Betennelse i IS-ledd ses ofte hos de med enteroartritt

29. april 2022 / Enteroartritt, Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Kroniske inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt regnes som en del av spondy­loartrittfamilien når pasienten også har rygg- og ledd­plager. Da kalles diagnosen enteroartritt.

En tyrkisk studie, som ble presentert på EULAR i 2019, evaluerte faktorene man fant hos de med enteroartritt sammenlignet med psoriasisartritt og de med ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom).

Det viste seg at de med enteroartritt ofte hadde radiografisk sacroilliitt, altså betennelse i iliosakralleddene.

Det er leddene mellom bekkenet og korsbeinet. Betennelsen og eventuelle forandringer ble definert ved hjelp av de modifiserte New York-kriteriene, som legger vekt på tradisjonelle røntgenbilder, og ASAS-kriteriene, som avdekker dette ved hjelp av MR.

Jevnt fordelt

Pasientene var plukket ut fra registeret over de som benyttet biologisk behandling, som gikk tilbake til 2005. Det består av 2576 spondyloartrittpasienter, hvor 90 stykker var registrert med enteroartritt. Det vil si 3,5 prosent av pasientene. 71 prosent av disse var registrert med sacroilliitt i henhold til de modifiserte New York-kriteriene.

I enteroartrittgruppen var det noenlunde jevnt fordelt på de to inflammatoriske tarmsykdommene. 34 stykker hadde ulcerøs kolitt og 30 hadde Crohns sykdom. Disse 64 pasientene ble sammenlignet med en kontrollgruppe bestående av 128 med ankyloserende spondylitt (AS) og 96 med psoriasisartritt (PsA).

Data om alder, kjønn, alder ved sykdomsutbrudd, sykdomsvarighet og type inflammatorisk tarmsykdom var faktorer som ble sammenlignet. Det ble også sett på sykdomsaktivitet før man startet med biologisk medisin. Alle benyttet TNFalfa-hemmere, fordelt på fem ulike produkter.

Familie og forbeining

Når det gjaldt enteroartrittpasientene var det ganske jevnt fordelt med tanke på kjønn. 47 prosent var kvinner. Blant de med PsA var det imidlertid 62 prosent som var kvinner og 61 prosent kvinner i gruppen med AS. Når man så på familiehistorie med spondyloartritt fant man det hos om lag 24 prosent av de med enteroartritt, hos cirka 12 prosent av de med AS og hos 33 prosent av de med PsA.

Andre tall som utmerket seg var forekomsten av betennelse i øyet (uveitt). Bare 6 prosent av de med enteroartritt var registrert med denne følgelidelsen, og bare 2 prosent av de med PsA, men 28 prosent av de med AS hadde plager i form av slik øyebetennelse. Blant AS-pasientene fant man forbeininger i ryggraden (syndesmofytt) hos 35 prosent av pasientene, hos de med PsA fant man dette hos 30 prosent, men blant de med enteroartritt fant man slike forbeininger hos nesten 44 prosent.

Positiv prøve på faktoren HLA-B27 ble funnet hos om lag 41 prosent av de med enteroartritt, 60 prosent av de med AS og 39 prosent av de med PsA, men slik prøve ble bare vurdert hos 27 av de med enteroartritt, 52 av de med AS og hos 33 av pasientene med PsA.

Les mer om enteroartrittdiagnosene Crohns sykdom og ulcerøs kolitt

Høyere betennelsesnivå

Forskerne konkluderer med at enteroartritt bare forekommer hos en liten del av alle SpA-pasienter.

–  Vi fant at kjønn, familiehistorie med SpA og forekomsten av uveitt imidlertid var forskjellig fra andre undergrupper med spondyloartritt. Sykdomsaktiviteten var lik som hos andre med spondyloartritt, men spesielt betennelsesnivået (ESR) var høyere hos enteroartrittgruppen, sannsynligvis på grunn av aktiviteten i tarmsykdommen, skriver de.

Forskerne skriver også at betennelse i iliosakralleddene og plager fra ryggraden ser ut til å være hovedårsaken til at pasientene med enteroartritt behandles med biologiske medisiner, ikke forekomsten av betennelse i småledd, som fingre, tær, ankler etc.

FÅ NY KUNNSKAP – BLI MEDLEM AV SPAFO NORGE OG LES SPONDYLITTEN