Økt risiko for selvskading blant AS- og RA-pasienter
En fersk undersøkelse viser at det er en signifikant økning av selvskadingsforsøk etter at man har fått diagnosen ankyloserende spondylitt (AS) og revmatoid artritt (RA).
Resultatene ble presentert på EULAR 2018, som akkurat nå foregår i Amsterdam. De viser at personer med AS hadde nesten dobbelt så stor risiko for å skade seg selv, sammenlignet med kontrollgruppen. Bevisst selvskading var også økt blant personer med RA.
Den hyppigste metoden som ble brukt var forgiftning. Den ble brukt i 64 prosent av forsøkene rapportert blant AS-pasientene og 81 prosent av tilfellene blant RA-pasientene. Annen bevisst selvskading ble rapportert hos 36 prosent av AS-pasientene og blant 18 prosent av RA-pasientene.
– Dette er en av de første studiene som dokumenterer risikoen for alvorlige psykiske helseplager blant personer med disse diagnosene. Det understreker behovet for en rutine om å kartlegge atferd med selvskading som en del av pasientenes behandling, sier Dr. Nigil Haroon i en pressemelding.
Han representerer Universitetet i Toronto i Kanada og er hovedforfatter av studien.
LES OGSÅ: Fylte knippet sitt med nye nøkler og livsstyrke
Forebyggende strategier
Fysiske aspekter ved AS inkluderer smerte, leddstivhet og gradvis tap av mobiliteten i ryggraden, men det er også i tidligere studier funnet betydelig innvirkning på pasientenes mentale helse.
Selv om en høyere forekomst av psykiatriske tilleggslidelser, inkludert depressiv lidelse, har blitt påvist hos denne pasientgruppen, foreligger det begrensede data om risikoen for alvorlige psykiske plager etter at man har fått en diagnose.
– Denne studien er viktig, fordi forståelsen av mekanismene som bidrar til bevisst selvskadingsforsøk vil bidra til å skreddersy fremtidige forebyggende strategier, sier professor Thomas Dörner, leder av utvalgskomiteen for studier publisert under EULAR.
Han mener at det vil bidra til å redusere tilfeller hvor pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer ender opp med alvorlige psykiske helseplager.
LES OGSÅ: Tanker – Å finne hvite steiner
Stor studie
Deltagernes resultater ble sammenlignet med en befolkningsbase av mennesker i sammenfallende alder og kjønn, uten inflammatoriske leddplager, Pasientene er fulgt i perioden 2002 til 2016 og ble fanget opp etter at de oppsøkte legevakten første gang. Pasienter som allerede hadde bakgrunnshistorie med mental sykdom, eller tidligere episoder med bevisst selvskading ble utelukket fra undersøkelsen.
LES OGSÅ: Tilknytning til en pasientorganisasjon er viktig
Dette er selvskading
Begrepet selvskading brukes om en rekke former man kan benytte for bevisst å skade seg selv, men uten et ønske om å dø. Det er ofte forbundet med unge mennesker, men kan også forekomme i andre aldersgrupper.
Kutting av huden med barberblad eller kniv er det mest vanlige virkemiddelet. Andre metoder er bitt, slag, eller dra i og plukke på huden/lugge seg selv, lage brennmerker med sigaretter etc. Det er også forbundet med spiseforstyrrelser, skriver The Free Dictionary. Der beskrives selvskading blant annet som en måte å få utløp for sterke, negative følelser, som personen er redd for å uttrykke med ord, eller ikke ønsker å snakke om med andre.
Mange rapporterer at selvskading gjerne utløses i situasjoner med overveldende psykisk smerte – ved intense negative følelser som tristhet eller angst. Noen oppgir at selvskading kan gi en opplevelse av å gjenvinne, eller opprettholde, følelsen av kontroll over kropp, tanker og følelser, står det på nettportalen Hjelp til Hjelp.
Det finnes hjelp å få
Det finnes god hjelp for de som skader seg selv. Psykologisk behandling er anbefalt for personer med gjentatt selvskading. Helsesøster, helsestasjon for ungdom og fastlege skal ha informasjon om hvilke egnede behandlingstilbud som er tilgjengelig lokalt, skriver nettportalen.
FÅ NY KUNNSKAP MED SPONDYLITTEN – KUN 200 KRONER FOR ET HELT ÅR!
