Revmatikere er dårlig egnet som blodgivere
Medisinbruk kan utelukke deg fra å gi blod, permanent eller for en periode, avhengig av årsaken til at du tar medisiner. Den grunnleggende diagnosen din kan også gjøre at du ikke er egnet som blodgiver.
– Blodbankvirksomhet er regulert av ulike lover og forskrifter. Når det gjelder vurdering om en blodgiver kan gi blod eller ikke, vil ulike Blodbanker i Norge ha noe ulik praksis. Det er også ulikt hva som aksepteres i ulike land. Ønsker du å gi blod anbefaler jeg at du tar kontakt med din lokale Blodbank så blir sykdom, skader og medisiner vurdert, sier Stina Therese Hauglann.
Konstant behov
Hun jobber ved Blodbanken i Tromsø, ved Universitetssykehuset Nord-Norge. På deres nettside skriver de:
– Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke fremstilles kunstig og må derfor gis. Pasientene og helsevesenet er helt avhengig av blodgivernes frivillige innsats. Siden blod har begrenset holdbarhet er det et konstant behov for nye forsyninger. Hovedregelen er at alle friske mennesker mellom 18 og 60 år kan melde seg som blodgivere og eventuelt gi blod til fylte 70 år.
LES OGSÅ: Sosialantropologisk studie av en revmatologisk sengepost
Sikkerhet
Både medisiner og grunnen til at man tar medikamentene kan gjøre at man er dårlig egnet som blodgiver. I følge Tidsskriftet til Den norske lægeforening har undersøkelser vist at flere enn ti prosent av blodgivere glemmer å rapportere om nylig inntatte legemidler. Dette gjelder særlig legemidler foreskrevet for psykiske lidelser til å endre atferd og endre humør.
Om du skal være blodgiver er det svært viktig å opplyse om alle medisiner du bruker og hvilke diagnoser du har. Det er både med tanke på sikkerheten for de som skal motta blodet som gis, men også for å skåne blodgiveren.
LES OGSÅ: Arktis og snødekte vidder er kontoret
Må importere blod
Pasienter med revmatiske lidelser kan ha behov for blodoverføring i forbindelse med operasjoner og medisiner de tar.
– Det er sjelden det er behov for blodoverføring ved slike operasjoner, men bør være i beredskap. I tillegg kan en del medikamenter revmatikere benytter føre til lav blodprosent, som de ikke klarer å få opp med ernæring og jerntilskudd, forklarer Hauglann.
I følge en artikkel hos legeforeningen er Norge blant landene i Europa med færrest blodgivere, og har de siste årene vært avhengig av å importere plasmaprodukter. Legemiddelbruk er en årsak til at blodgivere avvises. Der bekreftes det også at de ulike blodbankene har ulike retningslinjer og egne lister med hvilke medikamenter som godtas og ikke.
Gratis og frivillig
Å være blodgiver er en alvorlig ting. Det er alltid en mulighet for at en person er bærer av en blodoverførbar sykdom uten at dette avsløres ved tester, fordi det ikke finnes gode tester for alle smittsomme sykdommer.
– Også for sykdommer det testes for er det en liten risiko for smitteoverføring, fordi det tar noe tid før viruset slår ut på testene. Derfor er det viktig at blodgiving er gratis og frivillig, det vil si at blodgiver ikke får fordeler som gjør at han/hun ikke oppgir forhold som har betydning for blodgivingen, står det på fellesportalen for de norske blodbankene, kalt giblod.no.
LES OGSÅ: Trygt med biobytte for crohnspasienter
Sikkerhet for giveren
– Det kan være mange ulike grunner til at man bruker medisiner, og medikamentet i seg selv trenger ikke å føre til eksklusjon. Her er det grunnsykdommen som spiller inn, sier Hauglann i Blodanken UNN.
Hun forklarer at vurdering av medisiner for høyt blodtrykk kan variere fra blodbank til blodbank, og at årsaken til at du tar medisinene kan spille en stor rolle.
– Har du for eksempel et blodtrykk som er vanskelig å regulere, eller forstørret hjerte på grunn av høyt blodtrykk over tid, vil grunnsykdommen være så omfattende at det ikke er forsvarlig å gi blod. Vi må tenke på sikkerheten til giveren.
Maskerer sykdom
Noen medisiner er helt utelukket å bruke dersom man vil donere blod. Diabetikere som bruker insulin kan for eksempel ikke være blodgivere. Alle blodbankene har en felles veileder med retningslinjer, og i den kommer det klart fram at blodgivere med kontinuerlig bruk av NSAIDs-preparater utelukkes som blodgivere. Ved sporadisk bruk skal blodgivere ha karantene fra å gi blod til trombocyttholdige komponenter i fem dager.
– Funksjonen til blodplatene hemmes av den typen medisiner, forklarer Hauglann.
Hun legger til at ulike NSAIDs har ulike halveringstider, derfor er det viktig å oppgi hvilken type NSAID som er inntatt.
– Denne typen medisiner kan også maskere underliggende sykdom. Vi må være sikre på at blodgiveren er frisk, forklarer hun.
LES OGSÅ: Revmatikere og sterke smertestillende medikamenter
Biologisk medisin
Dersom man bruker biologiske legemidler fastslår veilederen at denne gruppen legemidler ikke er tillatt som følge av grunnsykdom.
– De fleste biologiske legemidler har svært lang halveringstid og befinner seg i all hovedsak i blodbanen, hvilket gjør at mengde legemiddel som vil bli transfundert ikke er ubetydelig. Standard og høy dose av disse legemidlene er blitt assosiert med økt risiko for alvorlige infeksjoner sammenlignet med tradisjonelle immunmodulerende legemidler, står det i veilederen.
– Ved immunmodulerende behandling vil man være mer utsatt for infeksjoner og virus, men det kan være kamuflert på grunn av medisiner. Kanskje vi derfor ikke fanger opp at det for eksempel er et virus i kroppen, og at det kan bli overført med blodprodukter, sier Hauglann, og legger til at immunmodulerende medisin kan gi lave hvite blodceller, blodplater og blodprosent.
Karantenetid
På samme vis vil de som går fast på metotreksat ikke kunne være blodgivere. Det vil også være en karantenetid når man har sluttet med slik medisin. De som bruker steroider som kortison vil også ha en karantenetid, basert på dose og hvor lenge du har brukt medikamentet, men for begge disse kan det være at den revmatiske sykdommen uansett fører til ekskludering.
Opiater, opioider og morfinpreparater vil også være omfattet av en karantenetid, fordi denne typen medikamenter også kan kamuflere annen sykdom. Det kommer i tillegg an på årsaken til at man bruker disse medikamentene. Om man har fått det i forbindelse med et beinbrudd kan man vurderes som blodgiver etter at man er leget og ferdig med medisinene.
Om man bruker disse preparatene fast har man kanskje en grunnsykdom som gjør at man ikke er egnet i utgangspunktet.
LES OGSÅ: Dette er regleverket for bilkjøring og medisiner
Akupunktur
Årsaken til akupunkturbehandling er viktig for om man kan gi blod eller ikke. Dersom årsaken er av en slik art at den i seg selv ikke har betydning for blodgivingen, gjelder følgende regel:
Akupunktur utført av autorisert helsepersonell i Norge, og med sterilt engangsutstyr, godkjennes. Akupunktører, homeopater, naprapater og osteopater er ikke omfattet av den norske autorisasjonsordningen, og behandling hos disse gir seks måneders karantene etter gjennomført behandling.
LES OGSÅ: Bekymret for bivirkninger av biologiske medisiner
Overskuddsprosjekt
For de fleste med autoimmune sykdommer vil sykdommen i seg selv være ekskluderende med tanke på å være blodgiver.
– Å gi blod er et «overskuddsprosjekt». Dersom du er frisk, har mulighet og ønske om gi blod håper jeg du tar kontakt med blodbanken i nærheten av der du bor. Det er viktig at man er frisk, for vi vil ikke påføre blodgiveren skade ved å gi blod. Det er også viktig at blodbankene er sikre på at produktene som gis er av god kvalitet, sier Hauglann.
I veilederen kommer det klart fram at det ikke er en menneskerett å gi blod. På grunn av de strenge reglene vil en del potensielle givere falle utenfor, enten i perioder eller permanent.
LES OGSÅ: Økt risiko for helvetesild med noen medisiner
Autoimmune sykdommer
Ved autoimmune sykdommer angriper kroppens immunsystem feilaktig friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører. De spesialcellene vi har i kroppen, som hjelper oss mot infeksjoner, produserer stoffer som kalles antistoff. Ved autoimmune sykdommer starter kroppen å produsere antistoff uten at det er behov for det. Dette kan potensielt overføres i blodet, så ofte vil grunnsykdommer som spondyloartritter og leddgikt før til at man ikke er egnet som blodgiver.
– Regelverket er der for å ivareta både giver og mottager av blodprodukter, avslutter hun.
I alle landets fylker finnes det blodbanker. På nettsiden giblod.no kan du finne den blodbanken som er i nærheten av der du bor.
