Tips og råd ved smerter i bekkenet
Betennelse og skjellettforandringer i bekkenområdet er smertefullt og skaper utfordringer for hverdagslige bevegelser. Vi har samlet noen gode råd for å letne plagene.
Symfysen er bruskskiven som forbinder de to underlivsbena foran i bekkenet. Området kalles også skambenet, og betennelse og leddforandringer der rammer om lag en fjerdedel av de som har spondyloartritt.
Normalt sett gir bevegelse bedring av plager ved aksial spondyloartritt, men om skambenet og symfysen er rammet kan helt vanlig gange være utfordrende.
Smerte flere steder
Både menn og kvinner kan oppleve plager fra symfysen, og kan kjenne at smertene kommer fra helt andre steder enn leddene i bekkenet. Noen opplever smertefull stråling til sete og bakside av lår. Gå, sitte og stå over tid, stillingsendring, bøye seg framover og løfting er ofte smertefullt. Smertene forverres ofte ved vanlig gange. Noen ganger kan smertene istedenfor føles som et lite klyp eller verk. Andre ganger gjør det så vondt at noen ikke kan gå. Man kan også merke smerte i foldene i lyskene, eller langs innsiden av lårene.
Dette er plager som ofte forbindes med graviditet og bekkenløsning, og smertene kan ligne på isjiasplager. Dette er trolig en av årsakene til at spesielt kvinner venter lengre tid enn menn før de får avklart en spondyloartrittdiagnose.
LES OGSÅ: Betennelse i skambeinet – et ukjent SpA-trekk
Bevegelse kan trigge
Gode råd for å letne plagene og unngå å trigge smertene for mye er ganske likt det som gjelder ved graviditet og bekkenløsning. Da er det anbefalt å gå med kortere steg, fordi det reduserer irritasjonen på dette leddet i bekkenet. Vanligvis vil stivhet og smerter når man har spondyloartritt bedres ved å komme i gang med bevegelse, men ved plager fra symfysen kan selv litt bevegelse oppleves svært smertefullt.
Leddsmertene blir ofte provosert ved å flytte bena fra hverandre, for eksempel å gå inn og ut av en bil, gå ut av sengen, snu seg i sengen eller gå opp og ned trapper. Det å reise seg fra langvarig sitting, spesielt fra en myk sofa, er en annen kjent trigger.
Finnes hjelpemidler
Når du går i trapper, kan det hjelpe å snu seg mot gelenderet og gå sidelengs. Alternativt ta ett trinn om gangen, for å unngå store bevegelser i bekkenbunnen. Bruk ryggsekk til å bære ting, eller hold dem tett inntil brystet, for å unngå skjev vektfordeling på bekkenet. Legg en pute mellom bena, fra knærne og helt ned til anklene når du sover – ikke bare mellom knærne.
For å snu deg i sengen kan det hjelpe å bøye knærne 90 grader og rulle rundt som en stokk. Unngå å vri ryggraden. Du kan få hjelp av ergoterapeut til å skaffe noen hjelpemidler fra den lokale Hjelpemiddelsentralen til NAV. Til sengen kan det være nyttig med sklilaken/silkelaken.
Ved seksuell aktivitet kan det være lurt å ha som mål å holde knærne sammen så mye som mulig. Dette kan kreve litt kreativitet for posisjonering, men stillinger som skje og bruke en stol kan være gode løsninger.
LES OGSÅ: Operasjon av langvarige bekkensmerter
Sitting og bilkjøring
Når du sitter bør du hvile så jevnt som mulig på sitteknutene. En pute i korsryggen kan støtte og hjelpe. En egnet pute kan anskaffes via Hjelpemiddelsentralen. Unngå å synke sammen eller lene deg mer på den ene sitteknoken enn den andre. Det kan også gi smertelindring å sitte på en stor treningsball (ca. 65 cm). Unngå også å sitte med bena i kors på gulvet.
Når du skal inn i bilen kan det hjelpe å snu baken mot setet og sette rumpa ned, før du samler knærne og sakte snur dem framover og inn i bilen. Reverser prosessen når du skal ut av bilen. Via Hjelpemiddelsentralen kan man søke om å få en drei-lett pute, som vil hjelpe ved inn- og utstigning.
Støtte til småhjelpemidler
Når du kler av og på deg kan det hjelpe å sette seg ned på en stol eller sengen. Det å stå på ett ben kan nemlig irritere symfysen.
Da kjøper du selv hjelpemidlene, og trenger ikke å levere kvitteringer i etterkant. Skjemaet kan du selv fylle ut når du er logget inn på Min Side hos nav.no. Du finner det ved å søke opp skjema Søknad om hjelpemidler NAV 10-07.03. Støtten til småhjelpemidler kan blant annet brukes til å anskaffe en strømpepåtreder og gripetang, så du slipper å bøye deg.
Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten. Det er kun en liten andel av artiklene våre som legges ut på nett.
Som medlem kan du velge å lese Spondylitten kun digitalt. Våre medlemmer har tilgang til alle digitale utgaver ved å logge seg inn på MinSide.
Husk at vi også kan tilby mange gode medlemsfordeler! Klikk her for å finne ut mer om dem
