Ta en legemiddelgjennomgang med fastlegen
– Bruker du fire eller flere legemidler bør du jevnlig be fastlegen om en gjennomgang av legemiddellisten din. Det kan både spare samfunnsutgifter og redde livet ditt, sier overlege Morten Finckenhagen i Direktoratet for medisinske produkter (DMP).
Han har hatt legemiddelgjennomgang som prioritert arbeidsfelt i ti år, og mener dette er viktig folkeopplysning som burde nå ut til langt flere i samfunnet.
– Alle som har kronisk sykdom, og de som har flere diagnoser, bør få gjort en legemiddelgjennomgang regelmessig. Fastlegene vil få betalt for å gjøre denne jobben inntil tre ganger i året, forklarer han.
Denne «borgerrettigheten» er nemlig forskriftsfestet i paragraf 25 i Fastlegeforskriften. Der står det blant annet:
Listeinnbyggere skal få oppdatert legemiddelliste etter hver konsultasjon hos fastlegen, hvis legemiddelbruken er endret. For listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer, skal fastlegen gjennomføre en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk vurdering.
De som legges inn for langtidsopphold på sykehjem har også forskriftsfestet rettighet om legemiddelgjennomgang ved innleggelse, og senere en gang i året.
Åpen dialog
Det er også viktig at legen foretar det som kalles en legemiddelsamstemming.
– Det betyr at legen i samarbeid med pasienten setter opp liste over de legemidlene som faktisk benyttes. Det er pasienten som vet hva som puttes i munnen. Det kan ha dukket opp nye sykdommer, andre kan ha gått over, eller vedkommende tar ikke medisiner som avtalt, for eksempel på grunn av frykt for bivirkninger, forklarer overlegen.
Ved å gjøre legemiddelsamstemming er man trygg på at begge opererer med den samme medisinlisten, og kan gå ut ifra den når man systematisk går gjennom listen.
– Ved en legemiddelgjennomgang vurderer legen ett og ett legemiddel med tanke på effekt, bivirkninger og om det kan forekomme interaksjoner med andre legemidler på samme liste. Begge disse prosedyrene skal skje i samarbeid med pasienten. Legen får da avklart hva som er viktig for pasienten, det blir enighet om hvilke medisiner som skal benyttes og man får en åpen dialog om effekt og bivirkninger, sier han.
Alkohol påvirker medisiner
Overlegen forteller at alkohol er en viktig interaktor når det gjelder legemidler, og at mange ikke er klar over hvordan det kan påvirke medisinene de bruker.
– Nesten alle legemidler som påvirker sentralnervesystemet, som sovemedisin, sterke smertestillende og legemidler som brukes i behandlingen av psykiske lidelser, påvirkes av alkohol og kan gi forsterket effekt. Alkohol er lovlig, og forbundet med mye sosial hygge, men legene må være ærlige og informere om risiko ved samtidig bruk av for eksempel beroligende og sovemidler, sier han.
Det samme gjelder for de som benytter opioider i form av tabletter eller smerteplaster.
– Bruker du alkohol på toppen av det kan du rett og slett dø av pustestopp. Det er ganske urovekkende at flere overdosedødsfall nå rammer flere vanlige pasienter enn rusmisbrukere, på grunn av uheldige interaksjoner med alkohol og andre legemidler, forteller han.
Ved bruk av metotreksat skal man også være forsiktig med alkohol, ettersom det kan øke risikoen for bivirkninger, spesielt på leveren. Det anbefales også å være forsiktig med samtidig bruk av metotreksat og andre stoffer som kan påvirke leveren, som for eksempel store doser paracetamol-holdige smertestillende legemidler.
Behov endres
Han føyer til at det er alt for mange som bruker legemidler med til dels liten effekt, eller medisiner som de egentlig ikke har behov for.
– Det kan for eksempel være at pasienten bruker medisin som demper leddbetennelse, såkalte NSAIDs, men ikke har så god effekt, og/eller at man har store bivirkninger. Dersom pasienten har gått over til biologisk behandling, kan det være man fortsatt tar medisin som beskytter magen. Slik magesyremedisin (protonpumpehemmere) skal ikke benyttes fast over lang tid, dersom det ikke er særskilt behov for det, sier han.
Tilgangen på biologisk medisin for behandling av inflammatorisk revmatisk sykdom kan ha bidratt til at behovet for smertestillende medikamenter ikke er like stort som tidligere. I tillegg bruker mange legemidler som påvirker andre medisiner de bruker, uten at de er klar over det. Dersom det er behov for avmedisinering skal legen og pasienten bli enige om å prøve å trappe ned og slutte med en medisin som ikke er nyttig, eller som gir risiko for bivirkninger eller skader.
– Avmedisinering er et veldig aktuelt tema, spesielt for de som har lange medisinlister. Eldre blir ofte stående på alt for mange legemidler. Helsevesenet vårt har blitt stadig mer fragmentert der mange spesialister behandler samme pasient. Man kan ende opp med alt for mange medisiner, uten at noen ser helheten. Derfor er nå ansvaret delegert til fastlegene, slik at én i legekorpset kan ta ansvar og samle trådene, sier han.
LES OGSÅ: Magesyremedisin: Mer skade enn nytte?
Råd om nedtrapping
Finckenhagen legger til at du bør spørre legen hvis du ønsker å slutte med en medisin. Mange legemidler krever gradvis nedtrapping før man slutter helt. Ellers risikerer man ubehagelige og noen ganger farlige seponeringsreaksjoner.
– I Norsk legemiddelhåndbok har vi laget tabeller over alle de legemidlene som krever nedtrapping – og det er ganske mange. Hos legemiddelprodusentene har det ikke vært lik praksis om å ta med råd i preparatomtalen om hvordan behandling skal avsluttes. Derfor har Legemiddelverket sendt inn forslag til europeiske legemiddelmyndigheter om at dette bør bli obligatorisk informasjon. I mellomtiden har vi fått til et samarbeid med Felleskatalogen, hvor de produktene som krever nedtrapping før seponering har en lenke til disse tabellene. Da får legene rask tilgang på informasjonen de trenger. Dette kapittelet var det med mest klikk i Legemiddelhåndboken i fjor, forteller han.
Foto: Polina Tankilevitch/Pexels
Pensum i legestudiet
Erfaringen hans er at interessen for temaet legemiddelgjennomgang har vært litt variert blant fastlegene, og at man tidligere ikke lærte noe om dette på medisinstudiet. Fra 2020 ble det imidlertid forskriftsfestet at legemiddelgjennomgang og legemiddelsamstemming skulle være en del av studiet.
– Jeg underviser nå legestudentene i dette på universitetet i Oslo og Tromsø, og erfarer at de synes det er interessant og spennende å få økt kunnskap, så de kan finne feil og rydde opp i medisinlistene til pasientene, sier han, og legger til:
– Ifølge forskriften er kunnskap og praktiske ferdigheter knyttet til legemiddelgjennomgang sidestilt med det å kunne yte livreddende førstehjelp. Teoretisk vil man kanskje kunne redde flere liv gjennom å forebygge legemiddelskader enn ved akutt førstehjelp, men her må det selvsagt bli et ja takk til begge deler. En ny studie fra Diakonhjemmet sykehus, viste at hver femte henvisning til akuttmottaket skyldtes bivirkninger og feilbruk av legemidler. Det viser hvor viktig det er at nyutdannede norske leger har lært å oppdage og forebygge slike feil, sier han.
Be om time selv
Som pasient trenger du ikke vente til fastlegen din tar opp ønsket om en legemiddelgjennomgang.
– Det er flott om pasienter involverer seg og tar initiativ. Dette er jo noe som er i pasientens interesse også. Pasienter skal ikke ha dårlig samvittighet for å ta opp legens tid med dette, for det er en rettighet og legen får betalt for å rydde opp.
Han mener det er best med et fysisk møte mellom lege og pasient, og at det settes av en egen time til dette.
– En gjennomgang tar litt tid om det skal være kvalitet på den. Når jeg underviser leger og studenter om dette kaller jeg det for bæreposekonsultasjonen. Det betyr at pasienten får beskjed om å rydde i skap og skuffer og tar med seg alle legemiddelforpakninger til timen. Så har man sammen en vareopptelling, hvor man kan luke bort produkter som har gått ut på dato, medisiner som ikke lenger skal benyttes etc.
Reseptslurv
Han forklarer at det gir legen en fin mulighet til å også forklare hvorfor pasienten skal bruke de enkelte legemidlene, samt hvordan hvert av dem skal benyttes. I dag finnes det for eksempel mange kopipreparater med samme virkestoff, men ulikt utseende, navn og forpakninger.
– Vi har eksempler på at pasienter har hatt to legemidler med samme virkestoff i skapet, men ikke har forstått at det er samme medisin. De har derfor endt opp med å ta dobbel dose, fordi de trodde det var to ulike produkter.
Han forteller at tidligere slurvet en del leger med å skrive på resepten hva legemiddelet skulle brukes til.
– En undersøkelse gjort for noen år siden viste at seks av ti resepter manglet dette. I dag har vi et sikkerhetssystem, hvor legene ikke får sendt inn en e-resept uten at bruksområdet er angitt. Vi har gjort det enkelt med noen hurtigvalg i nedtrekksmenyer, slik at det går raskt å angi bruken – for eksempel «Mot høyt blodtrykk». Da gjør det ikke så mye om det er kopipreparater, for bruken er beskrevet.
Du kan selv kontrollere dine medisiner ved å slå opp Mine resepter på helsenorge.no.
LES OGSÅ: Enzymkrøll gjorde at smertestillende ikke virket
Apoteket skal varsle
– Kan apoteket gjøre en slik legemiddelgjennomgang?
– Farmasøyter skal slå alarm om de ser noe alvorlig galt på en pasients legemiddelliste, enten ved å gi pasienten råd om å ta opp problemet med legen, eller ringe legen om det er noe som de mener det haster å få ryddet opp i. Selve legemiddelgjennomgangen er det fastlegene som har fått ansvaret for, da det er de som har oversikt over hele situasjonen og følger pasienten over tid, sier overlegen.
Han legger til at en norsk studie nylig viste at fastlegeordningen forebygget død, sykehusinnleggelse og behov for legevakt. Finckenhagen forteller at Legemiddelverket har laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang og samstemming, som nylig er revidert. Der finner legene alt de trenger å vite, dersom de ikke har erfaring med en slik gjennomgang. Det er også utarbeidet nye nasjonale fagråd om legemiddelgjennomgang, som ligger tilgjengelig på nettsiden til Helsedirektoratet.
Innføring av E-resept og Kjernejournal har gjort det enklere for leger å få oversikt over hvilke resepter pasientene har fått utskrevet av andre. En ny ordning er også nå under utprøving, som kalles Pasientens Legemiddelliste (PLL). Det er en sanntidsliste, som alle som trenger det kan få tilgang til.
– Dette vil bedre kommunikasjonen om legemidler, men en løpende dialog med pasienten og oppdatering av listens innhold hver gang det skjer endringer, vil fortsatt være nødvendig. En lege som tar en pasient i behandling har ansvar for å skaffe seg oversikt over de legemidlene pasienten benytter. Innføring av PLL vil lette tilgangen til informasjon og lette arbeidet med å oppdatere pasientens legemiddelliste, sier han.
LES OGSÅ: Biologisk behandling og metotreksat
Dødelig brukerfeil
Forskrevet dose skal også være angitt på resepten. Feil bruk av medisiner kan være dødelig, for eksempel om en pasient tar metotreksatdosen hver dag istedenfor en gang i uken.
– De fleste pasienter som benytter metotreksat har i dag fått god informasjon og opplæring i bruken. Legemiddelverket tok allerede i 2015 initiativ til at det skulle påføres advarsel på både tablettbrettene og forpakningen om risikoen ved for høy dosering. Det er når pasientene blir innlagt på sykehus det kan glippe, på grunn av menneskelig svikt. Dette er et av få legemidler som ikke skal tas daglig. Metotreksat er derfor blant de legemidlene som er tatt inn i sjekklisten vår, som et risikolegemiddel man skal være særlig oppmerksom på.
Han råder de som benytter metotreksat, og deres pårørende, til å være litt på vakt om de skulle havne på sykehus eller sykehjem.
– Sjekk at du får riktig dose, og spør gjerne om det er riktige medisiner du har fått, avslutter han.
Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten 2-23. Det er kun en liten andel av artiklene våre som legges ut på nett.
