Endring av tarmflora bedret ikke psoriasisartritt
En dansk studie har undersøkt om det har effekt for pasienter med psoriasisartritt å bli behandlet med fekal transplantasjon. Dette første forsøket viste at det ikke hadde noen behandlingsfordel for PsA-pasientene.
Studien ble presentert under EULAR 2021, hvor hovedforfatter Maja Skov Kragsnæs fikk utmerkelse for en av konferansens topp forskningsabstrakter. Studien er en del av hennes doktorgradsarbeid. I en pressemelding fra EULAR ble også studien løftet fram, hvor det ble lagt vekt på at de første testene med slik fekal mikrobiotatransplantasjon for mennesker med aktiv perifer PsA ikke viste særlig effekt.
Dårlig resultat
I forsøkene jobbet man målrettet mot å endre dysbiosen hos deltagerne. Det vil si at de endret den mikrobielle ubalansen i tarmfloraen ved å ta avføring fra friske personer, og tilførte dem hos de syke. På den måten skal tarmfloraen kunne danne normale bakterier igjen. Prosedyren kalles en fekaltransplantasjon.
– Fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) har blitt foreslått som et nytt behandlingsalternativ for mennesker med ekstraintestinale inflammatoriske sykdommer, selv om sammenhengen ennå ikke er stadfestet. I denne første randomiserte kontrollerte studien av FMT hos personer med leddsykdom forårsaket av immunsystemet viste resultatene at transplantasjonene ga dårligere resultat enn hos juksegruppen, opplyser EULAR.
Ekstraintestinal refererer hovedsakelig til symptomer eller sykdommer som en person opplever i deler av kroppen som er utenfor tarmsystemet, men at disse symptomene stammer fra – eller er forbundet med – et problem i tarmen. En rekke tidligere studier har både funnet sammenheng mellom den inflammatoriske hud- og leddsykdommen PsA og inflammatorisk tarmsykdom og andre gastrointestinale symptomer.
LES OGSÅ: Hyppige funn av irritabel tarm hos axSpA-pasienter
Ekte og falsk studiegruppe
Professor Kragsnæs og hennes kollegaer gjennomførte forsøkene som en dobbelblindet studie, hvor 31 voksne med aktiv perifer PsA ble delt i tilfeldige grupper. Sykdommen deres var aktiv, til tross for behandling med metotreksat. Pasientene i de to gruppene fikk enten innført én transplantasjon med 50 gram frisk avføring i tolvfingertarmen, eller det ble foretatt én falsk transplantasjon uten avføring. Tolvfingertarmen er den øverste delen av tynntarmen, som er forbundet med magesekken. En slik falsk kontroll er definert som en behandling eller prosedyre som utføres for å ha noe å sammenligne med. Den ligner på, men utelater et sentralt element i behandlingen eller prosedyren.
Avføringen som ble benyttet var donert av fire anonyme, men friske personer. Deltagerne ble fulgt opp gjennom 26 uker, hvor forskerne både overvåket behandlingseffekt og sikkerhet.
– Resultatene viste at behandlingssvikt forekom hyppigere i FMT-gruppen enn i juksegruppen (60 % mot 19 %), og bedring i funksjon var også i favør av de som fikk den falske transplantasjonen. Ingen alvorlige bivirkninger ble observert, opplyses det i pressemeldingen.
FMT så ikke ut til å resultere i alvorlige uønskede hendelser, skriver forskerne i sitt studieabstrakt.
LES MER OM PSORIASISARTRITT HER
Usikkerhet
Dysbiose, eller ubalanse i tarmfloraen, kan skyldes mange faktorer, som blant annet infeksjoner, dårlig kosthold, antibiotika og smertestillende medikamenter. Det har i mange år vært knyttet mye spenning til tarmflora og behandling av inflammatoriske revmatiske sykdommer, samt andre sykdommer med immunologisk bakgrunn. I nesten alle revmatiske sykdommer av litt størrelse ser man endring i tarmfloraen hos pasientene, blant annet hos de med spondyloartritter, inflammatoriske tarmsykdommer og leddgikt. Det er imidlertid fortsatt for tidlig å si noe om endring av tarmfloraen kan bli viktig i behandlingen av pasientene i framtiden.
Forskeren har heller ikke fått avklart om man har en annen bakterieflora i tarmen fordi man har inflammatoriske revmatisk sykdom, og kanskje spiser mer smertestillende medikamenter, eller om leddsykdommen utvikler seg fordi tarmfloraen er endret. Det de har sikre funn på er at det ikke utelukkende er tarmbakteriene som er årsaken til for eksempel ankyloserende spondylitt og andre revmatiske sykdommer. Rundt 90 prosent har trolig med gener å gjøre, selv om det er mer enn genetikk inni bildet.
Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten 2-22. Det er kun en liten andel av artiklene våre som legges ut på nett. Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du tilgang på alle digitale utgivelser av Spondylitten i vårt arkiv på MinSide, i tillegg til flere gode medlemsfordeler.
