Tilrettelegging av studier
Denne historien handler om å måtte bytte yrke fordi sykdom gjør at man ikke kan fortsette i jobben man er utdannet til.
Foto: Trine Dahl-Johansen
Jeg har hatt bekhterev fra ung alder, men det skar seg fullstendig for meg når jeg fikk psoriasisgikt i tillegg. Dette førte til at jeg ikke fungerte i jobben min lenger. Jeg er av den kreative typen, har fått alt på den høyre siden av hjernen. Min jobb som interiørkonsulent og innkjøper av dameklær, hadde jeg valgt ut i fra de personlige egenskapene som jeg har.
Nå måtte jeg ta et valg om hva jeg skulle velge av studier, for å komme i et yrke jeg kunne mestre sammen med sykdommen. Hva var de lure valgene? Det var en prosess og jeg kom frem til at dersom jeg skulle klare å gjennomføre et studium, måtte det være noe som jeg hadde interesse for.
Frustrerende veiledning
Dette kan kanskje høres enkelt ut, at jeg hadde alle svarene med en gang, men det hadde jeg ikke. Jeg har hatt mine møter med veiledere på NAV, hvor jeg ble temmelig frustrert. Da jeg fikk veiledning om utdannelse, satt jeg med en følelse av at de hadde noen studier de satt de flest til.
Andre studier og yrker enn det som var «vanlig» var det ikke så mye forståelse for. Så da jeg kom med forslaget om å studere på universitetet og ta fag som kunsthistorie og idehistorie, fikk jeg til svar at jeg heller burde gå på BI, eller bli støttelærer. Jeg fikk til og med gnidd det inn med en uttalelse, som jeg ikke glemmer så lett.
– Du som har så store plager i kroppen, og i tilegg er dyslektiker, må bare se bort i fra at du kan klare å gjennomføre et studium på et universitet, sa nav-veilederen.
LES OGSÅ: Nyttig verktøykasse for å bekjempe energityver
Pålagt å tilrettelegge
Jeg hadde kommet frem til dette studievalget ut i fra hva jeg hadde av interesser, kunnskap og evner. Ved å studere arkitektur og designhistorie, kunne jeg bygge videre på den interiørkunnskapen jeg hadde. Så jeg stolte på meg selv og sto ved avgjørelsen jeg hadde tatt. I løpet av denne prosessen fikk jeg en ny saksbehandler. Da jeg la fram mitt studieforslag for ham, fikk jeg en helt annen tilbakemelding.
– Det er bra med universitet for kronisk syke. De er pålagt å tilrettelegge for alle som har en funksjonshemning, sa han.
Jeg trodde ikke det var sant det jeg hørte. En så bra tilbakemelding!
Rom med seng
Så jeg begynte å studere ved Universitetet i Oslo. Som min saksbehandler sa, fikk jeg tilrettelegning av eksamener. Jeg fikk ekstra tid på skriftlige eksamener og eget rom med seng til å hvile på. På forelesningene opplevde jeg at det var flere som fikk tilrettelegging, med alt fra døvetolker til plassering av forelesninger i saler tilpasset rullestoler.
Det er også en annen ting som har hatt stor betydning for å få dette til. Det at jeg ikke har vært nødt til å sitte hele dagen, fem ganger i uken på skolebenken, har betydd mye. Det ville jeg aldri ha klart. Det har vært forelesninger som har vart i to timer av gangen og noen ganger har jeg hatt to etter hverandre. Men selv da jeg tok tre emner samtidig, har jeg ikke hatt mer enn tre forelesninger i uken.
LES OGSÅ: Lever bedre med revmatismen med empowerment
Hjemmeeksamen
Jeg har kommet meg gjennom pensum ved å lese hjemme. Jeg har kunnet ligge og lese, noe som for meg fungerer bedre enn å sitte. Det at studiene på universitet er basert på at det er mye egenlesning har vært et pluss for meg. Det å ha muligheten til å lese hjemme i sitt eget tempo, og ta de pausene man trenger, har vært helt nødvendig.
Det som gjorde den største forskjellen for meg var da de gikk over til hjemmeeksamener, med semesteroppgaver istedenfor skoleeksamen. Dette førte til at jeg hadde en mye bedre mulighet til å klare eksamen.
I dag foregår mesteparten av innleveringen av semesteroppgavene på nett. Det gjør det også enklere å studere hjemmefra. Dette er nok grunnen til at jeg har klart å fullføre to bachelorgrader på universitet. Jeg har også fått tilrettelegging på hjemmeeksamen og jeg har fått ekstra leveringstid. I tillegg har jeg fått utsettelse på eksamen, hvis jeg har blitt verre av sykdommen den siste tiden før innlevering av semesteroppgaven.
LES OGSÅ: Crohn-prinsessen ingen kan målbinde
Legeerklæring
Ved å levere en legeerklæring på eksamenskontoret, hvor det står at man har en diagnose som fører til at man trenger lenger tid, eller trenger hjelpemidler, får man det. Det har ikke vært noe spørsmål om hvorfor jeg har trengt tilrettelegging utover det.
Jeg ser hvor viktig dette har vært for meg for at jeg skulle kunne fullføre studiene. Jeg vet også at jeg gjorde riktig ved å velge noe jeg har interesse for, det er også med på at jeg klarte å gjennomføre. Valget om å omskolere meg og fullføre studiene er et av de beste valgene jeg har tatt!
Det er mulig å fullføre et studium selv om man er kronisk syk. Ikke vær redd for å gå løs på en universitetsutdannelse! Be om tilrettelegging, bedre tid og hjelpemidler. Alle fortjener å kunne jobbe med noe som passer dem som person, og ikke bare noe som er tilpasset sykdommen de har.
Barn og unge
Tilrettelegging for de som har kroniske sykdommer gjelder også tidlig i utdanningsforløpet. I opplæringsloven står det om de sentrale rettighetene om tilrettelegging for elever i grunnskolen og videregående skole. Skolen skal sørge for at barnets beste blir ivaretatt og skal involvere foreldrene i avgjørelser om tilrettelegging som gjelder barnet.
De kan ha krav på å få tilpassede hjelpemidler på skolen. Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres. Det kan for eksempel være mulig at man har krav på å få hjelpemidler gjennom hjelpemiddelsentralen som for eksempel stol, bord, lys og PC som er ergonomisk tilpasset.
Ekstrastipend fra Lånekassen
Det finnes en ordningen med ekstrastipend for studenter med nedsatt funksjonsevne. Per 2019 kan man da få 3600 kroner ekstra i måneden, noe som gjør det mulig å konsentrere seg om studiene og slippe å jobbe ved siden av. Du kan lese mer om det her.
