Menn med AS får oftere tarmbetennelse
Det er høyere forekomst av inflammatorisk tarmsykdom blant mannlige pasienter med ankyloserende spondylitt, sammenlignet med de andre undergruppene av spondyloartritt. Måling av fecal calprotecin vil avdekke betennelse i tarmen og sørge for tidligere diagnose og behandling.
En spansk studie har undersøkt 270 spondyloartrittpasienter og forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom. De tok for seg SpA-diagnosene ankyloserende spondylitt/Bekhterevs sykdom (133), psoriasisartritt (116), ikke-radiografisk spondyloartritt (3), udifferensiert spondyloartritt (16) og reaktiv artritt (2).
– Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en tilleggslidelse som kan oppstå hos de med spondyloartritt, samt uveitt og psoriasis. Utbredelsen av IBD er antatt å oppstå hos 5-10 prosent, selv om underliggende tarmbetennelse er funnet hos opptil 60 prosent av pasientene. Biologisk medisin kan behandle IBD, eller paradoksalt føre til betennelse i tarmen, skriver forskerne i sitt studieabstrakt fra EULAR 2019.
Flest menn med IBD
De forklarer at fecal calprotecin (FC) er en markør for betennelse i tarmen, som både vil være nyttig for å diagnostisere tarmbetennelse tidlig og for å følge med på sykdomsaktivitet. De ville derfor finne ut hvor hyppig IBD oppsto hos SpA-pasientene, samt at de ville se på kjennetegnene ved tarmsykdommen hos de som fikk biologiske medisiner.
Nesten halvparten av deltagerne hadde ankyloserende spondylitt (AS), og litt over 70 prosent var menn. IBD ble observert hos 25 pasienter, 80 prosent av disse var menn. 16 av pasientene hadde AS, seks hadde psoriasisartritt (PsA) og tre hadde udifferensiert SpA (uSpA).
For 15 av de med IBD oppsto tarmsykdommen etter at de hadde fått SpA-diagnosen. I gjennomsnitt tok det om lag åtte år før tarmsykdommen utviklet seg. Tre stykker fikk SpA-diagnosen samtidig som de fikk IBD-diagnosen, mens syv stykker hadde IBD før de fikk leddplagene.
Når man har både leddplager og inflammatorisk tarmsykdom regnes diagnosen som en undergruppe av spondyloartritt og kalles enteroartritt. 13 av de 25 endte opp med enteroartrittdiagnosen Crohns sykdom, ni med ulcerøs kolitt og tre med udifferensiert kolitt.
LES MER OM ENTEROARTRITTFORMENE CROHNS SYKDOM OG ULCERØS KOLITT
Leddsykdom kom ofte først
– IBD ble observert hos ni prosent av pasientene med SpA, hvorav 64 prosent hadde AS. Den hyppigste formen var Crohns sykdom, og den ble diagnostisert etter SpA i 60 prosent av tilfellene. Seks pasienter benyttet biologiske medisiner på tidspunktet de fikk utbrudd av IBD, fem av dem hadde startet denne behandlingen det siste året, skriver forskerne.
De forteller at høy FC ble observert hos flertallet av pasientene.
– Derfor anbefaler vi å vurdere forekomsten fordøyelsesproblemer, som magesmerter, vekttap eller diaré, hos pasienter med SpA, siden diagnosen forbindes med inflammatorisk tarmsykdom. FC vil være et nyttig verktøy for disse pasientene, konkluderer forskerne.
Denne artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 3-21. Det er kun noen av artiklene fra medlemsbladet til Spafo Norge som legges ut åpent på nett.
