Plastfilm kan gi bedre effekt av smertestillende gel
Synes du smertestillende krem og gel har dårligere effekt enn piller i samme kategori? Litt plastfilm kan gjøre at den virker bedre.
Noen ganger har man ikke ønske om å behandle hele kroppen, om det bare er et kne eller en ankel som er smertefull. Det finnes en rekke smertegel/kremer på markedet, men det er en del som synes at effekten ikke er så god.
Ikke vitenskapelig testet
Det er en grunn til at slike produkter i NSAIDs-kategorien virker dårligere enn en pille. Studier av for eksempel ketoprofengel (Orudis) viser at den tas langsomt opp i blodsirkulasjonen. Konsentrasjonen man oppnår i blodet er ca. 30-60 ganger lavere enn om man svelger en pille med samme virkestoff.
Spondylitten har imidlertid blitt tipset av en fysioterapeut, som jobber med både idrettsutøvere og revmatikere, om at litt plastfilm rundt området som er smurt inn med smertegel kan gi en bedre effekt. Vi ble anbefalt å ha på plastfilmen et par timer. Dette er på ingen måte vitenskapelig testet, kun basert på sporadiske tester på egenhånd, men undertegnede synes å merke en bedre virkning av behandlingen.
LES OGSÅ: Sterke smertestillende kan dekkes via individuell stønad
Mange bruksområder
I dermatologien brukes plastfilm noen ganger i forbindelse med hudsalver, slik at huden holdes fuktig lenger, pluss at man beskytter mot at salven skal overføres på klær og ting man kommer borti.
Plastfilm har også lenge vært benyttet i akuttbehandling av brannskader. Ved å pakke inn brannstedet før man skyller med kaldt vann beskytter man brannsåret fra direkte kontakt med vannet. Etter at man har påført brannsalve får man opprettholdt fuktigheten, samt at det beskytter mot smuss og infeksjoner. Samtidig er plastfilmen lett å forme rundt skadestedet og den er gjennomsiktig, så man kan følge med på skaden.
Mangler bevis
Det finnes noen studier gjort på effekt av NSAIDs-gel, men vi finner ingen hvor man bruker plastfilm som hjelpemiddel. En forskningsrapport fra 2009 konkluderte med at det ikke er noen vits i å bruke smertestillende salver mot akutte og kroniske smerter. De engelske forskerne hadde testet effekten av produkter med salisylater som virkestoff, for eksempel ketoprofen og ibuprofen. De mener at legemidlene ikke holder hva de lover, skriver dinside.no.
– På det nåværende tidspunkt, på grunn av manglende bevis, kan vi ikke si hvor effektive slike salver er mot akutte skader. Og det finnes helt klart andre typer behandlinger som er mer effektive mot kroniske tilstander, uttalte forskningsleder Andrew Moore.
Forskerne mente salisylater ikke virker på samme måten utenpå huden som når du tar dem i for eksempel tablettform. Heller enn å lindre smerte, kan virkestoffet faktisk forårsake det, fordi det irriterer huden, mente de.
LES OGSÅ: Revmatikere og sterke smertestillende medisiner
– Ikke godt nok
I granskningen ble data fra 16 studier vurdert. Til sammen omfattet de 1276 testpersoner. Bruk av smertestillende salve hadde noe bedre virkning enn placebosalve på akutte smerter, men ifølge forskerne var forskjellen så liten at den ikke kunne regnes med. Når salven ble brukt mot kroniske smerter mente 1 av 6 testpersoner at den hjalp. Dette var ifølge forskerne ikke godt nok, tatt i betraktning at 1 av 3 testpersoner fikk lindret smertene av betennelsesdempende medisiner.
Motstridende svar
Effekten av en ibuprofengel ble imidlertid undersøkt av tyske forskere i 2013. 170 pasienter med smerte, betennelse eller hevelse i bløtvev eller ledd deltok i studien. Pasientene fulgte med på symptomene og noterte i en dagbok daglig. Det viste seg at pasienter med kroniske symptomer opplevde en rask og tydelig bedring på mer enn 50 prosent.
Pasientene rapporterte smertelindring etter om lag 37 minutter. Forskerne konkluderte derfor med at gel av denne typen vil kunne være et behandlingsalternativ, enten alene eller i kombinasjon med NSAIDs-piller.
Mener bare noen har effekt
I 2017 kom det ut en oversiktsrapport fra Cochrane, hvor det var sett på smertestillende gel i behandling av akutte og kroniske smerter for voksne. Et stort antall studier ble gjennomgått med til sammen over 30 000 pasienter. Forfatterne konkluderer med at enkelte formuleringer av gels med diklofenak og ketoprofen har god effekt ved akutte smerteforhold som forstuinger, og det kan også gjelde for andre tilfeller av smerte.
Ved kroniske muskel- og skjelettilstander, hvor pasientene ble observert gjennom seks til tolv uker, hadde gels i form av diklofenak og ketoprofen begrenset effekt i hånd- og kneartrose, men resultatene indikerte at en liten andel mennesker har god smertelindring i disse tilfellene.
LES OGSÅ: Bygger seg opp fysisk og entalt med kampsport
Riktig bruk
Ved bruk av slike gels skal du klemme ut en liten mengde av tuben og smøre forsiktig på det smertefulle eller hovne området. Mengden som trengs er avhengig av størrelsen på området som skal behandles. To til fire gram, en mengde tilsvarende størrelsen på et kirsebær til en valnøtt, vil vanligvis være tilstrekkelig. Du skal ikke bruke mer enn åtte gram per dag. Har du smerter i store områder, eller mange steder på kroppen kan piller med samme virkestoff være en bedre løsning.
Selv om plastfilm kan gi bedre effekt av smertestillende gels er det også en grense for hvor store deler av kroppen man kan pakke inn. Du skal i tillegg sørge for at plastfilmen ikke er helt lufttett, og skal ikke legge deg til å sove med den, er rådet vi har fått. I pakningsvedlegget til Voltarol Forte står det blant annet:
Du kan bruke støttebandasje eller omslag som vanligvis brukes på forstuinger, men gelen må ikke påføres under en lufttett (plast-) bandasje. Ingen av de andre produktene som finnes i Norge har imidlertid bemerkninger om dette.
Anbefalt døgndose
Når du bruker betennelsesdempende og smertestillende gels bør du passe på at du ikke overskrider den totale mengden som er anbefalt per døgn. Selv om du bruker to ulike produkter med ulikt virkestoff tas disse medikamentene opp i systemet – uansett om det er via tarmen eller huden. Du må derfor sjekke den totale mengden en slik lokalbehandling gir. Rådfør deg gjerne med farmasøyten på apoteket eller legen din.
FÅ NY KUNNSKAP MED SPONDYLITTEN – BLI MEDLEM OG FAST LESER I DAG
HVA ER NSAIDS?
NSAIDs er en forkortelse for Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs. Non-Steroidal betyr at de ikke inneholder steroider eller kortikosteroider. NSAIDs utgjør en stor gruppe legemidler, og de har alle til felles en relativt lik virkning. Stoffene motvirker hevelse, smerte, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning ved betennelse. De har tre viktige funksjoner i kroppen:
- betennelsesdempende
- smertestillende
- febernedsettende
Gelen reduserer også hevelser ved smertefulle tilstander i muskler og ledd. Disse legemidlene fås både med og uten resept. I de ulike NSAIDs-gelene finnes det tre ulike typer virkestoff: Ketoprofen (Orudis), ibuprofen (Ibux og Ibumetin) og diklofenak (Voltarol og Volatrol Forte). Gelen skal smøres inn i huden og har egenskaper som gjør at den trenger gjennom den. Virkestoffet virker på dyptliggende betent vev.
Gelen skal ikke brukes på hudområder med kutt, åpne sår, utslett eller eksem. Om du får utslett, blemmer eller elveblest av behandlingen skal du avslutte den. Unngå direkte sollys (også solarium) på det behandlede området under selve behandlingstiden og to uker etterpå, da huden kan bli lysømfintlig. Oppholder du deg i områder med mye sol bør du bruke solkrem med faktor 50.