Hvordan kan man hjelpe pasienter med fatigue?
Interessen var stor da fagpersoner som jobber med pasienter med revmatisk sykdom fikk muligheten til å delta på en studiedag om fatigue. Fokus var hvordan de best kan hjelpe pasientene som plages med denne utmattelsen.
På seminaret deltok blant annet revmasykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og til og med en revmatolog hadde funnet veien. I tillegg deltok noen pasientorganisasjoner, blant annet Spafo Norge og Spondylitten.
Foredragsholderne var hentet inn fra inn- og utland og skulle dele sin kunnskap om denne, for mange, uhåndgripelige utmattelsen. Sykepleier Hanne Vestaby fra Sørlandet sykehus i Kristiansand var møteleder. Hun jobber ved en revmatologisk poliklinikk og har 30 års erfaring i dette faget. Hun fortalte at begrepet «fatigue» var noe man begynte å bruke på midten av 90-tallet. Før det ble ikke dette fenomenet snakket noe særlig om.
LES OGSÅ: Kronisk utmattelse – Hopp på riktige tankebusser!
Bidrar til sykdomsforståelse
En av de som delte sin erfaring og kunnskap var Anita Larsen Reinhard fra Diakonhjemmet Sykehus. Hun jobber spesielt med fatigue og pasienter med revmatisk sykdom. Fatigue er et vanlig symptom ved revmatisk sykdom og kan være både fysisk og mentalt. Pasientene blir henvist til fatiguesykepleieren om de har vedvarende utmattelse og et eget ønske om kartlegging og tiltak.
– Min oppgave blir å hjelpe til med å danne et bredt bilde av mulige årsakssammenhenger og bidra til hensiktsmessig sykdomsforståelse, forklarte hun.
LES OGSÅ: Alvorlig fatigue rammer mange revmatikere
Kartlegging
De har et tverrfaglig fatigueteam ved sykehuset som består av to fatiguesykepleiere, revmatolog, fysioterapeut, ergoterapeut og klinisk helsepsykolog. De har jevnlige møter.
De fleste pasientene kommer først til fatiguesykepleier, men noen ganger går henvisningen rett til den av profesjonene man ser at er mest hensiktsmessig. Alle pasientene får derfor ikke tilbud om samtale med alle yrkesgruppene.
Fatiguesykepleieren avdekker hva det er behov for i kartleggingssamtalen og henviser eventuelt videre til de ulike profesjonene. Denne samtalen er veldig viktig, for den kan hjelpe pasienten med å få et ordentlig overblikk selv med hva som gir og tar energi og må sette ord på tingene. Samtalen er strukturert og det er en ramme rundt det. De har også laget et eget hefte, som heter Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse.
LES OGSÅ: Tanker – Etter vinternatten
Mye kan påvirke fatigue
I kartleggingssamtalen snakker de med pasienten om alt fra sosiale forhold og økonomi, til sykdomsaktivitet og andre sykdommer/tilleggslidelser. De tar for seg smerter, søvn, kosthold, kondisjon/muskelstyrke, og kartlegger aktivitetsmønstre.
Samtidig kartlegger de psykologiske faktorer, som symptomer på angst og depresjon, snakker om sykdomsforståelse og gjør en vurdering av hva slags tiltak som kan være hensiktsmessig.
– Vi benytter en biopsykososial forståelse for å kartlegge utmattelsen, forklarte hun og viste fram en modell, hvor utmattelsen var representert som en trekant i midten.
Utenfor var det bokser med tre ulike forhold (sosiale, fysiske og psykiske) som kan være med på å skape og opprettholde utmattelsen. Det kan for eksempel være ting som inflammasjon, leddstruktur, lav muskelstyrke, dårlig kondisjon, søvn (for lite/mye), smerte og ernæring. Det kan også være livssituasjonen til pasienten, eller sosiale miljøfaktorer, som familie, venner, bolig, arbeid og skole, eller systemer, tjenester, lover og regler. Andre faktorer kan være kvernetanker, stress, angst, depresjon, uhensiktsmessig sykdomsforståelse, uhensiktsmessig aktivitetsnivå og perfeksjonisme.
– Andre sykehus kan også gjøre denne kartleggingen og bruke den biopsykososiale modellen. Det er ikke noe hokuspokus, vi har bare satt det i system. Sykepleiere fra Haukeland Universitetssykehus fortalte at de også bruker denne modellen når de har pasienter med fatigue.
LES OGSÅ: Nyttig verktøykasse for å bekjempe energityver
Nøkkelen er aktivitet
Reinhard hadde gode råd til seminardeltagerne om hvordan man kan møte pasienter i en slik situasjon.
– Det er viktig å gi pasienten kredit for det de allerede har gjort for å bli bedre, sa hun, vel vitende om at de fleste har forsøkt mye for å bli kvitt den altoppslukende utmattelsen.
Det er viktig for pasienter å finne den gylne middelvei, ikke for mye eller for lite aktivitet. Fokuset bør ligge på lystbetonte aktiviteter, og man må kartlegge aktivitetsutfordringer og bevisstgjøre aktivitetsmønstre.
– Hos fysioterapeuten kartlegges fysisk styrke og funksjon, og man ser på treningserfaring, slik at man blir klar over muligheter og begrensninger. Målet er å øke fysisk aktivitet og kondisjon. Forskning viser at det å bli svett og andpusten er gunstig for å redusere fatiguen, sa hun.
Hos psykologen er det individuelt tiltak basert på kognitiv terapi og det tilbys mestringskurs i fatigue, som består av veiledet selvhjelp. Mer informasjon om dette ligger på nettsiden Kognitiv.no, om man vil se på dette selv.
Sosionomen kan gi informasjon, råd, veiledning, samt praktisk bistand og bistå når det gjelder NAV og kontaktformidling med aktuelle hjelpeapparat etc. Sykehuset tilbyr også kurs i Livsstyrketrening, har søvnkurs og har en rehabiliteringskoordinator, som har oversikt over de ulike rehabiliteringsstedene som finnes.
Artikkelen sto på trykk i Spondylitten 1-18 som en del av en artikkelserie. De andre artiklene fra serien finner du her. Studiedagen om fatigue ble arrangert av legemiddelfirmaet Novartis for norsk helsepersonell og Spondylittens redaksjon var invitert med.
