Trening og spondyloartritt
– Høyintensiv kondisjon- og styrketrening, tilpassing, tilrettelegging, restitusjon og hverdagsaktivitet er viktige stikkord når det gjelder trening for de som lever med spondyloartritt, sier Camilla Fongen.
Hun er fysioterapeut ved Enhet for helsetjenesteforskning og innovasjon (EHI) ved Diakonhjemmet sykehus. Fongen er også prosjektkoordinator og har bidratt i flere studier om trening for de med inflammatorisk revmatisk sykdom.
– Hva kan en fysioterapeut bidra med for de med spondyloartrittdiagnoser (SpA)?
– Vi kan bidra med å gjøre en ordentlig undersøkelse og kartlegging. Vi kan finne ut hva som er status akkurat nå, samt hjelpe med å finne ut hva som fungerer bra for den enkelte, og hva som ikke fungerer bra. Som fysioterapeuter kan vi også tilby informasjon og pasientopplæring når det gjelder trening og fysisk aktivitet, og så kan vi dele kunnskap om hvorfor trening er viktig for akkurat den personen, sier hun.
En annen viktig rolle fysioterapeutene har er å hjelpe til med å tilrettelegge og tilpasse treningen til den enkelte.
– Vi gir ikke bare generelle treningsråd, men tilpasser etter den livssituasjonen vedkommende er i, samt den fysiske funksjonen og plagene de har akkurat her og nå. I tillegg kan vi bidra med planlegging og sette mål som er mulige å oppnå, sier hun, og føyer til:
– Noen pasienter trenger også andre ting enn trening, som bløtdelsbehandling, hjelp til muskulær tøying, spesifikke styrke- eller holdningsøvelser, eller balansetrening. Derfor er det viktig å vurdere hver enkelt pasient og de behovene vedkommende har.
Les også Camilla Fongens råd om motivasjon og trening på egenhånd
God støttespiller
En fysioterapeut kan også være en viktig ressurs på lang sikt.
– Vi kan gi støtte og hjelp over tid. Det er ikke sikkert at man trenger å gå til en fysioterapeut hele tiden, men det kan være nyttig å ha lagt en plan for oppfølging sammen med sin lokale fysioterapeut, sier hun.
Den kan handle om hva man klarer å gjennomføre på egenhånd, og når man bør komme innom for en statusoppdatering. En sjekk innimellom kan være lurt, for å finne ut om man utvikler seg i riktig retning, om treningen har ønsket effekt og om planen bør justeres på.
– Vi kan være gode støttespillere, følge med på utviklingen, heie og yte hjelp for å komme tilbake i riktig spor – om man skulle falle ut litt.
Det kan for eksempel være en småbarnsfar som har måttet prioritere familielivet en tid, en syk mor som har krevd mye ekstra tid og krefter, eller andre ting som har gjort at man ikke har klart å prioritere seg selv i en periode.
– I løpet av livet er det mange ting som kan skje, og man må ta hensyn til den totale situasjonen til den enkelte. Du skal gjøre de gode tingene for deg selv resten av livet. Da trenger du rett og slett folk til å heie på deg, sier hun.
LES OGSÅ: Hvorfor er trening viktig for revmatiske pasienter?
Symptomlindrende
– Hvorfor er trening viktig for de med spondyloartrittsykdom?
– Det handler egentlig om at du skal ha en kropp som fungerer til det du ønsker selv, både her og nå og i framtiden. En del av grunnbehandlingen er trening. Noen trener og bruker medisiner en periode, andre trener og bruker medisiner hele tiden, men det handler om å opprettholde funksjon, forhindre negative konsekvenser av sykdommen og redusere risiko for tilleggssykdommer. Det kan for eksempel være å forhindre redusert bevegelighet og forebygge hjerte- karsykdom.
Hun legger til at det også er god evidens på at trening er symptomlindrende for både smerter, stivhet og fatigue.
– Dette er områder vi vet at trening har effekt på, i hvert fall på gruppenivå. I studiene har vi sett at mange føler de ikke har symptomlindrende effekt på smerte og utmattelse når de begynner å trene. De kan derfor trenge hjelp til å komme i gang og lære mer om trening. Da kan de bli trygge på det de skal utføre. Det er helt normalt at man får gangsperre, at man ikke får smertelindring i starten – og at effekten på fatigue ikke kommer etter første treningsøkt. Man må trene regelmessig over en periode for å kunne kjenne effekt, forklarer hun.
Fongen legger til at noen veldig syke pasienter i studiene ikke ville fått det til uten at de hadde støtte i starten.
– I en studie som pågår nå ser vi at mange har fått god erfaring med hard trening, og faktisk fortsetter å trene like hardt på egenhånd etterpå. Mange har godt av å få tilpasset et treningsopplegg til egen situasjon, samtidig som de får kunnskap og støtte underveis. Da får de for eksempel hjelp til å finne ut om det er sykdommen som blusser opp, som følge av treningen, eller om det er muskelsårhet. Er det muskelsårhet er det en ønsket effekt av treningen, og den vil avta etterhvert.
Trening og fysisk aktivitet
– Hva slags trening bør SpA-pasienter gjøre?
– Det er forskjell på trening og fysisk aktivitet, og man trenger begge deler, sier hun.
Fongen forteller at anbefalingene for de med spondyloartritt nå er å følge det som gjelder den generelle befolkningen, med tanke på hverdagsaktivitet. Helsedirektoratet har beskrevet at det handler om å være i fysisk aktivitet i 30 minutter eller mer i hverdagen, og at det godt kan deles opp i flere små økter. Det kan være å gå til bussen, gå tur med hunden, bevege seg rundt, ta trappen etc.
– I tillegg anbefaler vi at de med inflammatorisk revmatisk sykdom trener kondisjon tre til fem ganger i uken, og styrketrening to til tre ganger i uken. Om man har høyere intensitet kan man redusere på antallet ganger, sier fysioterapeuten.
Hun legger til at noen med spondyloartritt også har behov for bevegelighetstrening.
– Mange med SpA synes det er godt å jobbe med mobilitet og tøye muskler. Noen trenger også balansetrening, så man må finne ut av den enkeltes behov.
Lett å tilpasse
Hun forteller at når de gjennomfører studier med SpA-pasienter lander de ofte på at det gjennomføres to høyintensive økter i uken.
– Fordelen med det er at treningen går raskt unna, noe som kan være en fordel særlig for de som plages av mye slitenhet. Vår erfaring er at de som er rammet av fatigue tolererer denne typen trening bedre, enn flere lengre økter med lavere intensitet. Vi kan for eksempel legge opp til høyintensiv trening mandag og torsdag, og at det gås en lengre tur i helgen.
Hun forklarer at intervalltrening er nyttig når man skal trene høyintensivt, for da kan kondisjonsøkten være ferdig på en halvtime.
– Så legger man inn et kvarters styrkeøkt, med fokus på de store muskelgruppene. Det er anbefalt å gjøre 8-10 repetisjoner av hver øvelse, og gjenta det to til tre ganger. Om man akkurat har startet med trening kan det være lurt å tilpasse, ved å gjøre litt færre repetisjoner og runder, og heller øke på etterhvert som man blir sterkere, råder hun.
LES OGSÅ: Spondyloartritt og fysisk aktivitet
Restitusjon
Mellom hver treningsøkt er det viktig å legge inn rom for restitusjon.
– Det er kjempeviktig! Ikke legg dager med trening etter hverandre. Kroppen trenger tid til å hvile og hente seg inn, for å kunne bygge seg opp mellom treningsøktene. Da får du god utnyttelse av treningen din. Det er derfor viktig at både trening og restitusjon gjennomføres regelmessig, sier hun.
I mange år fikk de med Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) råd om at de burde trene hver dag. Fongen sier at hun mistenker at det var mer basert på fysisk aktivitet og hvilken type trening man da var anbefalt å gjøre.
– Tidligere var det veldig mye fokus på bevegelighetstrening for denne pasientgruppen, og det kan man fint gjøre hver dag. Mange har god nytte av et daglig bevegelighetsprogram, hvor man får beveget ryggsøylen i alle retninger og strukket gjennom kroppen. Det er etter kondisjon- og styrketrening man trenger restitusjon for å bygge seg sterk igjen, forklarer hun.
Det betyr altså at du ikke skal droppe all fysisk aktivitet de dagene du restituerer. Den daglige hverdagsaktiviteten er det fortsatt anbefalt å gjennomføre.
Ta hensyn til deg
Fysioterapeuten forteller at treningsrådene er like for alle diagnosegruppene med spondyloartritt, som aksial spondyloartritt, psoriasisartritt, enteroartritt og reaktiv artritt. De gjelder også barn og unge, men de har litt høyere krav til hvor mye fysisk aktivitet de skal ha i hverdagen.
– De med juvenil artritt er anbefalt å ha minst 60 minutter hverdagsaktivitet, i tillegg til treningen. Det er ingen begrensninger på hva slags trening de kan delta på. En norsk studie på barn med leddgikt og spondyloartritt har avdekket at den viktigste faktoren for barn er at de har det gøy og at vennene deres også deltar i aktiviteten. Det er det som motiverer dem mest til å være fysisk aktive, forteller hun.
Fongen forklarer at det ikke er noen former for trening som frarådes når man har spondyloartrittsykdom, og det er ikke satt noen begrensninger, men at man bør selv ta hensyn til egen kropp og situasjon.
– I utgangspunktet er det ikke noe galt å drive med de fleste idretter. De som har levd et langt liv med sykdommen, og som har fått store konsekvenser som følge av den, bør nok likevel velge treningsformer som ikke er forbundet med høy risiko for skader. Det kan for eksempel være noen som lever med helt tilstivnet ryggrad, som følge av forbeininger i ryggsøylen. De vil ofte være benskjøre, og er nok ikke de første som bør utføre idrett med høy fart og risiko for fall og slag.
Hun sammenligner det med en karbonstav, som jo er sterk og fungerer utmerket i kraftretningen, men er svak dersom den får et slag fra siden.
– Ta en prat med fysioterapeuten for råd og veiledning, sier hun.
Dårlige perioder
I løpet av livet med kronisk leddsykdom opplever man både gode og dårlige perioder, derfor er det smart å justere og tilpasse treningen til der du er akkurat nå. Noen kan ha nytte av å benytte smertestillende for å kunne gjennomføre trening, men det er lurt å snakke med fastlege, revmatolog eller fysioterapeut innen man starter med det.
– Vi anbefaler fortsatt å trene, selv om man er inni en dårlig fase, men det er lurt å ha en plan for dem – og vite hvilke alternativer som kan fungere bedre. Det kan være at du benytter en ellipsemaskin til kondisjonstreningen, istedenfor å løpe ute eller på tredemølla. Det gir en skånsom, rund bevegelse, og gjør at man unngår støtene man får når føttene treffer bakken under løping. Om du setter deg på en sykkel avlaster du beina for kroppsvekten, og roing kan fungere bra for noen. Det går også an å trene i basseng, ved å for eksempel jogge med en pølle for å avlaste leddene, eller svømme intervaller. Dette er fine måter å opprettholde høy intensitet på, men som er mer skånsomme.
Hun føyer til at stavgang også er bra, for det avlaster en del, samtidig som man får trent både armer og overkropp. Særlig de som har mye plager fra bekkenet kan ha glede av den typen trening.
– Det enste ordentlig røde flagget vi setter ved trening i dårlige perioder er om det er hovne og betente ledd. Da skal man tilpasse og trene på andre måter som ikke belaster problemområdet. Om hevelsene vedvarer må man oppsøke revmatolog, for å få utredet hva som ligger bak og om man har behov for medikamentell behandling, sier hun.
I dårligere perioder kan noen ha nytte av lengre tid til oppvarming enn det man pleier. Det kan også være lurt å varme ned, etter at man har trent. Da får man anledning til å jobbe seg ned til normal pust og puls, og blir kvitt slaggprodukter før man avslutter treningsøkten.
– Dette er det ikke gjort forskning på, men vår kliniske erfaring er at det hjelper mange til å klare å trene jevnlig. Det kan gjøres så enkelt som at man ved intervalltrening i bakke går ned den siste turen, og fortsetter videre i litt rask gange. Da vil pusten bli roligere og roligere. Noen har en tendens til å gi alt, og så bråslutte. Da er en person med spondyloartritt ekstra sårbar for å få betennelser i sener og senefester.
SJEKK UT SPAFO NORGES MEDLEMSFORDEL MED RABATT PÅ ONLINE TRENINGSSENTER
Trening som smertelindring
Camilla Fongen forteller at trening når man har leddinflammasjon faktisk kan være betennelsesdempende.
– Flere studier med SpA-pasienter indikerer at man ser en betennelsesdempende effekt, som vedvarer 48-72 timer etter man har trent. Det er sånn i den generelle befolkningen også, samt for de med diabetes og hjerte- karsykdom. Om man skal oppnå antiinflammatorisk effekt, må man imidlertid opp i intensitet. Treningen må også repeteres to til tre dager i uken om man skal opprettholde effekten, og det stemmer jo bra med treningsanbefalingen for denne pasientgruppen, sier hun.
Fysioterapeuten har mye erfaring på området, og er tydelig på at det ikke er uvanlig at mange opplever treningen som tøff i begynnelsen.
– Det er ikke farlig at det er litt vondt og slitsomt i starten, men da er det viktig med støtte. Det kan være fra andre i samme situasjon, en treningsvenn/gruppe eller fysioterapeut. Etterhvert får du også egen erfaring som du kan støtte deg på. Det tar tid før trening har effekt. Det er ikke som en pille, hvor effekten varer noen timer. Dessuten må man fortsette å trene jevnlig for å opprettholde effekten, avslutter hun.
Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten 1-23. Det er kun noen av artiklene våre som legges ut på nett. Neste uke deler vi artikkelen der Camilla Fongen gir gode råd om treningsmotivasjon, samt hvordan man kan få til å gjennomføre trening over lang tid på egenhånd. Hun vil også gi noen tips om hvordan du kan legge til rette for trening med høy intensitet.
