Felix lever av å banke andre og få juling
Felix Baldauf (27) fikk høsten 2021 konstatert at han hadde ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom). I to artikler skal Spondylitten følge bryteprofilen, hvor han forteller om veien til diagnose, opp- og nedturer, og livet videre som toppidrettsutøver med en muskel- og skjelettsykdom.
Felix er hovedpersonen i det nye kunstneriske prosjektet til Spondyloartrittforbundet Norge, som heter Livet med kronisk sykdom – Hva nå? Sammen skal vi bryte ned fordommer og vise at man kan leve et godt liv og følge drømmer, selv om man får en spondyloartrittdiagnose.
Den anerkjente fotografen Morten Krogvold og filmselskapet Consilio har fanget Felix i ulike filmformater, der han står fram som en av de som lever med ankyloserende spondylitt (AS). I tillegg forteller han i medlemsbladet vårt åpent om sin jakt på en forklaring på alle smerter og plager, og livet med en endelig diagnose på plass.
Spondylolyse og prolaps
Det tok over ti år før Felix fikk en forklaring på hva som gjorde at kroppen hans ofte var mer stiv og vond enn de andre han trente bryting med.
– Jeg har alltid slitt med ryggen, i hvert fall siden jeg var rundt 15 år. Men så har jeg alltid drevet med bryting, og mine plager har blitt forklart som mange andre ting, som prolaps, for eksempel. Selv lurte jeg ofte på om det kunne være noe annet som var galt, siden jeg hadde så vondt, sier han til Spondylitten.
Det ble blant annet funnet ut at han hadde spondylolyse. Det er en sprekk eller et brudd i ryggvirvelens bue. Det er en vanlig årsak til nedre ryggsmerter hos unge idrettsutøvere. Man skiller mellom flere former, alt etter hvor på virvelbuen defekten befinner seg. Spondylolyse skyldes som regel brudd på grunn av overbelastning, også kalt stressfraktur. Andre årsaker til slike tretthetsbrudd kan blant annet være akutt skade og betennelse. Spondylolyse må ikke forveksles med spondylose, som er slitasjeforandringer man får ved artrose.
Basert på svarene som kom etter de mange undersøkelsene ble det satt i gang ulike tiltak. Han måtte for eksempel unngå trening i tre til fire måneder, så stressfrakturen skulle gro. Da ble det bare noen gåturer for å holde seg litt i bevegelighet.
– Periodevis hjalp det å gjøre det jeg fikk beskjed om, for da belastet jeg det ikke så mye, men det ble liksom aldri fikset helt. Smertene og plagene mine ble skjøvet over på spondylolysen, men det var liksom så mye annet som ikke stemte, forteller han.
Mange utredninger
I motsetning til veldig mange andre som plages med langvarige ryggsmerter har Felix vært utredet utallige ganger. Som toppidrettsutøver fanges skader og plager fort opp, og det legges inn ressurser for å finne svar og fikse det.
– Jeg har tatt MR veldig ofte – sikkert tre-fire ganger i året de siste årene. Jeg slet jo med så mye forskjellig, og så mange vondter. Det var ikke akkurat flaut, men mer et ork å holde på med. Jeg krabbet inn til fysioterapeuten på Olympiatoppen en gang i måneden, fordi jeg hadde så vondt. Som oftest ble jeg sendt ut med de samme tiltakene, men det ble jo aldri bra, forteller han.
Beskjeden var at han skulle justere på treningen, ikke gjøre ting som gjorde vondt. Men etterhvert var han jo så dårlig at alt gjorde vondt. Dermed ble det heller ingen trening, noe som gjorde ting enda verre.
LES OGSÅ: Sammen er vi sterkere
Brytingen fikk skylden
Som toppidrettsutøver i verdens tøffeste idrett kan det være vanskelig å fange opp at smerter og plager skyldes andre ting enn trening og «vanlige» skader.
– Jeg hadde blant annet plager fra korsrygg, nakke og skuldre, men det er vanskelig å skille på hva som er vondt på grunn av brytingen og hva som skyldes andre ting, når kroppen får juling hver dag, forklarer han.
I hovedsak er det korsryggen og hoftene han har slitt mest med. Både Felix og teamet rundt ham har i mange år lagt skylden på brytingen.
– Mange av plagene mine kan jo skyldes idretten, men ryggproblematikken har vært noe helt annet. Derfor har jeg hele tiden tenkt at det må komme av noe annet, men ikke skjønt hvorfor man ikke finner noe galt gjennom så mange utredninger. Det kan ikke være det samme hele tiden, liksom. Jeg ble utrolig frustrert, for jeg klarte ikke å se for meg at det de kom fram til var greia, siden det var så vondt, sier han.
På en måte er han litt bitter for at det tok så lang tid å finne svaret, men samtidig vet han at det kunne vært mye verre. De kunne jo aldri ha funnet ut av det, og bare skyldt på idrettsskader.
Lite forståelse
Felix Baldauf slo igjennom da han ble europamester for U21 i 2014, og tok VM-bronse for U21 samme år. Som senior slo han til med EM-gull i 2017, og han ble spådd en fantastisk karriere. For mange er han også kjent fra både TV2-serien Bloggerne, samt NRK sin dokumentarserie Med hodet i klemme. NRK-serien fulgte Felix og de norske bryterne gjennom flere opp- og nedturer. En av de tingene som utmerket seg i forhold til Felix var disputtene han hadde med landslagstrener Fritz Aanes. Han viste liten forståelse for Felix sine plager. I serien uttaler han:
– Jeg må vel si, med handa på hjertet, at han er den utøveren jeg har hatt i alle mine år som trener som jeg blir mest frustrert over å være trener for. Det virker noen ganger som om han bestemmer seg når han står opp om morgenen om han skal være bra eller ikke. Mange ganger kan han være i kjempeform. Så er det noe som skjer på morgenen, eller han bestemmer seg for at det her gidder han ikke. Da fungerer han ikke. Andre ganger er det sånn at han knapt er i form, men da kan han slå alle i verden.
Felix innrømmer at det var mye irritasjon, uenighet og dårlig stemning da han ikke hadde svar på hva som gjorde at kroppen sviktet ham. Selv om han visste at de var på samme side og hadde samme mål, var det tungt å møte så lite forståelse fra landslagstreneren. Han slet med det menneskelige i situasjonen, for han følte det ikke fantes noe empati.
– Av og til trenger jeg jo bare litt kjærlighet i stedet for «tough love», sa Felix i serien.
LES OGSÅ: Mat og ernæring er mosaikkbiter som må passe
Uforsvarlig
Aanes selv sa også i serien at det er en hårfin balansegang mellom de to, siden de er så forskjellige som personer. Han innrømmet at hans nordnorske språk kanskje ikke er så pedagogisk, men at han ga utøverne fakta. Han beskrev seg selv som en brautende nordlending, i motsetning til Felix som er en følsom person. Det å finne en god balanse var derfor krevende.
Mange som er i utredningsfasen for denne typen diagnoser vil nok kjenne seg igjen i at man kan møte mistro, fordommer og diskriminering når formen er så variabel. De blir ikke trodd, for det virker jo veldig merkelig at ting kan svinge sånn, og endre seg på kort tid.
– Landslagstrenerens manglende empati og forståelse var årsaken til at det eksploderte så mye mellom oss i den perioden. Jeg er alltid den som har jobbet hardest og gjort mest, men det siste året ble jeg så dårlig i ryggen at jeg ikke klarte å gjøre det som var forventet av meg. Da måtte jeg tilpasse ting veldig, men selv om jeg tilpasset meg hadde jeg jo fortsatt vondt. Det var egentlig uforsvarlig at jeg drev med toppidrett det siste året før jeg fikk diagnose og behandling, innrømmer Felix i dag.
– Smerte gjør deg bedre
Miljøet han er en del av gjorde det også vanskelig å ta hensyn når kroppen ikke fungerte som den burde. I NRK-serien kommer det tydelig fram at smerte er en del av hverdagen for bryterne. Og det skal ikke klages. Lagkamerat Stig-André Berge, som har mange suksessfylte år på brytematta, satte i TV-serien ord på mentaliteten som ble forventet av brytergutta:
– Har dere vondt i en arm, teip den på ryggen. Så blir den ikke mer skada. Desto mer man tør å ha det vondt, desto bedre blir man – på sikt, sa han.
Landslagstreneren fulgte opp og sa at det var en mentalitet i gruppa når det gjaldt smerte som måtte endres, og at dette ikke var en skolefritidsordning.
– Jeg har aldri møtt noen forståelse for smertene mine. Etterhvert ble det antatt at jeg faket skadene, fordi det var så mye hele tiden. Derfor var det ekstra digg å få diagnosen, for da fikk jeg endelig forståelse for det, sier Felix.
LES OGSÅ: Slik unngår du avslag på søknad om rehabilitering
Fra hånd til munn
Opprinnelig er han fra Tyskland, men han flyttet til Norge da han var 9 år. Etter det vokste han opp i Kristiansund. De ni siste årene har han bodd i Oslo – og trent for å bli verdens beste bryter. Felix mener han har vært heldig, som har en klubb som støtter ham og gode sponsorer som tror på ham. TV-serien på NRK har bidratt til at enda flere sponsorer kom på banen, noe som har gitt et stort løft. Det gjør at han kan konsentrere seg fullt om å trene for å bli best mulig, og ikke må ha annen jobb.
– Å jobbe ved siden av hadde ikke fungert. Når man presterer på verdenstoppen får man litt hjelp fra Olympiatoppen, men det kan man ikke leve på. Det er klubben min og sponsorene som gjør det mulig å drive med dette. Det har vært tøft økonomisk noen ganger. Jeg har egentlig aldri hatt noe særlig penger, og vokste opp hos en alenemor. Jeg har hatt det jeg trengte, men aldri mer, så jeg har alltid vært veldig bevisst på det økonomiske. I mange år levde jeg fra hånd til munn, forteller han åpenhjertig.
Viste ikke følelser
I NRK-serien satte han også ord på det å være åpen om hvordan man har det. Han fortalte at han ventet i 24 år før han snakket om hvordan han følte seg. Det å drive med en av de tøffeste idrettene i verden, hvor man lever av å banke andre og få juling, legger liksom ikke forholdene til rette for å snakke om følelser og psykisk helse. Han tenkte at det ikke gikk an å gå rundt og vise følelser, svakhet og tårer.
– Det var jeg fast bestemt på, så jeg nektet meg selv det, hele tiden. Det ble på en måte en kamp for å holde igjen følelsene hver dag. Det var helt grusomt, forteller han.
I tillegg til det tøffe idrettsmiljøet hadde han også en tøff oppvekst på hjemmebane, med en mor som var alkoholiker. Livet lærte ham at han ikke kunne stole på så mange. I serien sier han blant annet:
– Jeg føler alltid at jeg blir stående så jævlig alene. Det er det som har ødelagt meg litt. Jeg har blitt skuffa av folk jeg er glad i. Det er nesten umulig for meg å stole på noen, dessverre.
Revmatologisk utredning
Etter 6-7 år med mye skader, og plager fra muskler og skjelett, fant fysioterapeuten og legen på Olympiatoppen ut at det kunne være hensiktsmessig å henvise Felix til en revmatologisk utredning. Svaret fra Diakonhjemmet sykehus kom ganske raskt høsten 2021. Det var ankyloserende spondylitt, det som før kaltes Bekhterevs sykdom. Så langt han vet er det ingen andre i familien hans som har slik spondyloartrittsykdom. Bestemoren har imidlertid en form for revmatisk sykdom, men den går mer på det muskulære.
Selv om Felix sin historie er unik, er hans vei til diagnose likevel ganske vanlig. Spesielt i tenårene er det veldig vanskelig å stadfeste at det dreier seg om en kronisk inflammatorisk revmatisk sykdom.
Både den som lever med plagene, de rundt og helseapparatet har lett for å finne andre knagger å hekte smerter og plager på. Som toppidrettsutøver hadde jo Felix en åpenbar grunn til at hans kropp skulle varsle om unntakstilstand. Dessuten kan sykdommen svinge veldig, og i perioder kan man være helt symptomfri.
– Sånn hadde jeg det også i starten, hvor det var perioder hvor jeg var helt fin, men til slutt hadde jeg ingen perioder som var fine. Det var bare et helvete hele tiden, forteller han.
Diagnose betyr mye
Når man har levd så mange år med plager man ikke forstår kan en endelig diagnose bety mye. Det gjorde det for Felix også.
– Da revmatologen fant svaret ble jeg bare kjempeletta og glad. Da fikk jeg jo en forklaring på hva som var galt, og at det kanskje var noe man kunne gjøre noe med. Uansett var det i hvert fall et svar. Bare det å vite var en stor lettelse, innrømmer han.
I neste artikkel om Felix forteller han om hvordan livet hans har endret seg etter at han fikk på plass behandling med god effekt. Han snakker også om viktigheten av åpenhet rundt det å leve med denne formen for sykdom, hvordan det kan påvirke den psykiske helsen og hvordan sykdommen har motivert ham.
I tillegg røper han hva han tenker om idrettskarrieren de neste årene, og hva han har planer om å gjøre når han henger brytertrøya tilbake i skapet som brytepensjonist om noen år.
Artikkelen Felix bryter ned fordommer kan du lese ved å klikke her
