Behandlingseffekt på leddødeleggelser tar tid
To analyser fra den tyske GESPIC-databasen avdekker at man minst må ha behandling med TNFalfa-hemmere i fire år, før man kan se reduksjon av ny beindannelse hos pasienter med aksial spondyloartritt.
Mange studier er gjort på biologisk behandling, og det har blitt avdekket at den typen medisiner bidrar til å redusere leddødeleggelsene hos pasientene. I en pressemelding under EULAR-konferansen i 2021 kom det imidlertid fram at det er svært viktig å starte så tidlig som mulig med behandlingen. Det kan nemlig ta lang tid før man ser en slik reduksjon.
Forskerne forklarer at observasjonsstudier har vist at det er lav, men fortsatt påvisbar, progresjon av radiografisk sakroiliitt hos pasienter på biologisk medisin i kategorien TNFalfa-hemmere. Dette vil kunne påvirke funksjonen hos axSpA-pasientene.
LES OGSÅ: Når bekhterevryggen stivner
IS-ledd
Sakroiliitt er betennelse i iliosakralleddene (IS-ledd), som sitter på hver side av bekkenet. Betennelsen fører til smerter og leddforandringer, som beindannelse eller slitasje, men det tar tid før dette blir synlig på vanlige røntgenbilder. Likevel er dette en av de viktigste kriteriene for å få diagnose innenfor feltet aksial spondyloartritt (axSpA) og få starte med behandling.
– Nyere data viser at TNFalfa-hemmere kan redusere progresjonen av leddforandringer i ryggen, om behandlingen startes tidlig og tas over lengre tid. Spørsmålet om medisinen også har en slik effekt på radiografisk progresjon i IS-ledd har imidlertid vært uklart, forklarer forskerne i sitt abstrakt.
Forsinket progresjonen
Dr. Murat Torgutalp og kollegaer fra Charité University Hospital i Berlin har derfor undersøkt sammenhengen mellom slik betennelse sett på røntgen og behandling med denne typen medisiner hos de som er tidlig i axSpA-forløpet. Han presenterte resultatene i et foredrag under den digitale EULAR-kongressen.
Funnene er basert på to sett røntgenbilder fra 166 pasienter, som hadde diagnosen ikke-radiografisk axSpA og 135 pasienter som hadde diagnosen radiografisk axSpA. To radiologer med god erfaring vurderte røntgenbildene. Hvis begge mente at et bilde viste sakroiliitt ble pasienten klassifisert som å ha den radiografiske varianten av axSpA.
Da fant de at denne typen betennelsesdempende medisiner forsinket den radiografiske progresjonen av sakroiliitt i IS-leddene hos axSpA-pasientene.
– TNFalfa-hemmere virker imidlertid sent. Du kan ikke forvente å se effekten på leddene det første året du behandler, uttaler Dr. Torgutalp til EULAR sitt interne nyhetsmagasin.
Tydelig effekt etter fire år
Forskerne så også på sammenhengen mellom tidligere og nåværende bruk av TNFalfa-hemmere, og om det var endring i hvor store betennelsesforandringer som ble avdekket i løpet av to års medisinering.
Professor Denis Poddubnyy, leder for revmatologisk avdeling ved det samme sykehuset, holdt også foredrag om analysene de har gjort. Der konkluderte han med at denne typen behandling reduserte progresjon av radiografisk sakroiliitt hos deltagerne. Effekten ble spesielt tydelig 2-4 år etter behandlingsstart.
– Det er behov for minst fire år med observasjoner før man kan se noen effekt på ny beindannelse ved slik betennelsesdempende behandling hos axSpA-pasientene. Dette kan være relatert til den langvarige prosessen med beinreparasjon, som skjer mens betennelsen reduseres, før det dannes nytt bein, sa han under sitt foredrag.
Ulik skade i ulike ledd
– Alle har tidligere fokusert på ryggraden, med tanke på at ryggradsendringer er funksjonelt mer relevante enn endringer i IS-leddene. Hos de fleste pasientene forekommer det imidlertid strukturell skade i IS-leddene før det oppstår forandringer i ryggraden, og symptomene kan vare i mange år før en riktig diagnose settes. Strukturell skade i ryggraden er annerledes enn i IS-leddene. I ryggraden kan det bli til ny beindannelse, mens i IS-leddene kan bein bli helt nedslitt, uttaler professor Poddubnyy til nyhetsmagasinet.
Han forklarer at de tolker de nye resultatene til at betennelsen forsvinner i løpet av de første to årene, før reparasjon av leddene settes i gang.
– Det kan være en reparasjonsprosess, eller kanskje en prosess med ny beindannelse, men hvis vi fortsetter å ha kontroll på betennelsen i mer enn to år ser vi effekt på strukturelle skader, og kan kontrollere utviklingen av dem. Tidlig behandling er viktig, før omfattende strukturelle skader oppstår. Da er også sjansene for å oppnå remisjon aller størst, sier professor Poddubnyy.
LES OGSÅ: Den uakseptable diagnoseforsinkelsen
Stort datamateriale
Dette har de tyske forskerne kommet fram til etter å ha vurdert røntgenbilder av 301 pasienter. De med ikke-radiografisk axSpA hadde hatt symptomer i minst fem år. De med radiografisk axSpA hadde hatt symptomer i minst ti år. Røntgenbilder ble tatt ved studieoppstart og hvert annet år over en tiårsperiode.
Ved studiens oppstart var det 3 prosent som sto på slik biologisk behandling, samt at 29 prosent ble behandlet med minst én TNFalfa-hemmer i løpet av oppfølgingsperioden.
Datamaterialet fra tyske GESPIC gir et godt grunnlag for å undersøke effekten TNFalfa-hemmere har på radiografisk progresjon hos pasienter med axSpA. Registeret ble etablert i år 2000, to år etter at den første TNFalfa-hemmeren, infliximab (Remicade), ble godkjent i USA og ett år før medisinen ble godkjent i Europa. Datamaterialet derfra har derfor vært en uvurderlig ressurs for forskere som har kunnet følge pasientene gjennom mange år.
Denne artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 3-21. Det er kun noen av artiklene fra medlemsbladet som legges ut åpent på nett.
