Bedre livskvalitet og funksjon med rehabilitering
Fysisk aktivitet kan forbedre livskvalitet og selvrapportert funksjon hos personer med revmatisme og muskel- og skjelettsykdommer, men det er diagnoseavhengig hvilke symptomer som bedres av rehabilitering.
Det fortalte fysioterapeut Nina Brodin under den skandinaviske revmatologikonferansen SCR. Hun er førsteamanuensis i fysioterapi og leder for fysioterapiavdelingen ved Karolinska Institutet i Sverige. Under Scandinavian Congress of Rheumatology (SCR) holdt hun foredrag om en gjennomgangsstudie, som tar for seg forskning på effekt av rehabilitering for de med inflammatoriske revmatiske sykdommer.
Denne ENHANCE-studien er et skandinavisk samarbeid, hvor de har jobbet de to siste årene med å analysere et enormt datamateriale og skalert det ned til 55 relevante studier. 42 av studiene omhandlet rehabilitering ved revmatoid artritt (RA/leddgikt), 11 ved spondyloartritt (SpA) og 2 ved psoriasisartritt (PsA). Forskerne samlet dataene i grupper, som livskvalitet, fatigue, funksjon og selvrapportert funksjon. De fant at rehabilitering hadde signifikant effekt i flere av studiene.
LES OGSÅ: Fra rehabilitering til selvledelse
Ulik effekt
Brodin og hennes kollegaer baserte seg på Verdens Helseorganisasjon sin definisjon av rehabilitering da de gjennomgikk datamaterialet. (se faktaboks)
– Det er små, og noe inkonsekvente, positive effekter av fysisk aktivitet når det gjelder livskvalitet, og ulike aspekter av funksjon for pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom, oppsummerte Brodin.
For de med RA fant de at fysisk aktivitet førte til bedret aktivitetsutførelse, samt bedring i smerte, fatigue, sykdomsaktivitet, sykdomssymptomer og fysisk funksjon, men det ble bare bedre sammenlignet med den inaktive kontrollgruppen.
– For de med SpA førte fysisk aktivitet til bedret aktivitetsutførelse, bedring i sykdomsaktivitet, sykdomssymptomer, smerte, fatigue, depresjon, angst og mentale aspekter, sammenlignet med inaktiv kontrollgruppe. Det som var annerledes var at bedring i smerte og fatigue vedvarte, også sammenlignet med den aktive kontrollgruppen, sa hun.
For PsA var det imidlertid for få studier til å kunne konkludere om rehabilitering har effekt.
– Fysisk aktivitet kan forbedre livskvalitet og selvrapportert funksjon hos personer med RA, SpA og PsA. Det er imidlertid behov for større undersøkelser, spesielt for SpA og PsA, konkluderer forskerne i sitt forskningsabstrakt, som ble publisert på nett i januar 2022.
Har aktivitetstype betydning?
Etter foredraget kom det spørsmål fra salen. En ville vite om det var forskjell på ulike typer fysisk aktivitet, som det å gå en tur, styrketrening, kondisjonstrening etc.
– Det var for få studier i hver gruppe til å kunne analysere undergrupper innenfor dette. Derfor har vi ikke vitenskapelige svar på det. Man får en antagelse når man leser disse studiene, og siden all fysisk aktivitet var tilstrekkelig høy i disse studiene ser det ikke ut til at det hadde betydning. Det er individuelt om du har effekt eller ikke, sa hun og føyde til;
– Jeg antar at du har bedre tilknytning og bedre kvalitet på det du gjør om du virkelig liker det du gjør. Så på et individuelt nivå bør du velge den formen for fysisk aktivitet som du liker.
Kan ikke stoppe
En annen ville vite om det hadde betydning hvor lenge man hadde fulgt pasientene.
– Vi ville vise pasientaspektet og effekten for dem. De fleste studiene gikk over minst tre måneder, noen opptil to år. Det var ikke nok studier i hver gruppe til å kunne sammenligne om dette hadde betydning. Jeg antar at man minst må holde på i tre måneder. Som alle vet vil effekten av fysisk aktivitet avta om man stopper å gjøre den. Det er den typen behandling. For å få vedvarende effekt må du fortsette, sa hun.
Brodin fikk også spørsmål om det hadde betydning om man delte opp den fysiske aktiviteten i flere økter i løpet av dagen.
– Dagens studier har ikke kommet så langt at de kan si om det har betydning om du deler opp den fysiske aktiviteten i flere bolker i løpet av dagen. Det er bare et par studier som har sett på dette. Så jeg tror vi må se på den totale mengden per dag, for det er det eneste vi per nå kan lese ut ifra det som finnes av dagens litteratur på området, avsluttet hun.
Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten 1-22. Det er kun noen av artiklene våre som legges ut åpent på nett.
HENVISNING TIL NBRR
- NBRR tilbyr skreddersydd tverrfaglig rehabilitering for pasienter over 18 år med kronisk inflammatorisk revmatisk sykdom, både inflammatoriske leddsykdommer og bindevevssykdommer.
- Tilbudet er til de som har behandlingsresistent sykdom med utvikling av økende funksjonsproblemer, og for de som har stabil sykdom, men har sammensatte problemstillinger. Det kan for eksempel være store livsfaseutfordringer, psykososiale utfordringer, depressive plager og smertemestring. Det kan også handle om utfordringen med å leve med kronisk sykdom i kombinasjon med jobb, utdanning, familie og sosialt nettverk.
- Søknaden skal komme fra revmatologen som er ansvarlig for pasientens behandling Henvisningskriterier og søknadsskjema finnes på nettsiden nbrr.no.
- Rehabilitering er et sett med intervensjoner designet for å optimalisere funksjon og redusere funksjonshemming hos individer med helseutfordringer i samspill med omgivelsene.
- Rehabilitering hjelper et individ til å være mest mulig selvstendig i hverdagsaktiviteter og muliggjør deltakelse i utdanning, arbeid, rekreasjon og meningsfulle livsroller, som å ta vare på familien. Det gjør det ved å adressere underliggende tilstander (som smerte) og forbedre måten en person fungerer på i hverdagen, ved å støtte dem til å overvinne vanskeligheter med å tenke, se, høre, kommunisere, spise eller bevege seg rundt.
- Rehabilitering er svært personsentrert, noe som betyr at tiltakene og tilnærmingen som velges for hver enkelt avhenger av deres mål og preferanser. Rehabilitering kan gis på ulike måter, som for eksempel poliklinisk eller under sykehusinnleggelse, en også ved private klinikker eller i personens hjemmemiljø.
