Ulcerøs kolitt kan oppdages lenge før symptomene

De som får diagnosen ulcerøs kolitt har unike markører i blodet lenge før de får symptomer på sykdommen. Det viser en nylig publisert studie fra forskere ved Örebro Universitet i Sverige.

Den nye studien er publisert i den amerikanske journalen Gastroenterology. Der kommer det fram at forskerne kan ha oppdaget forstadiet til ulcerøs kolitt. Blodprøver viste nemlig tegn på denne inflammatoriske revmatiske tarmsykdommen før symptomene dukket opp. Mye tyder på at betennelsen oppstår når noen som er genetisk disponert for sykdommen utsettes for visse ytre faktorer, ifølge en pressemelding fra de svenske forskerne. Altså en blanding av arv og miljø.

Forstadiet til sykdommen

– Når tarmsykdommen ulcerøs kolitt bryter ut kan det ta noen måneder mellom de første symptomene og diagnosen. Men allerede flere år innen symptomene oppstår finnes det et forstadium til sykdommen. Det er første gangen forskning i detalj har identifisert hvilken type av inflammasjon som finnes hos friske individer, som senere i livet får ulcerøs kolitt, sier Daniel Bergemalm i pressemeldingen.
Han er legespesialist, og forsker på mage- tarmsykdommer.

– Et problem for forskning er at når sykdommen har brutt ut blir immunsystemet så trigget at faktorene som virkelig betyr noe risikerer å drukne i bruset av den alvorlige betennelsen, sier hovedforfatteren av den nye studien.

LES MER OM ENTEROARTRITT OG ULCERØS KOLITT HER

Studerte gamle prøver

I stedet for å lete etter forklaringer i det hyperaktive immunsystemet hos de som har blitt syke, valgte forskerne i denne studien å se tilbake i tid. På den måten ville de undersøke hva som skjer før symptomene på ulcerøs kolitt dukker opp. Denne muligheten fikk de ved hjelp av den såkalte Västerbotten-kohorten, som er en del av en Nord-Svensk helse- og sykdomsstudie. I den har det blitt regelmessig samlet blodprøver fra Västerbotten-befolkningen siden 1980-tallet.

– Blodprøvene ga oss en unik mulighet til å gjøre en større studie om årsakene til ulcerøs kolitt. Vi klarte å få tak i blodprøver fra mennesker som var friske på prøvetakingstidspunktet, men som senere ble syke, sier Dr. Bergemalm.

Utvider forskningen

Tiden mellom blodprøver og sykdomsutbruddet varierte mellom ett år og opptil 15 år. Forskerne var i stand til å se mønstre i rundt 90 utvalgte betennelsesmolekyler og identifisere seks proteiner.

– Vi visste allerede at noen av disse proteinene økte hos mennesker med ulcerøs kolitt. Nå kunne vi for første gang se at de også var tilstede hos friske mennesker, lenge før de ble syke, sier forskningslederen.

Forskerne testet videre de seks proteinene mot et europeisk samarbeid som har registrert pasienter med etablert ulcerøs kolitt, og fikk resultatene bekreftet. I tillegg sammenlignet de i studien blodprøver fra tvillinger, der den ene har ulcerøs kolitt, mens den andre er frisk. Tvillingene deler både arvelighet og oppvekstmiljø.

– Det viste seg at fire av de seks proteinene vi identifiserte også var tilstede hos de friske tvillingene, noe som indikerer at arvelighet og miljø er en del av årsaken til at disse fire proteinene aktiveres, sier den erfarne forskeren.

Oppdagelsen av de seks proteinene er et steg nærmere det å forstå årsakene til ulcerøs kolitt.

– Vi vet ikke om denne typen proteinendring også finnes i andre inflammatoriske sykdommer, men det kan være en del av behandlingen når vi vet hva som utløser sykdommen, sier Dr. Bergemalm.

Forskningen vil nå bli utvidet til flere biobanker, samt utvidet fra et 90-talls originale proteiner til hundrevis. På den måten skal forskerne få et bedre bilde av det generelle immunsystemets kobling til tarmsykdommen.

LES OGSÅ: Nora har enteroartritt – Blodig alvor på friidrettsbanen

Skreddersydd behandling?

I dag er det ingen kjente måter å forhindre utviklingen av ulcerøs kolitt på, og få kostholdsråd som har vist seg å ha effekt for alle.

– Dessverre har vi leger ingen livsstilsråd å gi. Det er altfor få studier for at vi skal kunne gi råd om kosthold, selv om tarmfloraen sannsynligvis spiller en rolle, sier Dr. Bergemalm.

Han ser på råd om kosthold og probiotika som en mulig fremtidig måte å forebygge sykdom på.

– Den ernæringsmessige vellingen som barn med ulcerøs kolitt får er veldig effektiv, men det er få voksne i verden som er forberedt på å leve på sondemating, fastslår han.

I dag behandles ulcerøs kolitt med forskjellige legemidler.

– Det er mulig at vi i fremtiden kan bruke blodprøver fra enkeltpasienter for å se hva som ligger bak sykdommen hos den aktuelle personen, og deretter velge et bestemt legemiddel, avslutter Daniel Bergemalm.

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 3-21. Det er kun noen av artiklene fra medlemsbladet til Spafo Norge som legges ut åpent på nett.

Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du også tilgang på tidligere utgivelser av Spondylitten i vårt digitale arkiv.

Kanskje du også liker disse: