Ikke bare vondt i ryggen!
Spondyloartritter er en revmatisk sykdomsgruppe, hvor smerter i ryggen er svært fremtredende. Andre plager, som betennelser i senefester, øyeplager, hovne og ømme ledd, hjertesykdom, magesmerter og utmattelse, er også en del av sykdomsbildet.
Spondyloartritter er en familie av autoimmune sykdommer som deler visse sykdomstrekk. Kroppens immunceller går til angrep på eget vev, som om det var en infeksjon. Det mest fremtredende trekket på spondyloartritt er betennelse i ledd i ryggen, særlig iliosakralleddene, som er ryggradens støtdempere. De er blant de største leddene i kroppen og forbinder ryggraden med bekkenet.
Blant spondyloartrittene finner vi diagnosene aksial spondyloartritt (Ankyloserende spondylitt/Bekhterevs sykdom og ikke-radiografisk AS), udifferensiert spondyloartritt, psoriasisartritt, enteroartritt (Crohns sykdom og ulcerøs kolitt med leddaffeksjon), reaktiv artritt og spondylartropatier hos barn.
LES MER OM DE ULIKE SPONDYLOARTRITTENE HER
Lang vei til diagnose
De klassiske symptomene på flere av spondyloartrittene er å være stiv og ha vondt i ryggen, men det er mange flere steder det er vanlig å ha smerter. Det kan ta mange år før man får en sikker diagnose, siden det tar tid før forandringer i iliosakralleddene synes på røntgen. I dag ser revmatologen derfor også etter en rekke andre symptomer, som kan indikere disse revmatiske diagnosene. I sykdommens startfase kan symptomene være ganske like, og det er vanskelig å avgjøre hvilken av diagnosene man ender opp med.
Det er vanlig med smerter andre steder på kroppen, men mange er ikke klar over at det også er en del av sykdommen. Mange plages med asymmetrisk betennelse i ett eller noen få ledd, som i fingre, knær og tær.
En del får betennelse i senefestene (entesopati), som innebærer betennelse på steder der leddbånd eller sener fester til ben. Det kan for eksempel være i sitteknuter, rundt hæler, albuer, i kjeven og i ribbensfester. Mange får også kramper i sidene, noe som kan være svært smertefullt. Noen får også betennelser i perifere ledd som fingre, knær og tær.
Setepartiet
Smertene i korsryggen og ut i hoftepartiet kommer fra betennelse og forandringer i iliosakralleddene, som er blant de største leddene i kroppen. De forbinder ryggraden med bekkenet og belastes mye. De fungerer som støtdempere for ryggraden. De tåler stor vekt og påkjenninger, fordi de har begrenset bevegelighet. Vi har ett illiosakralledd på hver side av korsbenet. Mange er svært ømme på triggerpunktene i korsryggen når iliosakralleddene er rammet, men smertene kan også stråle ut i setepartiet og nedover i låret, noe som gjør det svært smertefullt å bevege seg.
Også skambenet og lysken kan rammes av betennelse. Alt dette gjør at en del får feil diagnose, for symptomene kan ligne på andre ryggplager, som for eksempel isjias eller prolaps. Mange kvinner får også feilaktig diagnosen bekkenløsning.
Føttene
Smertefulle føtter hos pasienter med spondyloartritt kan være entesitt. Det innebærer betennelse på steder der leddbånd eller sener fester til ben. Når slik betennelse setter seg i føttene vil mange oppleve at funksjonen blir betydelig redusert, og det blir vanskelig å opprettholde vanlig aktivitet, da det kan være ekstremt smertefullt.
På undersiden av foten har vi en seneplate som kalles plantarfascien. Den er festet under foten på fremsiden av hælbenet og går i vifteform frem mot tærne. Plantar fasciitt er irritasjon i dette senelignende bindevevet under foten. Om man går lenge med irritasjon av plantarfascien kan det utvikle seg en hælspore. Det er små deponeringer av kalk i senedraget, eller påleiringer i hælbeinet, men du kan også ha hælspore uten symptomer. Det er imidlertid ikke disse kalkpåleiringene som skaper smerten, men plantar fasciitt. Å ha smerter i buen under foten betyr ikke nødvendigvis at du har hælspore.
Les også: Du kan trene bort fotsmertene
Bena
Studier viser at Restless legs syndrome (RLS) er vanligere blant pasienter med aksial spondyloartritt enn hos friske personer. RLS beskrives som uro og krypende fornemmelse i leggene, spesielt om kvelden og natten. Kriblingene kan hos noen gi muskelsmerter og muskelkramper.
Tilstanden er vanlig, men helt ufarlig. Likevel er den vanskelig å behandle, skriver Store medisinske leksikon. Vanligvis er plagene størst 15-30 minutter etter man har lagt seg om kvelden, men de kan også opptre ved hvile på dagtid. Plagene blir gjerne mer fremtredende jo mer komfortabelt man har det. Symptomene forsvinner nesten umiddelbart når man beveger beina.
Stivhet
En del får smerter og stivhet i nakken og kan derfor få hodepine. Det er vanlig at man har smerter langsmed skulderbladene og i skuldrene. Dette kan igjen gi prikking eller en nummen følelse i armene, og det kan være vondt å trekke pusten dypt. Mange opplever mye stivhet og smerter i øvre del av ryggraden, den delen som kalles brystryggen.
Hele ryggsøylen kan stivne til når man har aksial spondyloartritt og man kan stivne i en framoverbøyd posisjon. En slik rygg, som er helt tilstivnet, ser nesten ut som et bambusrør på røntgenbilder. Når man først har stivnet til, forsvinner gjerne smertene i de områdene.
Det er derfor viktig å forebygge med trening og mobilisering, slik at man stivner i en noenlunde oppreist posisjon.
De med psoriasisartritt kan ha leddplager i mange år før psoriasisplagene viser seg, men i de fleste tilfellene starter sykdommen med psoriasis.
Her kan du lese mer om aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom og ikke-radiografisk SpA)
Brystkassen
Det er normalt for en med spondyloartritt å få tilstivning og smerter i brystkassen og ribbena, noe som kan gjøre det vondt å trekke pusten. Stivheten i brystkassen kan føre til redusert lungekapasitet.
De med spondyloartritter har høyere risiko for å få hjerteproblemer, så om du får smerter i brystkassen bør du sjekkes av en lege. Særlig kvinner har atypiske symptomer på hjertesykdom, som blant annet magesmerter, så det er viktig å avkrefte hjertesykdom.
Betennelse i brystbenet er et velkjent fenomen hos pasienter med spondyloartropatier. På fagspråket kalles det kostokondritt og er betennelse i brusken i overgangen mellom ribbena og brystbenet. Om to eller flere av ribbena har en slik betennelse kalles det kostokondritt. Tilstanden kan være svært smertefull og føre til at det også kan være vondt å trekke pusten dypt. Det kan også være smertefullt å vri seg, bøye kroppen, bevege overarmene og drive med fysisk aktivitet.
LES OGSÅ: Brystsmertene dine kan være kostokondritt
Pølsefingre
Daktylitt (pølsefinger/pølsetå) er inflammasjon rundt ledd og sener, som gir smertefull hevelse av finger eller tå. Noen opplever å få slike betennelser jevnlig, mens andre aldri merker noen til det. Daktylitt er mest vanlig hos de med psoriasisartritt. Betennelsen roer seg gjerne av seg selv et par dager, men noen trenger medisinsk behandling, for eksempel med kortisoninjeksjon i leddet. Du kan selv lindre smerten litt ved å ise ned betennelsen flere ganger om dagen.
LÆR MER OM PSORIASISARTRITT HER!
Øynene
Regnbuehinnebetennelse
Noen pasienter med spondyloartritter utvikler regnbuehinnebetennelse (iridosyklitt), som også kalles fremre uveitt. Slik øyebetennelsen forekommer hos cirka 20-30 posent av pasientene. Øyet blir rødt og vondt ganske akutt. Det er viktig å komme seg raskt til lege og ikke vente til fastlegen skal åpne. Regnbuehinnebetennelse som ikke blir behandlet umiddelbart kan føre til varig skade på øynene og i verste fall blindhet. Det er også viktig at du holder deg i ro og ikke trener eller stresser.
Personer med spondyloartritter kan rammes oftere av øyekatarr enn den generelle befolkningen. Det er vanlig å få en slik katarr på grunn av en bakterieinfeksjon, men den kan også oppstå av revmatiske årsaker.
Ved spondyloartritt, og flere andre autoimmune sykdommer, er faktisk tørre øyne mye mer vanlig enn regnbuehinnebetennelse. Det kan være en svært plagsomt, og kan kreve langvarig behandling. Lidelsen kan diagnostiseres av fastlege, optiker eller legespesialist på øyesykdommer.
Tørre øyne
Ved spondyloartritt, og flere andre autoimmune sykdommer, forekommer tilstanden tørre øyne mye hyppigere enn regnbuehinnebetennelse. Tørre øyne kan være svært plagsomt og kan kreve langvarig behandling. Tørrheten forekommer i alle grader, fra ubetydelige plager til store plager som begrenser livsutfoldelsen. Symptomer kan være svie, kløe, tørrhet, sårhet, irritasjon, ruskfølelse/sandfølelse, lysskyhet, tåreflod, brennende følelse, smerter i øynene – og for noen lett tåkesyn eller varierende synsskarphet.
Øyne og øyelokkskant kan være synlig røde, og øyelokkene kan være hovne. Ved tørre øyne kan man også ha forhøyet blunkefrekvens på mer enn 8-12 ganger per minutt. Mange med tørre øyne vil også oppleve ubehag ved skjermbruk. I motsetning til hva mange tror har de fleste med tørre øyne normal tåreproduksjon. Er man plaget med tørre øyne kan man faktisk oppleve at øynene renner over av tårer i dårlige perioder, til tross for at øynene kjennes tørre og såre.
Tørre øyne med normal eller økt tåreproduksjon forekommer fordi tårene, som skal danne en beskyttende film over øyets overflate, sprekker opp og fordamper for raskt. Enhver grad av tørre øyne er assosiert med betennelse i øyeoverflaten. Det vil si en aktivering av immunforsvaret i øyets overflate. Betennelsen gjør øynene tørrere, og kronisk irritasjon og tørrhet aktiverer immunforsvaret enda mer. Dermed får man en negativ spiral.
Grå- og grønn stær
Det er også noen antydninger om at de som har spondyloartrittdiagnoser har høyere forekomst av grå- og grønn stær. Ved hyppige regnbuehinnebetennelser og mye bruk av kortisondråper kan det blant annet føre til grønn stær (glaukom)
Mage- og tarmproblemer
Pasienter med spondyloartritter har større risiko for å utvikle kroniske inflammatoriske tarmsykdommer som Chrons sykdom og ulcerøs kolitt, som er i samme diagnosefamilie når de også gir symptomer som leddplager. Da kalles diagnosen enteroartritt.
Ulcerøs kolitt angriper tykktarmen. Symptomer er diaré, slimete og blodige avføringer og magesmerter. Oppsummering av ulike studier har anslått forekomsten av ulcerøs kolitt hos de med aksial spondyloartritt (AS) til å være 5-10 prosent.
Crohns sykdom forekommer som oftest i nedre del av tynntarmen, men kan forekomme i hele mage-tarm-kanalen, fra munnhule til anus. Plager som følger med er fisteldannelse, innsnevringer i tarmen og hulldannelse grunnet betennelsen. Diffuse magesmerter er vanligst. og kan være lokalisert i nedre, høyre del av magen. Symptomer som lett diaré, vekttap, luftplager og perioder med feber er vanlig. Oppsummering av ulike studier har anslått forekomsten av Crohns sykdom hos de med aksial spondyloartritt (AS) til å være 6-14 prosent.
Mikroskopisk kolitt (MK) er en undergruppe av inflammatorisk tarmsykdom, men ikke så velkjent som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Sykdommen er underdiagnostisert, og det antas at det er en betydelig økt forekomst blant de som lever med revmatiske sykdommer sammenlignet med den generelle befolkningen. MK er en betennelse i tykktarmen. Tilstanden er karakterisert ved langvarig, vandig diaré uten blod, og uten at det foreligger en infeksjon med bakterier eller virus. Diaréen kan starte plutselig, eller øke på gradvis over en lengre periode.
Les mer om mikroskopisk kolitt her
En stor internasjonal studie har undersøkt om forekomsten av komplikasjoner fra mage- og tarm øker med årene, når man har spondyloartritt. Der ble det avdekket at flere mage- og tarmplager er knyttet til spondyloartritt, og at risikoen øker som følge av lang sykdomsvarighet.
Stille IBD: Noen studier har vist at over halvparten med den mest vanlige SpA-varianten, aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom), har stille IBD. Dette forekommer også ofte blant pasienter med de andre SpA-diagnosene. Når man har betennelsesforandringer i tarmen, uten at det er merkbare symptomer, kalles det «stille mikroskopisk tarmbetennelse» (stille IBD). Det kan man ikke diagnostisere ved hjelp av radiologiske undersøkelser. Det må avdekkes via mikroskopisk undersøkelse av vevsprøver (biopsier). Disse tas under undersøkelser som koloskopi eller endoskopi. Det er vanskelig å fastslå helt hvilken betydning stille IBD kan ha, men det ser ut til å gi høyere risiko for å utvikle andre inflammatoriske tarmsykdommer. Det anslås for eksempel at 5-20 prosent med stille IBD vil utvikle Crohns sykdom i løpet av fem år.
Divertikulose/Divertikulitt: Divertikler er utposninger på tarmen, og er vanligst i tykktarmen. Divertikulose er en tilstand der en har én eller flere slike divertikler. Disse utposningene er ikke et problem i seg selv, og divertikulose regnes som normalt blant eldre mennesker. Studier tyder på at omtrent halvparten av alle over 60 års alder rammes av divertikulose. Det kan imidlertid samle seg avføring og bakterier i disse utposningene. Det kan føre til betennelse, kalt divertikulitt. Dette er mye sjeldnere enn divertikulose. Man regner med at cirka 5 prosent av de som har divertikulose utvikler divertikulitt. En studie fra 2019 fant at antall år man har hatt spondyloartritt kan ha betydning for utvikling av divertikulitt. Studieresultatene viste at 1,5 prosent av deltakerne hadde fått diagnostisert denne tilstanden. Sannsynligheten for å få divertikulitt ble anslått til å være 18 prosents økning for hvert femte år.
Symptomer på divertikulitt er sterke smerter, oftest lokalisert nederst på venstre side av mageområdet. I tillegg kan man oppleve feber, kvalme og noen får oppkast. I de aller fleste tilfeller dreier det seg om en enkel og ufarlig betennelse. Ugunstig kosthold med mye rødt kjøtt, fett og raffinerte kornprodukter kan bidra til oppbluss av divertikulitt. Fedme og mangel på fysisk aktivitet er også ugunstig om man har slike utposninger. Risikoen for divertikulitt øker ved et høyt alkoholforbruk, som er definert som mer enn tre enheter daglig. Blant medisiner er det funnet at NSAIDs, opioid-analgetika (vanedannende smertestillende), glukokortikoider (kortison) og immundempende legemidler kan bidra til divertikulitt. Forskerne bak en studie fra 2019 spekulerer i om stille IBD, som en stor andel av de med SpA har i tarmen, kan øke risikoen for divertikulitt. Oppsøk lege dersom du har sterke magesmerter på venstre side av magen og feber.
Magesår: Påfallende mange med SpA har i en studie fra 2019 utviklet magesår (10,7 %). Den høye forekomsten kan skyldes at nesten alle i gruppen hadde brukt NSAIDs, og noen også kortikosteroider. Derfor antar man at magesår ikke skyldes SpA i seg selv. Den vanligste årsaken til magesår generelt er bakterien helicobacter pylori. Den kan svekke slimhinnene, slik at magesyren slipper til og medfører sår. Langvarig bruk av NSAIDs er også en vanlig risikofaktor. Mange med SpA må daglig bruke NSAIDs mot smerter og stivhet, slik at risikoen for å utvikle magesår kan være spesielt stor. Symptomer på magesår omfatter først og fremst smerter i øvre del av magen. Plagene kan tilta eller bedres av matinntak. Noen har også magesmerter om natten og kan våkne av det. Hvis avføringen blir svart, eller man kaster opp blod eller kaffegrut-lignende mageinnhold, er det tegn på blødende magesår. Det er alvorlig og krever alltid rask avklaring hos lege. Diagnostisering av magesår kan gjøres via et gastroskop.
Fatigue
Fatigue er en utmattende tretthet du ikke klarer å hvile deg fra. Den rammer svært mange spondyloartrittpasienter og kan komme i ulik styrke og frekvens gjennom livet – uansett alder.
For noen kan den være svært hemmende i dagliglivet. Likevel har den lenge vært et undervurdert symptom/problem. Utmattelse er ikke enten fysisk eller psykisk, men resultatet av samspillet mellom kropp, tanker, følelser, handlinger og livsforhold.
Les mer om å leve med utmattelse her
Depresjon og angst
Nyere forskning viser blant annet at depresjon hos pasienter med ankyloserende spondylitt er 40 prosent mer vanlig enn i den generelle befolkningen. Risikoen for å få denne typen tilleggsdiagnose blir imidlertid mindre om sykdomsaktiviteten reduseres med god behandling og oppfølging. Forskning viser også at uoppdaget depresjon og/eller angst gir dårligere behandlingsresultat for pasienter med denne typen diagnoser, noe som er svært viktig å få ut kunnskap om til relevant helsepersonell.
Informer legen!
Husk å fortelle fastlegen og revmatologen om alle symptomene dine – ikke bare de du tror har med en spesifikk diagnose å gjøre. Det kan bidra til å bekrefte hvilken diagnose du har.
Om du allerede har en diagnose bør du også opplyse legen om alle de ulike stedene du har smerter. Smerter i brystbenet kan være et begynnende hjerteinfarkt og smerter i øynene kan bety en regnbuehinnebetennelse som må behandles umiddelbart. I de fleste tilfeller finnes det behandling som gjør at smertene letner.
Ta gjerne kontakt med oss i Spondyloartrittforbundet Norge. Vi har likepersoner som svarer på spørsmål og gir råd om det å leve med slik kronisk sykdom.
