Flere kan feilaktig ha mistet lappen for medisinbruk
Helsedirektoratet har flere ganger denne høsten justert tolkningen av medisinbruk og bilkjøring. Endringene kom etter at flere fastleger hadde vært på kurs om det nye regelverket, så mange kan ha fått sertifikatet inndratt på feil grunnlag.
Etter at de nye reglene for medisiner og bilkjøring ble innført 1. oktober 2016, har mange vært svært usikre på om de må levere inn sertifikatet sitt når de bruker sterke smertestillende medikamenter.
Det er ikke så rart de er usikre, for selv om lovverket er ganske klart, verserer det utallige beskjeder – både fra fastleger, apotekansatte og pasientene selv.
Både kortidsvirkende og langtidsvirkende medisiner kan benyttes om man kjører bil, men det er spesifikke krav i de nye reglene for førerkort som må oppfylles. Helsedirektoratet har endelig landet på en definisjon om hva som er lovlig.
LES OGSÅ: Ikke bare vondt i ryggen!
Sprikende apoteksvar
På apoteket får man litt ymse svar om de nye helsekravene. Spondylitten har tatt en uformell test og spurt i tre apotekkjeder i Oslo om hvordan de nye reglene er. Hos en fikk vi vite at de var litt usikre, og ba oss sjekke med fastlegene. En annen sa at reglene gjaldt som før.
Den tredje ga beskjed om at man kunne avgjøre selv om man var i stand til å kjøre bil, uansett om man gikk på korttidsvirkende eller langtidsvirkende medisiner. Da vi påpekte at det var kommet nye regler fra 1. oktober, var svaret at de nye reglene bare gjaldt for de som var eldre, og at de måtte til fastlegen for å sjekke om de kunne kjøre bil på grunn av alderen.
Dette er det nye regelverket for medisinbruk og bilkjøring
Endret flere ganger
Flere rapporterer at de har tatt kontakt med fastlegen sin for å få en attest på hvilke medisiner og doser de benytter, og at dette ikke påvirker kjøreferdighetene.
Noen fastleger rundt om i landet har kalt inn pasientene sine, og sendt inn beskjed om at førerkortet skal inndras på grunn av medisinbruk. Andre har fått endre smerteregimet, så de kan fortsette å kjøre bil. Det er ikke så rart, forklarer Kjetil Lenes, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Buskerud. Han har sammen med en lege kurset fastlegene i Buskerud fylke.
– Det har vært litt problematisk at Helsedirektoratet flere ganger denne høsten har justert på forståelsen av hva som er grensen for kronisk smertebehandling. Endringene kom etter at vi hadde begynt å kurse fastlegene, så en del har handlet i beste mening og informert om det de har lært på kurset. Dessverre har noen fastleger også kommet i konflikt med pasientene sine på grunn av dette, sier han.
LES OGSÅ: Fraværsgrensen og kronisk sykdom
Kronisk smertebehandling
Når fastlegene har fått ulike beskjeder, er det ikke så rart at det er full forvirring om hva som er det nye regelverket. Ketil Lenes forklarer at de nye helsekravene sier at kortvarig smertebehandling med sterke smertestillende (opioider) ikke er forenelig med å kjøre bil. Da er det snakk om enkeltdoser, som brukes i en kortere periode enn 14 dager. Om du har trukket en visdomstann og må bruke Paralgin forte i tre dager, skal du ikke kjøre bil.
– Kronisk smertebehandling er lov. Da må det være en klar medisinsk indikasjon, og bruken av langtidsvirkende medisin må ikke overstige 300 mg morfin per døgn, noe som er ganske mye, sier han.
Han legger til at det også er lov å ta enkeltdoser om man er på langtidsbehandling, men at man da må la bilen stå i åtte timer før man kan kjøre igjen.
Tramadol og Paralgin Forte
Inntil siste helgen i august 2016 ble Paralgin forte og Tramadol regnet som korttidsvirkende legemidler, og ble ikke godtatt når man kjører bil. Nå har Helsedirektoratet endret oppfatning.
– I det øyeblikket man har brukt Paralgin forte, eller Tramadol, med en jevn konsentrasjon i mer enn to uker, kan behandlingen regnes som langtidsvirkende. Det vil i praksis si at man må ta medisinen tre eller fire ganger om dagen, fordi medisinen har kort halveringstid og man skal unngå store svingninger i serumnivået, forteller seniorrådgiveren.
LES OGSÅ: Slik trener du hjertet!
Fastlegen kan straffes
Mange fastleger har vært på kurs for å lære om den nye lovendringen. I Buskerud har i overkant av en tredjedel blitt kurset og nesten alle legekontorene har deltatt. Noen legekontor sender bare en, som så tar for opplæring av de andre på kontoret. Det vil holdes flere kurs rundt om i de ulike fylkene fremover.
– Kan fastlegene i noen tilfeller straffes for at den som kjører ikke oppfyller helsekravet til førerkort?
– De kan på en måte det. Fylkesmannen fører tilsyn med legers arbeid, og arbeidet med helseattest for førerkort er innenfor dette. Noen ganger blir det åpnet tilsynssaker på bakgrunn av førerkortattester som er skrevet, men da gjør man en helhetsvurdering om hvordan legen jobber og den generelle forskrivningen av legemidler, sier Lenes, og legger til;
– Det er enhver bilførers ansvar å være i stand til å kjøre bil. Selv om legen har skrevet resepten og holdt seg innenfor grensene i helsekravet, og du bare har tatt det legen har forskrevet, er det du som skal skjønne at du er susete og ikke bør kjøre bil. Det kommer ikke an på hvor lite du har tatt, men hvor stor effekt medisinen har på deg, sier han.
Du har ansvaret
Helseattest for førerkort trenger man bare å skaffe seg om man skal på trafikkstasjonen for å få førerkort, eller fornye det gamle man har. Den skal ikke være eldre enn tre måneder.
– Vi har drøftet dette med resepter og helseattester flere ganger med politiet, og de betyr ikke noe. Har man klart kjørt uforsvarlig, har man det – uavhengig om legen har skrevet resept eller ikke. Det er hvilken tilstand du er i når du kjører bil som betyr noe, avslutter Ketil Lenes hos Fylkesmannen i Buskerud.
Dersom man kjører i ruspåvirket tilstand, uansett om det er alkohol eller medisiner, er det §31 i Veitrafikkloven som gjelder. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil ett år. Straffeutmålingen varierer, fordi hver sak vurderes individuelt.
BLI FAST LESER AV MEDLEMSBLADET VÅRT SPONDYLITTEN – BLI MEDLEM AV SPAFO NORGE
