I denne undervannsverdenen eksisterer ikke smerter og stivhet fra aksial spondyloartritt. Kroppen følger de naturlige bevegelsene i vannet. Tempoet og pulsen synker automatisk. Lyset filtreres gjennom tarebladene og skaper en eventyrlig atmosfære. Hun er helt i ett med omgivelsene, der hun elegant glir gjennom tareskogen.

Som fridykker er lungene trent til å være under i lange sekvenser, før hun må opp til overflaten etter ny luft via snorkelen og hviletid.

Grisetangdokke

Så bremser hun, for i sidesynet har hun fått øye på noe hun ikke klarer å flyte forbi. Mørkerøde dusker vinker stille og inviterer henne bort til seg. Trøffeltang! Melanie finner fram sankenettet, løsner forsiktig rødalgene fra grisetangen og passer på at hun ikke får med verten. Hun vet at om hun høster riktig vil det fremme ny vekst, og det kan høstes trøffeltang på samme sted i mange år. Duskene heter egentlig grisetangdokke, men de er særlig kjent for den tydelige umami- og trøffelsmaken og har fått det litt mer staselige tilnavnet på grunn av det.

Alt starter i fjæra

Melanie sanker det hun trenger til morgendagens kurs. Dagens fridykk handler ikke bare om å nyte, men å finne tang og tare som kan inspirere flere til å bruke havets brune, røde og grønne skatter.

Underveis høster hun med seg sukkertare, søl, krusflik, fjærhinne, sagtang, havsalat, blæretang og tarmgrønske. Alle er kjente arter fra store deler av den norske kysten, som de fleste ikke tenker på at kan være et viktig tilskudd i maten vi spiser.

– Langs kysten finnes et stille språk mellom tang, tare og tidevann. Her ligger rytmen i det jeg gjør – i sanking, matlaging og formidling. Alt starter i fjæra, med salt i hendene og blikket vendt mot havet, smiler Melanie Endemann.

Hobby ble arbeid

Hun er tysk, men har bodd størsteparten av sitt voksne liv i Norge. Hun har jobbet som lærer i over 20 år, men etter hvert ble det for krevende å kombinere med leddsykdommen aksial spondyloartritt.

– Jeg måtte søke om uføretrygd, men jeg klarer ikke å bare være i ro. Jeg måtte finne noe som jeg kunne gjøre selv om jeg hadde en syk kropp.

Hun bor nå i Arendal og driver den lille bedriften Tangpressing Melamis. Det hele startet med et ønske om å teste om tang og tare kunne brukes i kunstprosjekter, istedenfor tørkede blomster.

Etter hvert tok hun kurs i fridykking, lærte om hvordan havets tareskog kan brukes i hverdagsmaten og ballen har bare rullet videre. Som å sanke tang og tare for restauranten Under på Lindesnes, der gjestene spiser under havoverflaten og ser livet i havet flyte forbi mens de nyter maten. Eller veilede stjernekokker fra ulike deler av verden om de smaksforsterkende algene.

– I begynnelsen var jeg bare så glad for at jeg hadde helse igjen til å være i fjæra og utføre den jobben, forteller hun.

LES OGSÅ: Mat og ernæring er mosaikkbiter som må passe

Fant roen

Det viste seg at all tiden i vannet skulle ha positiv effekt på både leddsykdommen og migrenen, som hun har slitt med i mange år.

– Kroppen min fungerer enormt mye bedre i vannet. Jeg har jo merket det når jeg er i varmtvannsbasseng og trener, men hadde ikke tenkt at det også skulle fungere i kaldt vann. Roen, fargene. Den tareskogen vi har i Norge er så fascinerende. Jeg har prøvd alt av mindfullness, yoga og lignende, men ikke klart å roe ned. Når jeg fridykker må jeg. For å kunne holde pusten og ha nok oksygen til musklene og meg selv, forteller hun.

Helt naturlig senker hun tempoet der og kan la kroppen bli i ett med vannet.

– Å være i det spesielle lyset, og det er helt stille. Jeg ser hvordan tang og tare vokser, og sanker litt – bare det jeg trenger. Noe blir til mat, noe til håndverk og kunst, men alt starter her – under overflaten. Å dykke slik minner meg om hvor levende havet er, og hvor viktig det er å ta vare på det. Tangpressing Melamis handler om nettopp det – å bruke det havet gir, med respekt og nysgjerrighet.

Blir lagt merke til

Hun holder foredrag, workshops for skoler og aktiviteter for barn og unge på kystfestivaler. Melanie blir kontaktet av utenlandske TV-produksjoner på besøk fra Canada og Tyskland, og det publiseres artikler om henne i tyske og franske magasiner. Nylig var det magasinet MAISON Ë, som laget en stor artikkel og film om sankingen, livet i fjæra og om hvordan hun jobber med å gjøre tang og tare kjent, også inn mot restaurantene. Hun er både takknemlig og stolt over at arbeidet hennes blir lagt merke til.

– Den røde tråden i livet mitt har hele tiden vært havet. Jeg kaller meg selv for fisk i vann eller elefant på land, ler hun.

Kystopplevelser

I dag handler livet mye om å formidle kystopplevelser hvor hun kan kombinere all kompetansen sin. Hun har godkjenning som historisk guide og tar med folk på kystvandringer i Agder-området, fjæreturer, sankekurs og holder matkurs.

Det aller nyeste tilskuddet er snorkelsafari, der deltagere får nyte godt av kunnskapen hennes både over og under havoverflaten. Melanie besto nylig siste eksamen og har også blitt trener i fridykking.

Hun har innredet en kassebil med god sovekomfort og plass til det hun trenger. Som en skilpadde tar hun med seg huset på ryggen og drar til nye undervannseventyr for å dele pasjonen for tareskogens mange muligheter.

– Men det er sesongbasert. Det er vanskelig å få med seg turister i vannet midtvinters, så da tar jeg vikartimer på skolen jeg jobbet ved før, eller på kulturskolen i Arendal, forteller hun.

Gratis smaksbombe

For mange er tang bare noe de skynder seg gjennom, da det kan føles litt ekkelt med tangarmene som stryker over huden idet man skal uti vannet. Tang er arter som særlig finnes i fjæra, mens tare vokser dypere.

Men egentlig vasser man gjennom en gratis smaksbombe av nyttige næringsstoffer, som fiber, vitaminer, mineraler og ulike antioksidanter. Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet analysert innholdet i slike makroalger og har funnet at de er gode kilder til kalsium, kalium, sink, magnesium og jern. I tillegg inneholder mange tangarter vitamin K, C, E, D og folat.

Høyt innhold jod

Generelt får vi i Norge i oss for lite jod, så Folkehelseinstituttet anbefaler kosttilskudd som inneholder jod til alle som har lite melk, yoghurt og hvit fisk i kostholdet. Men det er viktig å være klar over at produkter med tang og tare kan inneholde mye høyere nivåer av dette næringsstoffet enn hva som er anbefalt. Små barn, gravide, ammende og personer med sykdom i skjoldbruskkjertelen skal være forsiktige med store inntak, opplyser Mattilsynet.

En toppet matskje tørket sukkertare inneholder 25 000 mikrogram jod. Anbefalt daglig inntak er på 150 mikrogram jod, og ikke over 600 mikrogram, ifølge en artikkel hos forskning.no.

Melanie minner om at det er viktig å ha kunnskap om det man sanker og skal spise, akkurat som når man plukker sopp i skogen.

– Det er viktig å presisere at ingen spiser en matskje med pulverisert sukkertare om dagen. Dessuten forringes innholdet av jod betraktelig ved koking og steking. Når man vet hvilken art man bruker, og hvordan den behandles, er tang og tare trygg, næringsrik og fantastisk mat, sier hun.

Fortykningsmiddel

Krusflik er en rødalge som vokser på steiner og tang i fjæra. Melanie forteller at den har mild smak og inneholder agar – et naturlig stoff som brukes som fortykningsmiddel i mat.

– Du finner faktisk agar (E406) i alt fra puddinger til Toro-supper. I mat kan krusflik brukes i supper, salater og til å lage syltetøy – rett fra havet og inn i hverdagen.

Under matlagingskursene kombineres det med turer i fjæra. Der utforskes det hvordan tang og tare kan brukes i maten til daglig. Hun har funnet mange steder i hverdagen der tang og tare kan inkluderes.

– Etter en dag på sjøen skulle vi for eksempel grille. Jeg tok derfor med litt tarmgrønske og laget et smør til kjøttet og baguetten. Jeg varierer ofte oppskriften litt, men det kan for eksempel lages med usaltet smør, tarmgrønske, hvitløk, sitronsaft og svart pepper.

Trøffeltangpasta

Hun forteller så lidenskapelig om pasta med trøffeltang at man får vann i munnen. Tross originalnavnet grisetangdokke er det en delikatesse som kan sankes hele året. De fleste som bruker den til mat mener den er best i vinterhalvåret – særlig fra oktober til april. Da er den mørkere, kraftigere i smaken og mer aromatisk.

– Smaken er bare helt nydelig! Jeg har prøvd både butare og trøffeltang i pasta, og tror faktisk trøffeltangen tar seieren.

Melanie forklarer at trøffeltangen vokser festet på grisetang langs store deler av norskekysten. Den er lett å kjenne igjen, som små mørkerøde/brunsvarte «dusker».

– Du kan faktisk spise alt av tang og tare. Det er ikke som med sopp, der det er noen som er giftige. I tareskogen kan du knaske på alt, men noen ting, som for eksempel trøffeltangen, kan smake litt bittert alene. Når den puttes i maten blir den helt fantastisk!

LYTT TIL SPAFOPODDENS TO NYE EPISODER OM ERNÆRING HER

Allsidig pulver

Fersk tare kan kokes, stekes, fermenteres eller brukes rå. Tørket tare kan man for eksempel drysse over maten som krydder eller ha i grøt.

Selv tørker Melanie det meste som skal brukes til mat, gjerne i en sopptørker, og knuser det til pulver.

– Jeg bruker det til salt jeg har i potetvannet, i bakst, tilsetter det i melet til brød, rundstykker og i pizzadeigen. Du kan bruke det i pizzasausen, som topping på den, og det blir nydelig i sauser, supper og gryter. Man trenger ikke så mye, bare som et lite dryss for å skape litt ekstra smak på hverdagsmaten, sier hun og legger til:

– Jeg sylter også ganske mye. Syltet tang kan du enkelt lage med hvilken som helst blæretang, sagtang etc. og blande med eddik, sukker og sennepsfrø, slik man sylter agurker, forteller hun engasjert.

Melanie mener det er lurt å skaffe seg litt kunnskap om sanking i havet før man begynner å rote rundt i fjæra.

– Det er viktig å vite hvordan man sanker på en bærekraftig måte. Om du river med deg alt ødelegger du for etterveksten, minner hun om.

LES OGSÅ: Livsstilsanbefalinger ved revmatisk sykdom

Havet

Hun innrømmer at hun har noen favoritter hun ofte tar med seg, men det kommer litt an på hva de skal brukes til. I maten er det sagtang som brukes mye. I kunsten elsker hun å få fram alt det vakre i den røde algen søl, som med sine flortynne, rødrosa vinger selv i tørket form lyser opp alt fra bilder på veggen til julekuler.

– Tangpressing Melamis begynte med nysgjerrighet, saltvann i håret og mange timer i fjæra. Siden har det vokst til muligheter jeg aldri hadde sett for meg, og arbeid jeg er oppriktig takknemlig for. De siste årene har jeg fått jobbe med havet på så mange måter, og jeg er både stolt og ydmyk for alt det har ført med seg. Prosjektene, læringen, folkene – og stillheten mellom slagene. Havet gir, lærer og utfordrer. Havet har blitt arbeidsplassen min.

Vil du lære mer om sanking og mat med tang og tare, finner du brosjyren «Tang og tare i hverdagsmaten», laget av Ting med Tang, hos Norges sopp- og nyttevekstforbund.

Viktig ressurs i framtiden

• Tang og tare er en fornybar ressurs som vokser mange ganger raskere enn planter på landjorda.
• Disse makroalgene har ikke røtter, men et feste. Bærekraftig villsanking foregår med saks eller kniv, slik at festet får stå igjen og sikre gjenvekst.
• Forskere mener havbruk og dyrking av tare i fremtiden vil være viktig ved siden av landbruk, både for rensing av sjøen, for CO2-fangst, som næringsstoff i mat, dyrefôr, og mye mer.

Kilde: Ting med Tang og Norges sopp- og nyttevekstforbund

Pizza Verdure di mare

(Havets grønnsaker)

Til 4 porsjoner

Stekes på 200 grader i ca. 8 min.

Pizzabunn

3 dl lunkent vann

½ pk fersk gjær

2 ss olivenolje

½ ts tangsalt

7 dl hvetemel tipo-00

Rør gjær ut i vann, tilsett olje, mel og tangsalt

Elt deigen i 15 min for hånd

Hev deigen i 2 timer

Pizzasaus

150 g creme fraîche

1 lite hvitløksfedd, finhakket

1 ss el. liten dusk tørket tarmgrønske/havfruens hår

1 ts oregano

Bland alt sammen og la hvile i kjøleskapet mens pizzadeigen hever

Pizzatopping

Rødløk i tynne skiver/ringer

Cherrytomat i tynne skiver

Ferske blæretangskudd, kutt av toppene på tangen

Fersk spinat, et par blader kuttet i biter

Revet parmesan

Tang-havrekjeks

Smør, havre og et lite dryss av hav. Fjærehinne (nori) gir en mild, rund smak som løfter disse ellers helt vanlige havrekjeksene. Sprø i kantene, myke i midten og en fin måte å bruke litt av havet i noe søtt.

Ingredienser

250 g havregryn

155 g mel

1/2 ts salt

220 g smør

200 g brunt sukker

100 g sukker

2 ts vaniljesukker

1 stk egg

100 g mørk sjokolade

1 ss finhakket fjærehinne

Slik gjør du

Bland sammen havregryn, mel og salt

Hakk sjokoladen i små biter

Rør sammen smeltet smør, egg og sukker

Bland alt sammen og tilsett sjokoladen og fjærehinne

Pakk deigen inn i plastfolie og sett den i kjøleskapet i 1-2 timer

Varm oven til 180 grader Stek kjeksene i sirka 13-15 minutter

Begge oppskrifter er laget av Melanie Endemann

Bildegalleri

Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten. Det er kun en liten andel av artiklene våre som legges ut på nett. 

Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spondyloartrittforbundet Norge ved å klikke på denne lenken.