Når drikker man for mye?
Noen bruker alkohol som medisin, men når drikker man for mye? Dersom alkoholinntaket ditt får konsekvenser for dagliglivet ditt og de rundt deg, er det et problem.
Det finnes ikke forskningstall på hvor mange revmatikere som drikker og hvor mye de drikker. Det som imidlertid har slått undertegnede er at det virker som en del revmatikere drikker for å få bukt med smerter. Flere har de siste 20 årene sagt at de bruker alkohol som medisin – uten at de ser på seg selv som alkoholikere av den grunn.
Det blir stort sett sagt i en fleipete tone, om at man hiver innpå litt, så man skal klare å danse, sove etc. Mer enn én har sagt at den eneste bekhterevmedisinen som virkelig hjelper er cognac. Det betyr ikke at man har et alkoholproblem, jeg har bare bitt meg merke i kommentarene og lurt på hvor mange som egentlig har det sånn.
LES OGSÅ: Alkoholiker? JEG?!
Når er man avhengig?
En rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) fra 2010 sier litt om hva som er misbruk og avhengighet av rusmidler. Selv om det å drikke alene ikke i seg selv er en risikofaktor for alkoholproblemer, er det grunn til å tro at en slik atferd av mange regnes som et tegn på misbruk i Norge, særlig hvis vedkommende drikker seg relativt ofte full alene.
– Den avhengige personen har mistet evnen til å tenke og velge fornuftig, i det minste når det gjelder inntaket av det aktuelle stoffet. Atferden til en avhengig person er basert på en uimotståelig trang etter stoffet, den er av tvangsmessig, mekanisk karakter. Den avhengige er også uten tanke på skadene han/hun påfører seg selv og andre. Den avhengige er med andre ord underlagt en indre tvang og er ute av stand til å handle på andre måter enn den han/hun faktisk gjør, og at dette skjer mot personenes egen vilje, skriver de i sin rapport.
Vanskelig å måle
Det er vanskelig å finne eksakte tall på hvor mange alkoholavhengige det finnes i Norge. En av årsakene til dette er at selve begrepet avhengighet er en vanskelig størrelse å måle objektivt. Siden det ikke finnes noen klar definisjon av hva en alkoholiker er, og da det derfor heller ikke finnes noe register over alkoholikere, er det umulig å svare eksakt. SIRUS beregnet seg frem til at det i 2007 fantes omkring 90 000 storkonsumenter i Norge. Det vil ikke nødvendigvis si at det finnes 90 000 alkoholikere i Norge, fordi hvor mye folk tåler før de har et alkoholproblem varierer.
LES OGSÅ: Den deilige, men farlige rusen
Storkonsument
Siden det finnes mange storkonsumenter i den generelle befolkningen, ligger det nær å anta at det er en god andel av revmatikerne som også sliter med dette. Svært få alkoholikere raver rundt i parken med boksøl og spritflasker. De fleste isolerer seg og drikker for seg selv. De trenger heller ikke å ha drukket tett i mange år for å ha et problem.
Definisjonen fra myndighetenes side er at en «storkonsument» er en person som drikker mer enn 10 cl ren alkohol per dag i gjennomsnitt hele året. Det tilsvarer drøyt fire halvlitere pils, eller godt og vel en flaske rødvin. Siden kvinner får en større ruseffekt enn menn, er grensen for å kalle en kvinne for stordrikker satt til ni cl pr dag, mens mengden for menn er satt til tolv cl pr dag.
Det er greit å legge seg på minnet at dersom alkoholinntaket ditt får konsekvenser for dagliglivet ditt og de rundt deg, er det et problem – selv om du ikke drikker den mengden forskerne har kommet fram til.
Sosialt miljø avgjør
Befolkningens oppfatning av hva som er alkoholmisbruk har tydelig endret seg i løpet av de siste 50 årene. Basert på spørreundersøkelser viser SIRUS-rapporten at folk har endret syn i en mer liberal retning. I 1964 var det for eksempel 92 prosent som sa at det var alkoholmisbruk «å drikke et par ganger i uken sammen med venner og bli nokså beruset», mens tilsvarende tall i 2006 var 61 prosent. Personer som selv drikker lite karakteriserer flere handlinger som misbruk enn de som drikker mye. I samme periode har alkoholkonsumet per voksen innbygger nesten doblet seg.
– Hva som anses som lite og mye i alkoholsammenheng vil blant annet avhenge av hva som er vanlig drikkemønster i det sosiale miljøet vedkommende lever i. Det vil med andre ord variere mellom kulturer og over tid, står det i rapporten.
To personer på samme forbruksnivå kan ha helt ulike drikkemønstre, der den ene drikker ofte og lite per gang, mens den andre drikker sjeldnere, men blir oftere beruset. Dette gjør det vanskelig å finne en absolutt grense i forbruket som alle er enige om skal betegnes som alkoholmisbruk.
Medisincocktail
Det er også et skjult problem med vanedannende medisiner. Disse har de jo som regel fått skrevet ut fra legen – dermed er det lovlig – og da er man ikke misbruker, tenker mange. Undertegnede har flere ganger måpende hørt revmatikere fortelle om medisincocktailene de hiver innpå hver dag. At de i det hele tatt kan stå på bena er et under, men det kan jo være at mange overdriver litt.
En ting er pilleavhengigheten, men det blir jo en ekstra utfordring når man drikker alkohol på toppen. Noen medisiner går svært dårlig med alkohol, som methotrexate, da kan man få leverforgiftning om man ikke er forsiktig. Andre preparater blir forsterket om du drikker alkohol samtidig.
LES OGSÅ: Revmatikere og sterke smertestillende medisiner
– Man lurer jo
Det er flere enn Bekhterever’n som har reflektert over revmatikere og rusproblematikk. Noen har valgt å dele sine tanker om det de har opplevd.
– Da alkoholforbudet på behandlingsreiser i ukedagen kom, slo jo tanken meg at det var noen som laget enormt oppstyr rundt dette. Dersom man ikke klarer å la være å drikke alkohol fra mandag til fredag klokken 17, kan man jo lure på om de har et alkoholproblem. Jeg er overrasket over hvor kreative folk er bare for å kunne få i seg noen dråper. For min egen del har jeg best utbytte av et behandlingsopphold om jeg ikke drikker de dagene jeg har trening og behandling, så jeg drakk ikke i ukedagene før forbudet kom heller, sier en kvinne bosatt på Østlandet.
Rusa blikk
En kvinne fra Vestlandet synes det er rart at det bare er alkohol det slås så sterkt ned på når man er på behandlingsreise.
– Jeg tenker at misbruk av sterke medisiner er vel så ille som å drikke alkohol. Jeg har selv sett folk komme mot meg med stive, rusa blikk i gangene på behandlingsavdelingen. Det er ingen som sender dem hjem. Og det er dessverre mange revmatikere som går rundt ruset hver dag – selv om de selv mener de ikke er det. Men når man tyller i seg store doser vanedannende preparater, sier det seg jo selv at kroppen blir påvirket av dette. Jeg reagerer også på alle de som plutselig fikk morfinplaster. Selv om det er et plaster betyr ikke det at det er ufarlig. Jeg vet flere sier at det er OK så lenge legen har skrevet resepten, men det spiller vel egentlig ikke noen rolle om pillene er kjøpt på lovlig måte eller om man har kjøpt dem under bordet av noen.
Bommer piller
– At det er en del revmatikere som sliter med både alkohol og pillemisbruk er ganske sikkert. Jeg har for eksempel observert individer på behandlingsreise som har gått fra rom til rom og bommet både sterke smertestillende medisiner og alkohol. Hvis de har så sterke smerter at de må ha den typen medisinering, kan de jo kontakte sykepleier og lege på stedet, men det gjør de selvfølgelig ikke, for det er rusen de ønsker seg og ikke smertelindringen. Når de putter alkohol på toppen av dette, blir det en skikkelig cocktail, sier en østlandskvinne.
