Mindre artrosesmerter med slankemedisin
Nye studier viser at de nye diabetes- og slankemedisinene kan gi betydelig vekttap og smertelindring ved kneartrose. Revmatologiprofessor Ida K. Bos-Haugen tror dette kan bli et viktig tilskudd til artrosebehandlingen, men effekten ved inflammatoriske revmatiske sykdommer er fortsatt usikker.
Hun ble nylig tilsatt som professor II ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, og jobber til daglig ved Avdeling Diakonhjemmet forskning og undervisning.
– Det finnes minst to kliniske studier som har testet de nye slankemedisinene ved kneartrose, med fantastiske resultater, forteller hun til Spondylitten.
Mindre knesmerter
Studien STEP-9 fulgte personer med kneartrose i 68 uker, der de ble vilkårlig fordelt til å enten få diabetes/slankemedisin med virkestoffet semaglutid eller narremedisin (placebo).
De som fikk semaglutid (Wegovy) gikk klart mer ned i vekt, med 13,7 prosent, kontra placebogruppen som reduserte kroppsvekten med 3,2 prosent.
Pasientene som fikk den ekte medisinen hadde også mye større reduksjon i knesmerter. Ved studiens oppstart hadde de i snitt rapportert knesmertene til å være 70,9 på en skala fra 0-100. Etter 68 uker var snittet redusert med 41,7, mens de som fikk placebomedisin i snitt rapporterte om smertereduksjon på 27,5.
– Effekten på symptomer ved kneartrose viste seg å være større enn for annen ikke-kirurgisk artrosebehandling, forteller revmatologiprofessoren.
Resultatene er publisert i New England Journal of Medicine, og studien ble finansiert av legemiddelselskapet Novo Nordisk, som selger legemidlene med semaglutid.
Noen ble helt smertefrie
Den andre studien, TRIUMPH-4, er en upublisert studie hvor resultatene foreløpig bare er presentert som pressemelding fra legemiddelfirmaet Eli Lilly mot slutten av 2025.
Bos-Haugen forteller at denne studien også tar for seg pasienter med kneartrose, men pasientene behandles med et nytt og foreløpig ikke godkjent legemiddel. Det er en såkalt trippelagonist, som betyr at legemiddelet virker på tre forskjellige hormonreseptorer.
I dette tilfellet gjelder det GLP-1, GIP og glukagonreseptorer, som regulerer appetitt og stoffskiftet. Virkestoffet har fått navnet retatrutid, men foreløpig ikke et produktnavn.
Deltagerne ble vilkårlig fordelt til å få det ekte virkestoffet eller placebo. I løpet av 68 uker gikk de som fikk ekte medisin, i dose på 9 eller 12 mg, ned 26-29 prosent av kroppsvekten de hadde ved oppstart. De som fikk placebomedisin reduserte kroppsvekten med kun 2 prosent.
Knesmertene ble også betydelig redusert i gruppen som fikk aktiv medisin. På en skala fra 0-10 var smertene i utgangspunktet på cirka 6.
Blant de som fikk retatrutid rapporterte 14 prosent at de ble helt smertefrie, mot drøyt 4 prosent i placebogruppen.
– Dette er et svært lovende funn som nå skal publiseres vitenskapelig, sier revmatologiprofessoren.
– Oppløftende resultater
Retatrutid er en videreutvikling av en av de nyeste slankemedisinene på markedet, som heter Mounjaro. Det er en dobbeltagonist med virkestoffet tirzepatid, som påvirker GLP-1 og GIP.
Bos-Haugen forteller at det nå pågår en studie som australske forskere har tatt initiativ til. Den undersøker om tirzepatid medfører færre kneproteseoperasjoner, sammenlignet med placebo.
– At vekttap for pasienter med kneartrose er gunstig i forhold til smerter er velkjent. Vekttap er anbefalt i internasjonale retningslinjer, men utfordringen er at det er vanskelig å gå ned i vekt. I lys av dette er de nye studiene oppløftende, sier hun.
Egen forskning
Revmatologen har selv forsket på håndartrose, og funnet at overvektige med artrose har mer håndsmerter enn normalvektige.
– Overvekt påvirker trolig smerter i flere ledd enn bare de vektbærende, via andre mekanismer enn belastning, sier hun.
Studier fra Diakonhjemmet sykehus og REMEDY-senteret viser at håndartrose er vanlig, og påvirker hverdagen for en stadig større pasientgruppe. Forskningen har også utvidet forståelsen av smertemekanismer.
– Smerte har mange flere årsaker enn det vi kan se ut fra radiologiske undersøkelser. Psykologiske faktorer og endringer i nervesystemet kan spille en viktig rolle. Koblingen mellom overvekt og smerter i hendene er et av de mer overraskende funnene i artroseforskningen, uttalte hun i forbindelse med tiltredelsen i professorstillingen.
LES OGSÅ: Prosjektansvarlig for livet med revmatisme
Hva skyldes bedringen?
Hun forteller at det Medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo nettopp har fått finansiering fra Helse Sør-Øst til å gjennomføre en klinisk studie. Der skal de teste ut om en av disse vektreduserende medikamentene kan gi mindre håndsmerter hos pasienter med håndartrose.
– Dette vil vi gjennomføre som en multisenterstudie. Så langt er det ni norske sentre som skal delta. Vi er i kontakt med legemiddelindustrien i forhold til om de kan bidra med medikament og placebo i denne studien, sier Bos-Haugen.
– Er det legemidlene, eller selve vekttapet, som er årsaken til bedringen pasientene rapporterer om i disse studiene?
– Om det er selve diabetes- eller slankemedisinen som er årsaken, eller om det er den reduserte vekten i seg selv som gjør at de med leddsykdom blir bedre, er usikkert, svarer hun.
Revmatologiprofessoren forteller at de ikke kjenner mekanismene godt nok ennå.
– Det kan være en blanding av den reduserte vekten og effekten av medikamentet. Det vil for eksempel være nyttig å se hva som skjer med pasienter som slutter på medikamentet, og som klarer å opprettholde vekttapet, selv om det erfaringsvis er vanskelig, sier hun.
Begrenset kunnskap
Ida K. Bos-Haugenkjenner ikke til norske studier der disse medisinene er testet i forhold til inflammatorisk revmatisk sykdom, som aksial spondyloartritt, psoriasisartritt eller leddgikt (RA). Så vidt hun kjenner til er effekten av de nye vektreduserende medikamentene heller ikke testet i kontrollerte kliniske studier på RA-pasienter.
– Vi har begrenset kunnskap om nytten, og dokumentasjonen kommer kun fra observasjonsstudier, sier Bos-Haugen og tilføyer:
– I en retrospektiv studie, publisert i ACR Open Rheumatology i 2025, fant forskerne at RA-pasienter som fikk forskrevet – og faktisk tok semaglutid eller tirzepatid – hadde større reduksjon i sykdomsaktivitet og smerter, enn de som fikk resepten, men aldri benyttet medisinen.
LES OGSÅ: Ny operasjonsmetode kan bedre langvarige fotsmerter
Vekt har betydning
Bos-Haugen forteller at kroppsvekt er et tema hun tar opp med pasienter som behandles og følges opp i forbindelse med overvekt, og som samtidig har inflammatorisk leddsykdom.
– I behandlingen av artrose, spesielt ved kneartrose, informeres det om viktigheten av å forsøke å gå ned i vekt og trene, siden dette er ett av grunnprinsippene i behandlingen. Ved leddgikt, og andre artrittsykdommer, har vi gode medisiner å tilby pasientene, så mange vil oppnå lav sykdomsaktivitet eller remisjon. De nye vektreduserende medikamentene kan ikke forventes å erstatte denne typen behandling. Det vil kun være et tilleggsmedikament, poengterer hun.
Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten. Det er kun en liten andel av artiklene våre som legges ut på nett.
Som medlem kan du velge å lese Spondylitten kun digitalt. Våre medlemmer har tilgang til alle digitale utgaver ved å logge seg inn på MinSide.
Husk at vi også kan tilby mange gode medlemsfordeler! Klikk her for å finne ut mer om dem.
