TNF/BIO-anbefaling oppfattes som forbud

26. juni 2026 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen og Lillann Wermskog

Da Spafo Norge holdt foredrag hos Sykehusinnkjøp HF om brukerperspektivet ved biobytte, og anbudsordningen for biologiske medisiner, fortalte vi om både positive og negative sider ved ordningen. Det er liten tvil om at ordningen totalt sett har bidratt til at det i dag kan behandles et betydelig antall flere pasienter for de samme helsekronene man benyttet for bare noen år siden. Men midt oppi en stor suksess kan det være vrient å se noe annet enn det store bildet. I foredraget vårt løftet vi fram enkeltindividene, som har havnet i blindsonen og ikke blir tatt på alvor. Vi fortalte blant annet om noen konkrete pasienteksempler, og de alvorlige konsekvensene ordningen har hatt for dem.

Eksempelet Humira

Mange av henvendelsene til oss har handlet om bytte til biotilsvarende variant av originalproduktet Humira (adalimumab). I forrige anbudsrunde, fram til 31. januar 2026, var det et av produktene som i «trafikklyslistene» var merket med gult. Det var imidlertid kun nevnt nederst i en tabell på side 2 i anbefalingen på 18 sider.

Medlemsbladet vårt Spondylitten skrev om utfordringen i en artikkel i desember 2025, der vi drøftet om plasseringen kunne føre til misforståelser i en hektisk hverdag på en poliklinikk. Kunne det være en knute på kommunikasjonstråden, så noen leger ikke visste at gulmerkede produkter kunne forskrives med notat i pasientjournalen? Dreide det seg om føringer fra helseforetakene, om at det kun var lov til å skrive ut produkter merket med grønt?

En rekke pasienter hadde nemlig fortalt oss om leger som på ulike måter hadde sagt at Humira ikke var mulig å forskrive lenger, noe som absolutt ikke stemte.

LES OGSÅ: Nye anbefalinger om biotilsvarende bytter i 2026

«Skal ikke benyttes»

Vi laget også en oppdatert versjon til nettsiden vår spafo.no, da den nåværende anbefalingen for TNF/BIO-behandling ble kjent. Da sto ikke lenger Humira markert med gult på side 2. Den var flyttet lenger ned på samme side, sammen med en del andre produkter, under en tekst uthevet med fete bokstaver:

«Produkter som ikke skal benyttes da det ikke er avtale på produktet. Kostnaden tilsvarer pris i Felleskatalogen, eller beslutningsforumpris der det foreligger.»

Rabattene som er gitt i Beslutningsforum er hemmelige, på lik linje med de som gis i anbudsprosessen. Basert på prisen i Felleskatalogen koster et års behandling med Humira, uten rabatter, cirka 66 000 kroner.

Alvorlig operasjon

Så fra 1. februar 2026 var det altså ikke lenger mulig å få resept på Humira. Trodde vi. Helt til vi holdt foredraget om pasientperspektivet på ordningen, og snakket om anbefalingslistene som kanskje ikke fungerer så godt i praksis. Der fortalte vi om to konkrete eksempler, der pasientene hadde mistet effekt og fått flere betydelige bivirkninger etter at de byttet mellom biotilsvarende produkter med virkestoffet adalimumab.

Tilhørerne ble svært overrasket da vi fortalte om en eldre mann som hadde vært symptomfri, både når det gjaldt aksial spondyloartritt og Crohns sykdom, etter at han fikk starte med biologisk medisin for elleve år siden. Etter et biobytte med virkestoffet adalimumab vinteren 2024 tok det bare seks måneder før han måtte han gjennom en alvorlig operasjon og fjerne store deler av tarmen, som følge av et voldsomt sykdomsoppbluss. Sykdomsbildet hans er i dag komplekst, og han har hatt konstante tarmplager siden det siste biobyttet.

Ble uføretrygdet

Den andre pasienten hadde hatt stabil psoriasisartritt i over ti år, men da behandlingen med adalimumab ble byttet ut med et biotilsvarene produkt, dukket det opp store bivirkninger med infeksjoner og sår i munn og svelg. Mannen i 40-årene hadde dårligere effekt på betennelse i både hud og ledd. Han ble etter hvert så syk at han verken fungerte på jobb eller eget familieliv.

Revmatologen sa at det ikke fantes noe annet behandlingsalternativ, så det var like greit at han sluttet med medisinen.

Dermed endte han opp som fullt uføretrygdet og uten noe som helst behandling. Først etter å ha vært i kontakt med Spafo Norge fikk han vite at det fortsatt var lov å forskrive Humira, og at det fantes en liste med mange behandlingsalternativer han aldri hadde fått prøve.

Da den uføretrygdede mannen byttet revmatolog, fikk han Humira uten problemer. Etter kort tid var den gode behandlingseffekten tilbake og han begynte å jobbe litt igjen. Den nye revmatologen måtte imidlertid etter bare noen måneder beklage at det ikke lenger var lov å forskrive dette produktet. Etter noen uker var han så dårlig at han fikk hastetime på sykehuset og det ble oppstart med en medisin med et annet biologisk virkestoff.

LES OGSÅ: Ingen risiko å bytte til biotilsvarende medisin

Dårlig formulert

Dette er dessverre ikke unike historier. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra pasienter som har fått samme beskjeden. Noen legers motstand mot å forskrive noe annet enn det billigste produktet er svært oppsiktsvekkende.

Selv om det finnes en liste med flere behandlingsalternativer, velger altså noen leger å sende pasienter ut i full uføretrygd istedenfor.

Etter foredraget Spafo Norge holdt, fortalte representanter fra Sykehusinnkjøp oss at Humira fortsatt var mulig å forskrive i Norge. Og at den biologiske medisinen var oppført i deres system med pris forhandlet i forbindelse med godkjenningen i Beslutningsforum. Det er en pris som er billigere enn den man finner i Felleskatalogen.

Vi viste da fram anbefalingslista med den uthevede skriften. Da ble det tatt noen telefoner og undersøkt, og det ble bekreftet at Humira fortsatt var mulig å forskrive. Det ble antydet at det i dokumentet kanskje var en skrivefeil, eller at det var litt dårlig formulert.

Benyttes unntaksvis

I etterkant ba derfor Spafo Norge om et intervju med en representant for TNF/BIO-ordningen angående dette. Sykehusinnkjøp ønsket å svare skriftlig på spørsmålene våre, siden dette begynte å bli veldig detaljert.

– Hva er formulert dårlig i dette avsnittet i anbefalingsdokumentene? Teksten slik den står er ganske tydelig og ikke til å misforstå.

På e-post forklarer avdelingsleder for anskaffelser av legemidler, Pål Rydstrøm, at det stemmer at det finnes en tidligere inngått avtale for kjøp av dette produktet til en rabattert pris.

– Leverandøren av Humira deltok derimot ikke i det siste anbudet for dette virkestoffet. Etter anbudet ble det inngått avtale med en annen leverandør, og deres produkt skal som hovedregel brukes. Humira kan unntaksvis benyttes, der legen har en tungtveiende medisinsk begrunnelse, skriver han.

Flere uten avtale

Sammen med Humira står det også listet opp en rekke andre produkter, som ikke skal benyttes. Det gjelder blant annet tre andre biotilsvarende av adalimumab, et produkt med virkestoffet etanercept – og to med infliksimab der det ene er et originalprodukt. Rydstrøm bekrefter at det ikke er avtale på disse gjennom TNF/BIO-anbudet.

– Denne listen inkluderer også produkter vi ikke har fått tilbud på, som for eksempel Humira. Når det gjelder Humira er dette originalpreparatet, som har en pris fra Beslutningsforum, og denne prisen vil alltid være gjeldende. Dette vil derfor være det produktet som er tilgjengelig dersom en pasient, av medisinske årsaker, må forskrives et annet adalimumab-produkt enn vinneren, Hyrimoz, forklarer han.

– Det er ikke feil

– Hva har dere gjort for å informere legespesialistene om at det er en feil i dokumentet?

– Det er ingen feil i dokumentet. Vedrørende spørsmålet over, har dette blitt informert om på TNF/BIO-seminaret som ble avhold i januar i år, svarer Rydstrøm.

– Når dere vet at formuleringen er dårlig, og det har vært nødvendig å gi ytterligere informasjon til de som skal forskrive, hvorfor har dere ikke oppdatert anbefalingsdokumentet som alle legespesialister og sykehus forholder seg til? Det ligger digitalt, så det er en enkel jobb å endre dette og laste opp en ny versjon.

– Vi har vurdert saken på nytt og kommet fram til at det ikke er nødvendig å endre formuleringen i anbefalingen, den er dekkende for saken.

Forventer stor omsetning

– Er utformingen av dette dokumentet gjort bevisst, for å hindre at noen produkter forskrives?

– Dette er et helt vanlig oppsett for disse avtalene. Det beskriver hvem som har vunnet anbudet, og rangeringen viser hvilke produkter som skal tas i bruk først, om det ikke foreligger en medisinsk begrunnelse for å fravike rangeringen. Det er viktig å følge rangeringen, da dette gir store besparelser for helseforetakene, som frigir midler som sikrer flere pasienter behandling tidlig, forklarer avdelingslederen.

– Sett utenifra kan dette virke som en måte å gjøre det ekstra vanskelig for enkelte produsenter, som ikke klarer å gi ytterligere rabatter, og som derfor har valgt å ikke delta i den inneværende periodens anbudsrunde?

– Vi hadde med flere tilbydere i konkurransen i denne anskaffelsen enn vi har hatt tidligere. Prisen var kun vektet 40 prosent og var ikke nødvendigvis avgjørende i denne konkurransen. Tilbakemeldingene vi har fått fra leverandørene, er at de ønsker en forutsigbar prosess når de inngir tilbud. Vinneren av konkurransen forventer å få mesteparten av volumet. Det vil heller ikke være interessant for en leverandør å selge sitt produkt i et marked der de ikke kan forvente stor omsetning, om de ikke er vinner av en avtale. Derfor kan vi heller ikke informere om at andre biotilsvarende produkter er tilgjengelige.

Medisinske årsaker

– Er det mulig å forskrive Humira, i tråd med anbefalingene fra Sykehusinnkjøp og spesialistgruppen?

– Anbefalingen er en instruks i helseforetakene som legene følger. Dersom man av medisinske årsaker ikke kan forskrive førstevalg, må dette dokumenteres i pasientens journal, svarer han.

– Er det noen flere av produktene under dette avsnittet som det også foreligger forhandlet pris på, og som er mulig å forskrive?

– Originalprodukter som kommer inn i markedet før biotilsvarende/generisk konkurranse vil ha en pris som er forhandlet frem, dersom innført i Beslutningsforum.

Pilotverktøy

– Hva vil dere gjøre for at riktig informasjon når ut til de som forskriver TNF/BIO-medisiner? Vi har fått flere tilbakemeldinger om at revmatologene på sykehusene viser til anbefalingsdokumentet og sier at de ikke har lov til å forskrive Humira. Her er utdrag fra ett brev, som en pasient har fått tilsendt:

«Du bruker originalproduktet Humira og har tidligere bl.a. fått bivirkninger på øvrige synonympreparater. Dette står også i din journal. Fra 1. februar 2026 er det kommet et nytt TNF-anbud som må følges. Fra da har ikke Humira avtaler på produktet her i Norge, og kostnaden tilsvarer pris i Felleskatalogen. Etter instruks fra Sykehusinnkjøp kan man således ikke benytte seg av dette preparatet. (…) Vi beklager at dette er en ulempe for deg, men vi er nødt til å forholde oss til regelverket.»

– Vi er kjent med at det fins situasjoner hvor informasjonen om innholdet i anbefalingene ikke har nådd ut til forskrivende lege. Vi jobber kontinuerlig med å informere helseforetakene om gjeldende avtaler, endringer og implementeringer. Det jobbes med en pilot på et verktøy som skal hjelpe forskriver med å få opp anbefalingen i forskrivningsøyeblikket. Dette vil gjøre det lettere for forskriver å vite hvilke produkter som er tilgjengelige, forklarer Rydstrøm.

– Siden det ikke står noe sted at man fortsatt kan få dette produktet, evt. produktene, hvordan skal man gå fram for å få dem?

– Det er opp til forskriver å velge riktig behandling for sin pasient. Dersom forskriver av medisinske årsaker vil forskrive noe annet enn førstevalg, svarer han.

LES OGSÅ: – Vi er langt unna pasientenes helsetjeneste

Dekningskjøp

I tillegg spurte vi Rydstrøm om leveringssikkerhet av produkter på listen.

De to neste årene er de bare én leverandør av det billigste TNF/BIO-produktet til alle fire helseregioner, istedenfor to som det pleier å være.

Virkestoffet adalimumab benyttes til behandling av den største andelen av diagnosene på anbefalingslisten, blant annet aksial spondyloartritt, psoriasisartritt, juvenil artritt, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Så om den produsenten ikke klarer å levere det volumet som er avtalt, vil man mangle medisin til en stor gruppe pasienter.

– Angående leveringssikkerhet: Det er en urolig verden, hva er backup-planen?

– Hvis legemiddelet ikke er tilgjengelig fra leverandørene som er på avtale, er det gjort egne avtaler om såkalte dekningskjøp. Dette innebærer at man kan bruke disse produktene i eventuelle mangelsituasjoner, svarer Pål Rydstrøm.

Instruks eller anbefaling?

I etterkant sitter Spafo Norge igjen med en mistanke om at mange av utfordringene knyttet til TNF/BIO-listene faktisk handler om kommunikasjon, og hvordan hver enkelt definerer disse to ordene: instruks og anbefaling.

En instruks er noe som forventes fulgt. Den er styrende og ofte knyttet til ansvar, regler eller myndighet. En anbefaling er derimot et råd eller en oppfordring. Den sier noe om hva som er lurt eller hensiktsmessig, men gir større rom for eget skjønn. Forskjellen handler om hvordan man definerer graden av forpliktelse. For de fleste vil en instruks romme noe man skal eller må, mens en anbefaling handler om noe man bør eller det ville vært lurt å gjøre.

I praksis kan grensen mellom disse ordene noen ganger bli uklar, fordi anbefalinger kan oppleves som sterke føringer selv om de formelt ikke er bindende. Listene fra Sykehusinnkjøp blir beskrevet som en anbefaling, der det er den behandlende lege som tar det endelige valget om hvilken medisin som skal benyttes. Samtidig omtaler både Sykehusinnkjøp og leger at listen er en instruks, som for mange vil bety at det ikke er noe særlig handlingsrom å benytte seg av.