Bassengsaken er trenert i åtte år
Det er fortsatt ingen lys i tunellen når det gjelder å skaffe til veie varmtvannsbasseng i Oslo. Til tross for bystyrevedtak fra både 2008 og 2013 om at dette tilbudet skulle opprettes, har kommunen ingenting å tilby revmatikerne.
Spondylitten har forsøkt å få byråd for eldre, helse og sosiale forhold, Inga Marte Thorkildsen (SV), til å svare på spørsmål, men har stanget hodet i veggen i mange uker.
Denne uka kom det imidlertid telefon fra byrådsavdelingens kommunikasjonsansvarlig, som beklaget, og lurte på om det var greit at vi fikk tilsendt svarene på spørsmålene som NRK Østlandssendingen hadde stilt.
Vi tok det jo for gitt at spørsmålene var noenlunde sammenfallende med våre, og takket ja. Noen av tingene vi spør om er naturlig nok ganske like, men våre viktigste spørsmål har ingen andre stilt i denne saken. To bystyrevedtak er ikke fulgt opp og gjennomført, men det står det ikke et ord om i svarene vi fikk tilsendt.
LES OGSÅ: Bassengbehandling gir indre smerte og tretthet
Hvorfor?
I 2008 gjorde Oslo bystyre et vedtak om at et av oslobadene skulle legges til rette for varmtvann og ta hensyn til revmatikerne. Vedtaket er fra budsjettforhandlingene i desember det året. Forslaget hadde bakgrunn i initiativ fra SV og Ap i bystyrets helse- og sosialkomité. Finanskomiteen samlet seg også bak forslaget, som ble enstemmig vedtatt.
«Byrådet bes ta kontakt med Kultur- og idrettsetaten og sikre at minst ett av badene i Oslo oppgraderes til pluss 34 grader, slik at revmatikerne i Oslo er sikret et bedre behandlings- og opptreningstilbud», står det i vedtaket.
Vi stilte derfor disse spørsmålene til byrådslederen på e-post, siden vi ikke fikk snakke med henne:
– Hvorfor har ikke dette vedtaket blitt gjennomført som planlagt?
– Og hvorfor har det i alle disse årene ikke blitt satt av penger til å gjennomføre det?
LES OGSÅ: Rehabilitering i Norge ga god effekt
Ikke svar
De siste månedene har byrådsavdelingen jobbet på spreng for å kartlegge alle mulige steder for varmtvannsbasseng i Oslo kommune. Undertegnede jobbet i mange år som journalist i Lokalavisene i Oslo. I intervjuer fortalte byrådsavdelingen i 2008 og 2009 at kartleggingen av potensielle steder var i gang.
Nåværende byrådsleder Thorkildsen sier til Aftenposten at dette kartleggingsarbeidet er noe som tar tid. Dette burde imidlertid ikke ta tid, når det ble gjort for få år siden. Så vi spurte også om hvorfor de må bruke tid på dette nok en gang. Det får vi ikke svar på.
Rehabiliteringsansvar
Kommunene fikk ansvaret for rehabiliteringen fra spesialisthelsetjenesten i 2010, men Oslo kommune har ikke gjort noen ting for å skaffe et egnet rehabiliteringstilbud, til tross for at både Radiumhospitalet og Rikshospitalet la ned sine basseng i denne perioden. Det har heller ikke, så vidt Spondylitten vet, kommet på plass andre rehabiliteringstilbud for denne gruppen.
– Hva har blitt gjort for å sikre rehabilitering til alle de med muskel- og skjelettlidelser? spurte vi i e-posten.
Heller ikke det får vi svar på.
Oslo er imidlertid ikke den eneste kommunene som ikke har lagt til rette for denne typen hverdagsrehabilitering. Også i Asker og Bærum kommune legger Martina Hansens Hospital trolig ned bassenget, også de med et første varsel om stenging på grunn av reparasjon av anlegget.
Rundt om i landet er allerede flere varmtvannsbasseng tømt for vann, og revmatikerne har mistet dette viktige rehabiliteringstilbudet.
Nytt vedtak ble trenert
Allerede i 2013, da Rikshospitalet endret definisjonen av tilbudet i varmtvannsbassenget fra å være et behandlingstilbud til et treningstilbud, stilte Spondylitten spørsmål om mangelen på terapibasseng med 34 grader.
– Når alle disse behandlingstilbudene i varmtvann forsvinner i Oslo, hvor skal revmatikerne få behandlingen sin da? Man mister et viktig behandlingstilbud for revmatikere på grunn av dette. Kan noe gjøres for å erstatte det? spurte vi den gangen.
Da het det byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, og de svarte:
– Oslo kommune er kjent med at sykehusene vurderer bruken av bassengene som de selv eier og driver. Hvorvidt dette vil medføre at et behandlingstilbud forsvinner er det sykehusene som må uttale seg om. Det er for øvrig kommunale bassenger i Oslo med økt vanntemperatur. Oslo bystyre vedtok i møtet 25.09.2013 sak 291 følgende:
- Byrådet bes legge frem en sak om hvordan tilbudet om varmtvannsbasseng kan utvides slik at flere i Oslo kan benytte seg av tilbudet.
- Byrådet bes sørge for at det er minst ett varmtvannsbasseng åpent året rundt.
- Byrådet bes i saken om bad og svømmehaller vurdere omfanget av tilbudet med varmtvannsbasseng og hvordan et slikt tilbud bør gjøres tilgjengelig hele året
De svarte ikke på spørsmål om hvorfor de ikke tok ansvaret med å finne nye tilbud, når det var tre år siden de selv ble rehabiliteringsansvarlig.
LES OGSÅ: Trening i varmtvann bør bli tøffere
Ikke egnet
Det er ett stort bad i Oslo som har jevn temperatur på 32 grader, og det er Bøler Bad. Det er ikke varmt nok for denne gruppen pasienter. I tillegg er også kapasiteten sprengt, og det er samkjøring med publikumsbad, trening fra svømmeklubb, babysvømming, og skolene. Det vil være umulig å trene der i gruppe, for man vil ikke klare å høre treneren, om det skal være samkjøring med publikumsbad.
Allerede i 2008 var Oslo kommune klar på at dette badet ikke ville egne seg til et terapibasseng.
– Vi har en utfordring i denne saken, fordi man må variere temperaturen i bassenget, slik at hele byens befolkning skal nytte godt av tilbudet – ikke bare revmatikerne. 34 grader er for eksempel altfor varmt for dem som skal svømme eller drive med idrett, sa kommunen den gangen.
De la til at det også er en økonomisk side ved denne saken, for å varme opp et bad til 34 grader krever mer energi. Dagens byrådsavdeling har etter nok en gjennomgang sett den samme utfordringen:
– Det er betydelige utfordringer knyttet til å heve temperaturen både av teknisk karakter og fordi det tar tid å senke å heve temperatur. De aller fleste brukergrupper vil ikke kunne benytte bad med så høy temperatur, fordi det fort blir for varmt ved mange aktiviteter. Bøler bad er derfor ikke aktuelt, står det i svaret Spondylitten fikk denne uken.
LES OGSÅ: Aktivitets- og opplevelsestur til Kroatia
– Det koster penger
Da Lokalavisene i Oslo skrev om bassengsaken i 2008, var daværende byråd, Anette Wiig Bryn (FrP) klar på hvorfor bystyrevedtaket ikke var blitt gjennomført.
– Problemet i denne saken er at det koster penger, og med vedtaket fra bystyret fulgte det ikke med det, sa byråden for næring og idrett. Hun forklarte at Idrettsetaten følger opp alle vedtakene som bystyret gjør, og etaten vurderer hvilket bad dette skal gjelde.
– Men vi kan ikke gjøre noe med dette før vi har penger til det. Det ville være uforsvarlig. Vår første mulighet til å få gjennomført dette er via budsjettet for 2009, sa hun.
– Handlingsløst
Pengene glimret med sitt fravær i 2009 også.
– De gamle romerne skjønte allerede for to tusen år siden godt hva varme bad betyr for forebyggende helse. Og det var jo nettopp ut fra en slik er erkjennelse et enstemmig bystyre fastslo at et av oslobadene skulle oppgraderes til 34 grader, sa Ivar Johansen (SV) året etter.
Johansen fortalte at byrådet fikk beskjed fra bystyret om å sette i gang vedtaket så snart som mulig.
– Da det er ganske handlingsløst av byrådet å sitte å ruge på denne saken i et helt år. For særlig revmatikere vil dette kunne være et tiltak som kan bidra til at de kan holde seg lenger i arbeidslivet, i stedet for å havne på uførepensjon. I tillegg til å høyne den enkeltes livskvalitet er jo derfor dette også samfunnsøkonomisk svært lønnsomt, sa han.
Syv år senere har det fortsatt ikke skjedd noen ting, men dagens byråd vil altså ikke svare på hvorfor de ikke har effektuert bystyrevedtaket, og hvorfor de nok en gang må bruke tid og økonomiske ressurser på å kartlegge bassengene i byen.
LES OGSÅ: Spondyloartritt – anbefalinger for fysioterapi
Ingen løsning
Når det gjelder hvilke bad som blir vurdert fra 2017 svarer dagens byrådsavdeling at Oslo kommune har gjennomgått alle aktuelle bad, både på skoler og i etatene. Det er både kapasitetsmessige og tekniske utfordringer knyttet til dette, og de har fremdeles ikke funnet et egent bad.
De kan ikke love at de har funnet en løsning innen bassenget på Diakonhjemmet sykehus stenger bassenget i april 2017.
– Det er vanskelig å angi et eksakt tidspunkt. Det er krevende å finne en løsning både av tekniske og kapasitetsmessige årsaker. Men det er et klart mål å kunne finne en løsning før Diakonhjemmet stenger sitt basseng. Vi er for øvrig fortsatt i avklaring når det gjelder basseng i private institusjoner, står det i svarene til Østlandssendingen.
Dialog
Byrådsavdelingen skriver at flere byrådsavdelinger koordinerer arbeidet, for på kort sikt å finne en egnet erstatning for badet som må stenge på Diakonhjemmet sykehus, enten kommunale basseng, eller leie av basseng.
– Oslo kommune har i tillegg tett dialog med Diakonhjemmet sykehus for å finne en løsning. Det arbeides kontinuerlig med saken.
De er ikke kjent med om sykehuset har hatt en dialog med Oslo Universitetssykehus om bruk av bassenget på Radiumhospitalet.
I den aktuelle saken har Diakonhjemmet sykehus sagt at de vil tilstrebe å stille med erfarne instruktører, dersom det kan fremskaffes et egnet basseng.
– På lengre sikt handler det både om å ha tilstrekkelig bassengkapasitet og kvalifiserte instruktører. Kommunen ser for seg at fysioterapeuter med driftsavtale kan rekrutteres dersom det senere blir aktuelt med kommunale instruktører. Det kan for eksempel være fysioterapeuter med kommunal avtale når det gjelder pasienter med rekvisisjon fra lege, står det i e-posten.
BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN FOR 200 KRONER I ÅRET!
- Påsken 2017 stenges Oslos eneste terapibasseng. Diakonhjemmet sykehus har påtatt seg nye oppgaver fra Helse Sør-Øst og trenger plassen til andre oppgaver. Rundt 800 pasienter mister dermed sitt rehabiliteringstilbud.
- Dette sykehuset har to nasjonale oppgaver: Nasjonalt kompetansesenter for revmatologisk rehabilitering og Nasjonalt behandlingssenter for revmatologisk rehabilitering. Sykehuset mener dette ikke er noen betingelse for disse at sykehuset har varmtvannsbasseng.
- Siden finansieringen for rehabilitering av pasientene opphørte i 2010 sier sykehusledelsen ved Diakonhjemmet at de har brukt 20 millioner kroner på driften av bassenget. De opplyser ikke hvor mye av dette som har blitt dekket inn av pasientenes egenbetaling og inntekten de får ved å leie ut bassenget til organisasjoner på kveldstid.
- Oslo kommune har en rekke basseng, men ingen av dem har 34 grader, som denne gruppen pasienter trenger. Kommunen mener imidlertid at de har flere bad med varmt vann.
- Vestkantbadet holder 30 grader.
- Bøler bad på 25 meter holder 32 grader, men drives i sambruk med skole og organisasjoner.
- Romsås bad har 32 grader på fredager, men en del av tiden er det kun adgang for de som er pensjonister eller funksjonshemmede. Spondylitten vet at de ikke regner Bekhterevs sykdom og spondyloartritt som en funksjonshemming, da vi selv ble avvist derfra med den begrunnelsen. Vi slapp kun inn om vi var uføretrygdet på grunn av sykdommen.
- Tøyenbadet har et 12,5 meters basseng som holder 32 grader, som er myntet på barn.
