæring fra legen om det spesielle treningsbehovet, som ikke dekkes ved vanlig trening.
Høye strømutgifter
Dersom du har merutgifter til strøm regner Skatteetaten at en normal innetemperatur er på 22 grader. Dersom du må ha det varmere enn normalt på grunn av sykdommen, anses fem prosent for hver grad innetemperaturen øker som en merkostnad. Om du ikke opplyser hvilken temperatur du må ha inne, eller Skatteetaten mener opplysningen er usannsynlig, kan det legges til grunn en temperatur på 25 grader.
Det er bare 65 prosent av strømutgiftene som skal regnes med. Skatteetaten illustrerer beregningen med følgende eksempel:
– Dokumenterte strømutgifter på kr 30 000. 65 prosent av totale strømkostnader blir kr 19 500. Dersom det legges til grunn at skattyter må ha en innetemperatur på 25 grader, altså tre grader varmere enn normalt, vil merkostnaden til oppvarming med strøm utgjøre 15 prosent av beregningsgrunnlaget:
Kr 19 500 x 15/115 = Kr 2543 i merkostnad
Behandlingsutgifter
Det er et krav om at behandlingsutgifter du fører opp skal gjelde behandling foretatt innenfor norsk, offentlig helsevesen. Det gjelder for eksempel fastleger og behandlere som mottar driftstilskudd fra kommunen. Private klinikker kan også motta slikt driftstilskudd, men du må forsikre deg om at de har dette før du fører opp utgifter til behandling der.
Hvis det ikke finnes noe tilsvarende behandling innenfor det offentlige helsevesen, kan man få fradrag om behandlingen er foretatt utenfor det offentlige, men der er det strenge regler. En kiropraktor mottar for eksempel ikke driftstilskudd og vil da være utenfor det offentlige.
Husk at også utgiftene du har hatt for å få frikort tak 1 og 2 også teller med i regnskapet. Du kan bare føre opp kostnaden for utgiftene før frikortene ble innvilget, altså 2205 kroner på frikort tak 2 og 1990 kroner for frikort tak 1 for inntektsåret 2017.
LES OGSÅ: Rehabilitering på egenhånd i utlandet
Helsereise/behandlingsreise
Utgifter til helsereiser er ikke en fradragsberettiget utgift. Definisjon av en helsereise er at man reiser til varmere strøk på grunn av sykdommen, fordi man føler seg bedre i varmen. I enkelte tilfeller gis det i folketrygden bidrag til behandlingssteder i utlandet. I den grad de gjør det, anses behandlingen å være innenfor det offentlige. Reiser man på en slik reise, og har utgifter til behandlingen, er disse utgiftene fradragsberettigede, dersom man ikke har fått de refundert fra HELFO.
Økte kostnader til feriereiser/helsereiser som følge av sykdommen, kan etter omstendighetene anses som merkostnader i denne sammenheng. Dette kan for eksempel gjelde prisdifferanse mellom hotellrom med og uten toalett for funksjonshemmede. Det kan også være aktuelt med ekstrakostnader til ledsager. Selve reisen, flybillett, hotellopphold, matutgifter etc. kan man imidlertid ikke kreve fradrag for.
Mer informasjon om særfradrag for sykdomsutgifter finner du også hos Skatteetaten.
STØTT VÅRT FRIVILLIGE ARBEID – BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN DU OGSÅ!
