Collage med to bilder der en har piller i hånden og en setter medisin i magen
Forskerne fant ingen forskjell i kreftrisiko om man benyttet biologiske eller syntetiske medisiner. Fotocollage: Michelle Leman/pexels.com og Rosedarc/Dreamstime.com

Ingen økt risiko for tidligere kreftpasienter

En studie finner ingen økt kreftrisiko hos revmatologiske pasienter med tidligere kreft, uansett om de tar syntetiske eller biologiske legemidler, opplyser American College of Rheumatology i en pressemelding.

Den nye forskningen ble presentert på den amerikanske revmatologikongressen ACR i november 2022. I pressemeldingen skriver de at pasienter med krefthistorikk rutinemessig blir ekskludert fra randomiserte kontrollerte studier. Derfor er data knyttet til kreftrisiko begrenset. Dette er spesielt problematisk for eldre voksne med revmatiske sykdommer, som i økende grad behandles med biologiske- og syntetiske legemidler, til tross for at slik behandling kan føre til en høyere forekomst av ulike tilleggssykdommer, inkludert kreft.

Flest kvinner med leddgikt

De spanske forskerne gjennomførte observasjonsstudien av pasientene ved å se på data fra flere sykehus og det nasjonale registeret for de som behandles med biologiske medisiner og DMARDs. Registeret er oppdatert til en ny versjon, og kalles BIOBADASER 3.0. Det ble lansert spesielt for å adressere den økende bruken av disse legemidlene og endringer i rapportering av bivirkninger.

Blant 9129 pasienter i registeret fant de 352 som hadde hatt kreft. Blant disse var 70 prosent kvinner. 53 prosent hadde revmatoid artritt (leddgikt), 15 prosent hadde spondyloartritt og 31 prosent andre revmatiske sykdommer. Alle var inkludert i registeret frem til 2021. Majoriteten av pasientene brukte TNFalfa-hemmere (Enbrel/Humira etc). IL-17-hemmere (Cosentyx etc) ble brukt minst. Andre medisiner som ble observert i studien inkluderte blant annet JAK-hemmere (Xeljans etc), IL-6-hemmere (RoActemra etc) og anti-CD20-antistoffer (Rituximab etc).

Ingen signifikant forskjell

Blant de 352 pasientene var det registrert 32 krefttilfeller, med en total insidensrate på 27,1 hendelser per 1000 personår. Det betyr antall nye tilfeller av en kreftsykdom i en befolkning i en periode, beregnet ved antall tilfeller per risikotid.

Forskerne definerte krefttilfeller som enhver kreftform, inkludert nye oppståtte kreftformer, tilbakefall av kreftsykdom eller spredning, og at dette førte til seponering av den revmatiske behandlingen. Gjennomsnittstiden for hvor lang tid det tok fra oppstart av medisinene til krefttilfeller ble oppdaget var cirka fem år, men for noen gikk det så lenge som ti år.

– Vi fant ingen signifikant forskjell i kreftrisiko hos pasienter med revmatisk sykdom og tidligere krefthistorikk. Det gjaldt både de som benyttet biologiske legemidler, som TNFalfa-hemmere, og de som benyttet syntetiske sykdomsmodifiserende medikamenter (DMARDs), sier Dr. Juan Molina-Collada i pressemeldingen.

Han er revmatolog ved Hospital General Universitario Gregorio Marañón i Madrid og studiens hovedforfatter.

LES OGSÅ: Obstruktiv søvnapné mer utbredt blant de med SpA

Lege holder på brillene mens han kikker på resultater
– Vi kan si at vi ikke har funnet en økt risiko for kreft i denne populasjonen, selv om vi ikke kan utelukke en potensiell risiko med våre data, sier han. Illustrasjonsfoto: ArturVerkhovetskiy/Depositphotos

Betryggende mønster

Revmatologen er imidlertid tydelig på at resultatene fra denne studien ikke nødvendigvis er definitive.

– Vi kan si at vi ikke har funnet en økt risiko for kreft i denne populasjonen, selv om vi ikke kan utelukke en potensiell risiko med våre data, sier han.

Forskeren forteller også om flere begrensninger ved studien, blant annet skjevhet i utvelgelse av deltagere og at det er strengere kreftscreening av pasienter på immundempende medisiner. Han påpeker også at lange observasjonsperioder er nødvendig for å vurdere risikoen for sykdommer som kreft. I studiekohorten varierte gjennomsnittlig oppfølging fra 11,5 til 23 måneder.

– Medisinske nasjonale registre som BIOBADSER har iboende begrensninger med hensyn til kvaliteten på innsamlede data, selv om eksterne revisjoner av deltakende klinikker utføres rutinemessig, forklarer han.

– Det at vi i denne store studien ikke fant en økning i total forekomst av kreft hos pasienter med revmatiske sykdommer og krefthistorikk, er likevel et mønster vi ser. Og resultatene er betryggende når det gjelder bruk av disse behandlingsformene, sier han.


Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten. Det er kun en liten andel av artiklene våre som legges ut på nett. 

Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spondyloartrittforbundet Norge ved å klikke på denne lenken.

Som medlem kan du velge å lese Spondylitten kun digitalt. Våre medlemmer har tilgang til alle digitale utgaver ved å logge seg inn på MinSide.

Husk at vi også kan tilby mange gode medlemsfordeler! Klikk her for å finne ut mer om dem

Kanskje du også liker disse: