Vitamin D kobles til spondyloartritter
En genanalyse støtter ideen om at vitamin D samhandler med en rekke sykdommer. Det gjelder blant annet autoimmune sykdommer, som for eksempel Crohns sykdom, aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom) og psoriasisartritt er en del av.
En genanalyse støtter ideen om at vitaminene vi får i oss samhandler med en rekke sykdommer. Det gjelder blant annet autoimmune sykdommer, som for eksempel Crohns sykdom, aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom) og psoriasisartritt er en del av.
Det neste skrittet for forskerne er å forstå hvordan dette samspillet kan føre til sykdom. Rollen vitamin D-tilskuddet har med å forebygge disse sykdommene har man heller ikke fått helt taket på ennå.
LES MER OM KOSTHOLD OG SPONDYLOARTRITTER HER!
Viktig brikke
Vitamin D er en viktig brikke, fordi det utfører mange oppgaver i kroppen, blant annet regulerer det opptaket av kalsium og bidrar til å bygge beinsubstansen. Vitamin D regnes i dag som et hormon og forskere har funnet mer enn 30 reseptorer i en rekke ulike celletyper, hvor vitamin D påvirker hjerte- og karsykdommer, inkludert regulering av blodtrykk, hjerneslag og diabetes.
I tillegg påvirker hormonet immunapparatet og dermed utviklingen av kreft, infeksjonssykdommer, autoimmune sykdommer, tannkjøttlidelser, kronisk tarmbetennelse, psykiske lidelser, kroniske smerter og balanseevnen. De hormonelle virkningene gjør at vitamin D påvirker mer enn 200 gener i en rekke vev, skriver nettsiden matoghelse.no.
Man kan finne ut om man har for lave nivåer av vitamin D ved å ta en blodprøve. Dersom man skal ta vitamin D som kosttilskudd er det D3 man skal benytte. Generelt anbefales ikke vitamin D2, fordi dette generelt er mindre effektivt. I store doser kan det også virke immundempende.
LES OM OGSÅ: LavFODMAP kosthold kan lindre mageplagene
Vitamin D-kilder
En rekke matkilder, som fet fisk som laks og makrell, er viktige vitamin D-kilder. Også matvarer som egg og smør inneholder mye vitamin D. Eksponering for sollys er en effektiv måte å øke nivået av vitamin D på. Etter bare noen minutter i sommersolen dannes flere titalls ganger mer vitamin D i kroppen enn det man kan innta via matvarer i løpet av en dag. Om vi ikke har mulighet til å være ute i solen, kan vi ta solarium 15-30 minutter per uke.
De fleste vil ha problemer med å få i seg all vitamin D man trenger via kostholdet. Dessuten har økt bruk av kremer med solfaktor redusert eksponeringen vi har fra solen. I USA har man beregnet at så mange som halvparten av voksne og barn har vitamin D-mangel. Da kan vitamin D-tilskudd eller tran legges til i kostholdet. I Norge har man ikke behov for et slikt tilskudd i sommermånedene, men det er ikke fare for overdosering, med mindre man inntar flere hundre mikrogram per dag. Kroppen selv begrenser hvor mye vitamin D som kan dannes i huden på en solrik dag.
Lyshudete personer som lar sollyset skinne på hele kroppen i bare 30 minutter om sommeren, kan danne hele 500 mikrogram vitamin D. Dette tilsvarer 50 standard multivitaminer inneholdende 10 mikrogram, eller 125 liter Ekstra Lettmelk. Eller for å si det på en annen måte; du må spise over seks kilo villaks eller nesten tre kilo brisling for å oppnå det samme resultatet.
LES OGSÅ: Antioksidanter i matvarer
Overraskende mange
Den amerikanske bekhterevorganisasjonen har tidligere hatt fokus på sammenhengen mellom bekhterev og vitamin D-mangel. Dr. Walter P. Maksymowych har studert vitamin D hos bekhterevpasienter.
– God ernæring for bekhterevpasienter betyr også 800 enheter (20 mikrogram red.anm.) av vitamin D per dag. Det er overraskende hvor mange pasienter med Bekhterevs sykdom som har vitamin D-mangel. Ca. 20 prosent av nordamerikanerne i min praksis er ikke store melkedrikkere. Hvis du er blant dem, er det viktig med et slikt tilskudd i kosten, sier han i en artikkel hos Spondylitis Plus.
En undersøkelse indikerer at 93 prosent av pasienter med ryggsmerter hadde mangel på vitamin D og at 83 prosent av 299 slike pasienter fikk mindre smerter etter å ha tatt et daglig tilskudd på 125-250 mikrogram, skriver matoghelse.no.
Dosering
Amerikanske eksperter er litt uenige om hvor store doser man bør ta. Den anbefalte dosen for de under 50 år er 200 internasjonale enheter, eller 5 mikrogram, som vi bruker som måleenhet i Norge. De over 70 år anbefales en dose på 15 mikrogram, men mange eksperter mener dette er for lite. De sier at man må opp i 2000 enheter, altså 50 mikrogram, for at det skal forebygge sykdom.
I Norge er de anbefalte dosene litt annerledes. Helsedirektoratet anbefaler personer over 18 år en dose på 7,5 mikrogram. Personer over 60 år anbefales en dose på 10 mikrogram. Årsaken til at man ikke anbefaler høyere doser i Norge er at vitamin D er fettløselig og det kroppen ikke bruker blir lagret i kroppen.
Også forskere i Norge mener at de anbefalte dosene er for lave. Professor Johan Moan og forsker Alina Porojnicu ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet, mener at de norske anbefalingene for inntak av vitamin D er langt lavere enn optimalt.
– Forskning tyder på at et tilskudd på 40-45 mikrogram vitamin D3 per dag, tilsvarende 2,5 minutters daglig soling av hele kroppen hele året med midtsommers UVB-nivå, kunne redusert antall kreftdødsfall i Norge med 30 prosent. Johan Moan anbefaler at vi nordboere regelmessig oppsøker et solarium og eventuelt i tillegg tar tran, som inneholder ferdigdannet vitamin D3. Studier har vist at D3 er omkring fire ganger mer effektivt enn vitamin D2, skriver matoghelse.no.
Når man skal opp i så høye doser får man gjerne vitamintilskuddet skrevet ut på resept. Vitamin D kan kjøpes uten resept i Norge, men man skal ikke sette i gang med en høydosebehandling uten å følges opp av lege.
Kroppen regulerer selv hvor mye den tar opp fra sola, men om man tar tilskudd kan det bli for høye doser og man kan utvikle hyperkalsemi (for mye kalsium). Høyt inntak av vitamin D over tid bør unngås fordi det kan føre til en skadelig opphopning av vitaminet i kroppen. Symptomer på overdosering er apetittløshet, diaré, kvalme, tørste, nyrestein og nyreskader.
