Økt risiko for helvetesild med noen medisiner
Bruk av sykdomsmodifiserende medisiner (DMARDs) og biologisk medisin (TNF-hemmere) øker risikoen for helvetesild hos personer med radiografisk aksial spondyloartritt, viser en studie.
Artikkelen ble oppdatert 1. juni 2024 angående vaksinering med en ny ikke-levendebasert vaksine og legemidler der helvetesild er rapportert som bivirkning
Helvetesild er et smertefullt utslett som forårsakes av varicella zoster-viruset, det samme som gir vannkopper. Etter en infeksjon med varicella zoster-viruset trekker viruset seg tilbake og blir værende i nervecellene. Vanligvis ligger virus i nervecellene i mange år uten å skape problemer, fordi immunforsvaret holder dem i sjakk. Hos noen kan viruset spre seg ut langs nerven igjen og gi utslett i huden. Et nedsatt immunforsvar er trolig hovedårsaken til dette.
LES OGSÅ: Sosialantropologisk studie av revmatisk sengepost
Dempet immunforsvar
Herpes zoster-infeksjoner forekommer hyppigere hos personer med underliggende autoimmune sykdommer, antagelig på grunn av behandling som demper immunforsvaret. Man har likevel visst lite om forekomsten av helvetesild blant personer med radiografisk aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom).
Målet med den koreanske studien har derfor vært å undersøke forekomsten av disse plagene hos personer med denne diagnosen, for å avgjøre hvorvidt bruken av DMARDs, som for eksempel metotreksat, og biologisk medisin i form av TNF-hemmere, øker risikoen for å få dette.
LES OGSÅ: Økt risiko for selvskading blant AS- og RA-pasienter
Kvinner og eldre bør prioriteres
I forskningsundersøkelsen ble forekomsten av helvetesild evaluert blant tre grupper; ikke-DMARDs-brukere, DMARDs-brukere og brukere av TNF-hemmere. Resultatene viste at den var signifikant høyere hos DMARDs-brukere og brukere av TNF-hemmere enn hos ikke-DMARDs-brukere. Særlig var dette tilfellet blant kvinner og eldre.
Forskerne mener derfor at kvinner og eldre personer med radiografisk aksial spondyloartritt er målgruppene som bør prioriteres i forhold til helvetesildvaksinasjon.
LES OGSÅ: Reduksjon i leddforandringer med biologisk medisin
Smittefare
Helvetesild kan være svært smertefullt og kan vare i flere uker eller måneder hos noen. Personer som har disse plagene kan ikke smitte andre slik at de får helvetesild, men siden blemmene inneholder vannkoppevirus kan andre få vannkopper hvis de ikke har hatt det før. Personer med nedsatt/svekket immunforsvar kan bli syke og bør derfor unngå kontakt med de som har helvetesild. Viruset finnes i blemmene. God håndhygiene er viktig slik at du ikke smitter andre etter å ha berørt utslettet, skriver apotek1.no.
Vær oppmerksom
Dersom du får helvetesild i ansiktsregionen må du kontakte legen snarest, på grunn av fare for påvirkning av synet.
Starter utslettet i øret kan det føre til lammelser i ansiktet. Dette trenger derfor behandling raskt.
Flere har tatt kontakt med Spondylitten og fortalt at de ikke har blitt tatt på alvor av helsepersonell når de har tatt kontakt på grunn av slike utslett, fordi helvetesild er noe som oftest rammer eldre personer. Vær derfor tydelig om at du bruker immundempende behandling når du tar kontakt, og opplys om at det derfor er en risikofaktor for å aktivere viruset også i ung alder.
Vaksinering
Det er mulig å forebygge utbrudd av helvetesild, da det nå finnes to vaksiner mot viruset i Norge. Den ene har vært tilgjengelig i mange år, men er en levendebasert vaksine. Derfor kan den ikke benyttes om man benytter immundempende behandling. I 2022 ble en ny vaksine tilgjengelig, som er en inaktiv vaksine. Den kan gis til de over 50 år, samt de som er over 18 år med nedsatt immunforsvar, skriver Folkehelseinstituttet.
Helvetesild som bivirkning
Flere biologiske legemidler har herpes zoster oppført om vanlig bivirkning. Det gjelder blant annet TNFalfa-hemmere med virkestoffet adalimumab (originalt preparat Humira) virkestoffet Infliksimab (originalt preparat Remicade) og virkestoffet Certolizumab pegol (Cimzia).
Herpes zoster står også oppført som vanlig bivirkning ved bruk av virkestoffet vedolizumab (Entyvio), som er en tarmselektiv integrinhemmer til behandling av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.
Flere av de nye JAK-hemmerne har også inkludert herpes zoster i listen over kjente bivirkninger, som de med virkestoffet filgotinib (Jyselca), upadacitinib (Rinvoq) og tofacitinib (Xeljans). NSAID-medikamenter med virkestoffet celekoksib (Celebra) har også denne potensielle bivirkningen nevnt. Det samme har det immundempende legemiddelet metotreksat.
FÅ MER KUNNSKAP MED MEDLEMSBLADET SPONDYLITTEN!
SYMPTOMER PÅ HELVETESILD
- Vanlige symptomer er utslett, kløe og brennende smerter. Så mange som 10-30 prosent av befolkningen vil få helvetesild i løpet av livet, og hyppigheten øker med alderen. Alle som har midlertidig eller varig nedsatt immunforsvar er også ekstra utsatt for å få helvetesild.
- Som oftest er det bare et begrenset område som rammes, for eksempel rundt livet, på brystkassen eller i ansiktet. I nesten alle tilfeller er det bare den ene halvsiden av kroppen som rammes.
- Helvetesild starter gjerne med en generell sykdomsfølelse i kroppen (f.eks. hodepine, lysskyhet, osv.), før man så begynner å kjenne kløe, prikking, svie og smerter fra et avgrenset hudområde. Etter 3-6 dager utvikler det seg blemmer i det smertefulle området. Blemmene kan bli betente og sprekker gjerne før de tørker inn.
- Vanligvis er symptomene på sitt verste i løpet av den første uken. Så ser man en gradvis tilbakegang i løpet av 2-3 uker. Enkelte (cirka 10%) kan ha nervesmerter i måneder og år etter at de ble smittet. Dette kalles postherpetisk nevralgi, og risikoen for å få dette øker med alderen. Man får sjelden sykdommen mer enn en gang i livet.
