Når spondyloartritt rammer hud og ledd
Psoriasisartritt (PsA) er en diagnose i kategorien spondyloartritt, som rammer både hud og ledd. Tidlig diagnostisering er viktig, så man kan starte raskt med effektiv behandling.
Når man har en spondyloartrittdiagnose eller har hudsykdommen psoriasis, er det viktig at man får informasjon om at både hud og ledd kan rammes. Lever man med psoriasis og opplever leddsmerter, må man ta dette opp med behandler, slik at man blir henvist videre til revmatolog. For å kunne leve godt med en kronisk sykdom som psoriasisartritt er det viktig at man får god og trygg kunnskap om sykdommen, slik at man tar bedre valg og lever bedre med sin sykdom.
Mange av de som lever med en spondyloartrittdiagnose opplever å bli rammet av hudsykdommen psoriasis i tillegg. Det vanligste er å få psoriasis i hodebunnen og rundt ørene, samt på albuer og knær. Om så skjer, er det viktig å ta dette opp med behandler så man kan bli henvist til hudlege.
Man bør også være klar over at mange i tillegg opplever å bli rammet av tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
Diagnostisering av PsA
Man skiller mellom å diagnostisere og å klassifisere en sykdom. For å klassifisere psoriasisartritt må man påvise at det er betennelse i store ledd, ryggsøylen eller enteser, samt at pasienten har psoriasis eller at en nær slektning har det. Ved diagnostisering kan legen også bruke sin kliniske erfaring for å stille en diagnose, uten at man nødvendigvis kan klassifisere sykdommen. Man vil oftest legge vekt på å påvise aktiv betennelse, eller følger av tidligere betennelser.
Pasienter med PsA kan ha flere ulike mønstre av betennelse. Man kan for eksempel oppleve symptomer som er helt like revmatoid artritt (leddgikt), med affeksjon av småledd, eller symptomer helt like aksial spondyloartritt, der ryggsøylen er affisert.
Andre kan erfare at de får betennelser i festepunkter for sener og ligamenter (entesitt), eller i seneskjeder og langs sener. Særegne trekk ved PsA er betennelse i de ytterste leddene på fingrene (DIP-ledd) og betennelser i en hel finger eller tå, såkalt daktylitt eller pølsefinger/tå.
LES OGSÅ: Leddplager ved mage- tarmsykdom
Typiske forandringer
Mange pasienter har allerede utviklet psoriasis i huden når leddsymptomene debuterer, men leddsymptomene kan også oppstå hos pasienter uten symptomer fra hud. Da er det ofte noen i nær familie som har psoriasis fra tidligere, men vi leter da også etter forandringer som pasienten selv kanskje ikke har lagt vekt på. Dette kan være psoriasis i hodebunn, hårfeste eller øreganger.
Vi kan også finne typiske forandringer på negler.Det kan være en fortykkelse av negler, små blødninger under neglene (splinterblødninger), små groper i negler (pitting), eller tegn til at neglen har løsnet fra neglesengen (onykolyse).
Behandlingsalternativer
Dersom man mistenker at man har psoriasisartritt, eller noen annen type revmatisk sykdom, er alltid første steg å kontakte fastlege for å komme i gang med utredningen. Vi ønsker å stille diagnose og komme i gang med behandling så tidlig som mulig for disse pasientene.
Pasienter med PsA har i dag ganske gode behandlingsalternativer, og man velger medikament basert på symptomene til pasienten og funn ved undersøkelsen.
For noen pasienter vil det være tilstrekkelig med betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) for å holde en relativt mild sykdom i sjakk, men ofte må man gå videre med det vi kaller sykdomsmodifiserende behandling. Har man for eksempel betennelser i små og store ledd, kan Methotrexate, Salazopyrin eller Arava være alternativer. Dersom disse medisinene ikke har tilstrekkelig effekt, eller man ikke tåler behandlingen, kan biologiske medikamenter eller målrettede syntetiske medikamenter være et godt alternativ. Her kommer det stadig nye, gode medisiner på markedet.
LES OGSÅ: Prosjektansvarlig for livet med revmatisme
Foto: Lise Mette Eidet
Sykdomsbyrde
Når man lever med psoriasisartritt, hvor både hud og ledd affiseres, har man utfordringer med at leddsykdommen kan være usynlig for andre. Mange av de med PsA har normal bevegelse i kroppen og ikke noen synlige tegn på leddsykdom. Skader av denne typen sykdommer kommer først etter et langt sykdomsforløp, da gjerne ubehandlet.
Mange av disse pasientene opplever mye smerte og utmattelse i form av fatigue. Dette er noe som man ikke kan se på kroppen til en pasient, og ofte leder dette til utfordringer i arbeidslivet. Fatigue kan oppstå selv om mange står på effektiv immundempende behandling. For noen kan det da være særdeles krevende å stå i arbeid hundre prosent, da de sliter med mye smerte og utmattelse. Det kan føre til at man kanskje ikke blir den stabile arbeidskraften som man ønsker å være. Blir man i tillegg ikke trodd, så legger det stein til byrden av å leve med denne sykdommen.
Bekymringer
Når man har psoriasisartritt er det svært varierende hvor mye av kroppen som rammes av psoriasis. Det er også veldig varierende hvor på kroppen man får hudplagene. I tillegg til de mest vanlige stedene kan man også få psoriasis i for eksempel håndflater, under fotsåler, på overkroppen og nederst på ryggen. For pasienter med mye og synlig psoriasis kan dette være ekstra krevende å leve med.
Når man rammes av en kronisk sykdom som psoriasisartritt er det mange av disse pasientene som får bekymringer for fremtiden. Det er bekymringer knyttet til det å kunne stå i arbeid, mestring av livet med familie og venner – og ikke minst er de ofte engstelige for at behandlingen de får ikke skal virke mer.
Følgesykdommer
Overvekt er hyppig forekommende hos pasienter med psoriasis og psoriasisartritt, og overvekt har vist seg å være en risikofaktor for utvikling av begge sykdommene. Årsaken til overvekt kan være sammensatt, og man skal som lege/helsearbeider være følsom i møte med pasienter som har denne utfordringen. Konsekvensene av betydelig overvekt er mange, og mange av disse pasientene vil også trenge oppfølging innen livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, hvor høyt blodtrykk, kolesterol og diabetes sjekkes. Samtidig er fysisk aktivitet viktig for å opprettholde mobiliteten i kroppen med tanke på leddsykdom. Det er viktig at disse pasientene blir fulgt godt opp av sin fastlege angående de følgesykdommer som oppstår.
Det er en rekke følgesykdommer og plager som kan oppstå når man har en spondyloartrittdiagnose. Du kan lese mer om dette på spafo.no i artikkelen «Ikke bare vondt i ryggen».
Prof. Glenn Haugeberg forteller mer om psoriasisartritt i forbindelse med episode 8 av Spafo Norges podkast «Spafopodden».
Du finner også mer nyttig informasjon om psoriasisartritt på nettsiden vår spafo.no og i meldemsbladet vårt Spondylitten.
Artikkelen er basert på en artikkel Spafo Norge hadde i annonsebilaget Din Hud i Dagbladet. Originalartikkelen kan også leses på nettsiden altomdinhelse.no.
Som medlem kan du velge å lese Spondylitten kun digitalt. Våre medlemmer har tilgang til alle digitale utgaver ved å logge inn på MinSide.
Husk at vi også kan tilby mange gode medlemsfordeler som trening, lydbøker, hotellrabatt og andre produkter og tjenester! Klikk her for å finne ut mer om dem
