Restless legs assosieres med aksial spondyloartritt
En studie fra Tyrkia viser at hyppigheten av Restless legs syndrome er betraktelig høyere blant pasienter med aksial spondyloartritt (axSpA) enn hos friske mennesker.
Studien viser også at forekomsten av betennelse i ledd i armer og ben var betydelig høyere hos spondyloartrittpasientene som hadde RLS, kontra de som ikke opplevde dette. Forskerne mener også at denne gruppen hadde høyere forekomst av tynnfibernevropati. Spondyloartrittpasientene med RLS hadde også en lavere snittalder enn de andre.
LES OGSÅ: Ikke bare vondt i ryggen
Grundige målinger
De tyrkiske forskerne inkluderte 130 pasienter med aksial spondyloartritt (axSpA) i studien. 95 var menn og 35 kvinner, med en snittalder på 38 år. Pasientene hadde fått stilt diagnosen basert på de nye New York-kriteriene og hadde dermed en klassisk ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) med røntgenforandringer. I tillegg deltok 91 friske personer i samme aldersgruppe.
Diagnosen restless legs syndrome var blitt stilt ved hjelp av internasjonale diagnosekriterier for denne lidelsen. Forskerne evaluerte faktorer tilknyttet RLS og utførte ulike elektrofysiologiske prosesser, som å måle hjerne- og muskelaktivitet under søvn.
LES OGSÅ: Slik kan du få 2000 kroner til småhjelpemidler
Jernmangel og røyking
De gjorde analyser som inkluderer flere uavhengige faktorer og konkluderte med at RLS er vanlig for axSpA-pasienter. Mulige årsaker kan være jernmangel, røyking og altså tynnfibernevropati.
Tidsskriftet for den norske lægeforening skriver at det finnes en rekke tilstander som kan gi, eller er assosiert med, tynnfibernevropati. Blant dem er revmatiske lidelser.
– Det er mulig at mange axSpA-pasienter med usikre nevrologiske symptomer og unormale elektrofysiologiske målinger har tynnfibernevropati som ikke har blitt diagnostisert ennå, skriver de tyrkiske forskerne i sin konklusjon.
LES OGSÅ: Fotøvelser for å bli venn med føttene dine
Hva er LRS?
Restless legs syndrome beskrives som uro og krypende fornemmelse i leggene, spesielt om kvelden og natten. Tilstanden er vanlig, men helt ufarlig. Likevel er den vanskelig å behandle, skriver Store medisinske leksikon.
Kriblingene kan hos noen gi muskelsmerter og muskelkramper. Vanligvis er plagene størst 15-30 minutter etter man har lagt seg om kvelden, men de kan også opptre ved hvile på dagtid. Plagene blir gjerne mer fremtredende jo mer komfortabelt man har det. Symptomene forsvinner nesten umiddelbart når man beveger beina, står det på wikipedia.no.
Voldsomme bevegelser
Felleskatalogen.no forteller at tilstanden gir en ubehagelig følelse i bena, sammen med en uimotståelig trang til å bevege dem. Sykdommen kan ikke helbredes, men symptomene kan holdes nede med livsstilsendringer og medisinsk behandling.
Symptomene kan oppleves som krypende, varmende, stikkende, sviende, sovende, brennende og noen ganger sterkt smertende følelser dypt inni det ene benet, eller i begge bena. Ubehaget oppstår spontant og fremkaller ufrivillige, ofte voldsomme, bevegelser av bena. Den vanligste lokalisasjonen er legger, men symptomene forekommer også i føtter og underarmer, samt i sjeldne tilfeller i lårene.
Symptomene varer fra cirka et kvarter til en time, men kan i noen tilfeller vare hele natten og forstyrre nattesøvnen. De kan være svært irriterende, spesielt når man gjerne vil sitte stille. Det kan være vanskelig å holde bena i ro. Plagene kan også oppstå under bilkjøring eller på flyreiser, skriver nettstedet.
LES OGSÅ: Du får ingen medalje for å bekjempe smertene
Vitaminmangel
RLS forekommer hyppigere hos kvinner enn hos menn. Sykdommen opptrer som regel hos middelaldrende personer, og hyppigheten stiger sterkt med alderen. Nesten annenhver person over 60 år har i varierende grad symptomer på restless legs syndrome.
Man kan ikke peke på en enkelt årsak til sykdommen. Det kan være arvelige faktorer, men årsaken er oftest ukjent. I noen tilfeller kan sykdommen oppstå som en følge av andre tilstander (sekundær RLS), som for eksempel nyresykdommer, jern- og vitaminmangel, graviditet, skader på nervesystemet, giktsykdommer, alkohol og røyking. Det kan også skyldes behandling med visse legemidler, blant annet midler mot epilepsi eller depresjon.
LES OGSÅ: Vitamin D kobles til spondyloartritt
Gode råd
Symptomene kan dempes med livsstilsendring i form av sunnere kost, samt å avstå fra drikke som inneholder koffein. I tillegg bør man avstå fra røyking og være forsiktig med alkohol. Du kan også oppleve bedring med gode søvnvaner og en søvnrytme som passer deg best.
Rådet fra felleskatalogen.no er å legge seg og stå opp på samme tidspunkt hver dag, og sørge for å være uthvilt. Soverommet skal være kjølig, stille og innrettet behagelig.
Et par minutters forsiktig trening innen sengetid, for eksempel på en ergometersykkel kan hjelpe, men unngå kraftig fysisk aktivitet rett før du går i seng. Det øker symptomene og forstyrrer søvnrytmen.
– Dyrk aktiviteter som du kan styre selv, for eksempel gåturer, tøying, et varmt eller kaldt bad, massasje av området du har symptomer fra, varme eller kalde omslag, er noen av rådene vi finner på nettsiden deres.
Medisinsk behandling
Noen ganger kan det være nødvendig med medisinsk behandling. Behandling omfatter legemidler som brukes ved andre nevrologiske lidelser, som ved Parkinsons sykdom (dopaminagonister) og epilepsi (gabapentin).
Hvis smerter er det dominerende symptomet, kan det bli behov for kortvarig behandling med sterkt smertestillende medisin, som morfin. Sovemidler (benzodiazepiner) kan ha effekt på søvnforstyrrelsene i forbindelse med RLS.
Det viser seg også at de med slike rastløse bein kan lide av jernmangel, og kan få stor hjelp av jerntilskudd. Derfor bør alle som plages av urolige bein, testes for jernmangel. Forskning tyder også på at noen av pasientene kan ha jernmangel i hjernen, selv om de har normale, opplyser forskning.no.forskning.no.
FÅ NY KUNNSKAP MED SPONDYLITTEN – BLI MEDLEM OG FAST LESER I DAG!
