Dette skjer når du blir sykemeldt
En sykemelding over kortere eller lengre tid kan være nødvendig for å komme til hektene igjen når man har en kronisk sykdom med svingende forløp. Spondylitten har sett nærmere på hva som skjer underveis i en slik prosess.
Om du blir sykemeldt er det en fastlagt tidslinje som skal følges. På nettsidene til NAV finner du hva som forventes av deg i løpet av sykefraværet.
– Arbeidsoppgavene kan gjøres på andre tidspunkter hvis det er behov for det. Hvis du er for syk til å delta i jobb eller aktivitet kan du få unntak fra enkelte av oppgavene, står det der.
Når du har blitt syk
Du bestemmer selv om du vil bruke sykemeldingen legen har skrevet. Kanskje kan du heller bruke egenmelding? Da kan du avbryte sykemeldingen i stedet for å sende den.
I noen tilfeller kan det være godt å få jobbe selv om du er syk. Det kommer an på hva sykdommen din tillater, og hva det er praktisk mulig å få til på arbeidsplassen.
– Føler du deg klar til å begynne å jobbe igjen før sykemeldingen går ut, gjør du bare en avtale med arbeidsgiveren din. Om du ikke har arbeidsgiver kan du ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor for å drøfte hvilke muligheter du har. Arbeidsgiveren din har plikt til å legge til rette for at du kan jobbe helt eller delvis selv om du er syk. Du kan alltid vurdere om du skal bruke gradert sykemelding, opplyser etaten på sine nettsider.
LES OGSÅ: Sykemelding og behandlingsreiser til utlandet
Snakk med arbeidsgiveren din
Når du har vært sykemeldt en stund er det tid for at du og lederen din fyller ut oppfølgingsplanen sammen – med mindre det er åpenbare grunner til å la være. Den skal gjøre det lettere å tenke gjennom:
- Er det noen arbeidsoppgaver jeg kan gjøre selv om jeg er syk?
- Er det noe som kan gjøres for at jeg kan få det til?
Dialogmøte med arbeidsgiver
Etter fire uker er det tid for dialogmøte med arbeidsgiveren din. Da skal du og lederen din diskutere situasjonen nærmere. Hvilke muligheter ser dere framover? Arbeidsgiveren har ansvar for at dere møtes til en samtale før det har gått syv uker. Unntaket er naturligvis hvis du er alvorlig syk, eller du er i en annen situasjon som gjør det vanskelig.
LES OGSÅ: Du kan bli oppsagt mens du er syk
Oppfyller du aktivitetsplikten?
Når det har gått syv uker bør du tenke gjennom om du oppfyller dine plikter. Reglene sier at du har plikt til å være i aktivitet mens du er sykemeldt – hvis det er mulig.
– Hensikten er å unngå at sykefraværet blir unødvendig langt. Ved alvorlig sykdom er det naturligvis unntak. Når du har vært sykemeldt i åtte uker er det NAVs oppgave å vurdere om aktivitetsplikten er oppfylt, står det i tidslinjen på nav.no.
Dialogmøte med NAV
Etter åtte uker er det tid for dialogmøte med NAV. Dit kommer du sammen med arbeidsgiveren, av og til blir også den som har sykemeldt deg invitert. Meningen er å komme fram til noe som kan hjelpe deg videre. Veilederen fra NAV leder møtet og skal være en nøytral deltaker som stiller spørsmål til alle som er til stede.
Du skal fortelle om jobben og situasjonen din; hva som går bra og hva som er vanskelig. Arbeidsgiveren din forteller om arbeidsplassen, hva som er forsøkt og hvilke muligheter som finnes. NAV ser på oppfølgingsplanen som du og arbeidsgiveren allerede har laget sammen. Ser de noen flere muligheter på arbeidsplassen? Trenger du noen helsetjenester, eller er det noe NAV kan bidra med? Til slutt oppsummerer NAV-veilederen møtet og avklarer hvem som skal gjøre hva og når det skal skje.
Dialogmøte når du ikke har arbeidsgiver
Om du ikke har arbeidsgiver skal du ha snakket med en veileder på NAV-kontoret, som skal hjelpe deg med å vurdere mulighetene dine. Vedkommende vil eventuelt innkalle deg til samtale. Meningen er å komme fram til noe som kan hjelpe deg videre, for eksempel se på muligheter for skifte av yrke, omskolering etc. NAV vil som regel at du registrerer CVen din på nav.no. Der kan du også lage din egen aktivitetsplan. Legg inn aktiviteter som du mener er nyttige for å komme tilbake i jobb. Du kan starte en dialog med veilederen når du er inne i planen. Veilederen kan også starte en dialog med deg. Planen vil avhenge av hvilken aktivitet som er mulig ut fra helsesituasjonen din.
LES OGSÅ: Halv sykemelding kan resultere i varig uføretrygd
Etter 26 uker
Når det har gått 26 uker skal det vurderes om det som ble avtalt i dialogmøtet blir fulgt opp. Planene avhenger av hva som er mulig ut fra helsesituasjonen din. Arbeidsgiveren din har fortsatt et ansvar. Du kan be NAV om et nytt dialogmøte sammen med lederen din, og eventuelt legen.
Etter 39 uker
Når det har gått 39 uker får du brev fra NAV om at det blir slutt på sykepengene om noen uker. Etter 52 ukers sykefravær er retten til sykepenger brukt opp. Du kan når som helst be om et nytt dialogmøte, eller en individuell samtale med en veileder på NAV-kontoret.
Neste steg vil være overgang fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger (AAP) og innsending av meldekort. Dette må du søke om selv, men du kan be om hjelp fra veilederen din til dette. Husk å søke i god tid, da det kan ta litt tid for NAV å få behandlet søknaden din.
Beregning av AAP
AAP blir fastsatt på grunnlag av din pensjonsgivende inntekt i kalenderåret før arbeidsevnen din ble redusert med minst 50 prosent. For de aller fleste vil dette være kalenderåret før du ble sykmeldt. Hvis gjennomsnittet av inntekten de tre siste årene gir et høyere grunnlag for å beregne ytelsen, vil NAV bruke disse tallene. Dette kalles beregningsgrunnlaget. Hvis arbeidsevnen din er nedsatt på grunn av yrkesskade eller yrkessykdom, skal saken behandles etter egne regler.
AAP utgjør årlig 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget kan aldri være større enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Grunnbeløpet per 1. mai 2019 er kr 99 858 kroner. Oppjustering av grunnbeløpet for 2020 er utsatt til høsten på grunn av utsettelse av lønnsoppgjøret og koronasituasjonen.
Brutto dagsats finner du ved å dele det årlige beløpet på 260. Hva du faktisk får utbetalt avhenger av hvor mye du blir trukket i skatt og hva du fører på meldekortet.
LES OGSÅ: Digital sykemelding er ikke for alle
Minsteytelse
Hvis du ikke har hatt lønnsinntekt eller mottatt andre ytelser før arbeidsevnen din ble redusert med minst 50 prosent, vil du likevel kunne få AAP. For de som er over 25 år er minsteytelsen på to ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per år, altså om lag 200 000 kroner.
For de under 25 år er minsteytelsen på to tredjedeler av to ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per år, om lag 133 000 kroner. Fra og med den dagen du fyller 25 år blir ytelsen oppjustert til to ganger folketrygdens grunnbeløp.
