Bygger seg opp fysisk og mentalt med kampsport
Taekwon-Do-utøveren Ken-Thomas Kvæl (43) har ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) og anbefaler alle å drive med kampsport. Han håper han kan bidra til at flere revmatikere tør å utfordre seg selv, med en treningsform han føler er med på å bygge opp den mentale styrken.
Taekwon-Do er en kampform som bygger på høy hastighet og kraft, og er kanskje spesielt kjent for sine effektive og kraftfulle spark. Utviklingen av kampsporten startet som spesialtrening for koreanske soldater etter 2. Verdenskrig og Korea-krigen. Målet var å skape fysisk og mentalt sterke soldater, som var handlekraftige.
– Taekwon-Do har først og fremst gitt mental styrke til mestringen av sykdommen min, er Ken-Thomas Kvæl rask med å fremheve når Spondylitten slår av en prat med ham.
Han har 5. Dan sort belte, har trent kampsporten siden ungdommen, og mener at det mentale og det fysiske her går hånd i hånd. Tankegangen som ligger bak mange av de asiatiske kampsportene har nemlig en svært helhetlig tilnærming til kroppen og det mentale.
– Når det gjelder å leve med en spondyloartritt handler det mye om hvilket mentalt fokus man velger å ha. Slik jeg ser det har man et valg. Man har valget mellom å ha fokus på smertene og at man er sliten på grunn av en tilstand eller begrensning. Eller så kan man faktisk finne styrke i at man er sliten og har vondt noen ganger, fordi man forsøker å kjempe imot begrensningene sine. Det er psykologisk et helt annet utgangspunkt for å mestre livet som revmatiker, sier han.
LES OGSÅ: Sparker fra seg med Taekwon-Do
Oppholdet i treningen
Ken-Thomas vokste opp i Sulitjelma i Fauske kommune og flyttet etter videregående skole til Bodø. Der begynte han å trene i Bodin Taekwon-Do-klubb og holdt på i tre-fire år før kroppen satte en stopper for treningen. Han ble diagnostisert med Bekhterevs sykdom.
– Jeg hadde ganske mye problemer med ryggen i alle årene frem til diagnosen. Ryggen og hoftene var stive og smertefulle, og problemene var størst tidlig på dagen. Sånn sett var dette et ganske klassisk sykdomsbilde, forteller han.
Før Ken-Thomas fikk AS-diagnosen for 20 år siden trente han svært mye og arbeidet i et fysisk krevende yrke, som tømrer. I tiden etter at han ble diagnostisert hadde han et opphold i treningen på fire-fem år.
– I ettertid vet jeg jo at jeg egentlig bare ble dårligere og dårligere i ryggen etter at jeg la opp treningen. Jeg hadde store plager med stivhet i korsryggen, problemer med nattesøvn på grunn av stivhet i brystkassen og smerter mellom skulderbladene. I det hele tatt var jeg ganske redusert det første året. Det var generelt tungt å kjenne at jeg ikke fikk til det jeg hadde lyst til.
LES OGSÅ: Du kan mestre sykdom ved å trene mentale muskler
Økte gradvis
Ken-Thomas brukte noen år på å tørre og presse seg selv så hardt at han hadde utbytte av treningen igjen.
– Jeg begynte å øke belastningen gradvis. Det var flere tilbakeslag i starten, og sett i et kort perspektiv ble smertetilstanden min forverret av treningen, forteller han.
Over tid, på sikt, var effekten av treningen imidlertid svært god.
– Treningen ble etter hvert mer og mer kontinuerlig, og jeg merket klar fremgang i sykdommen; mindre smerter, økt bevegelighet og færre sykedager.
Han vil anbefale alle en eller annen form for kampsport. Det er en individuell treningsform der du kan ta hensyn til dine egne begrensninger, samtidig som du er en del av et fellesskap. Ken-Thomas tror kampsport kan passe godt for revmatikere, fordi du ikke trenger å være på topp hver eneste dag, og det er ingen andre det går utover dersom du må begrense deg litt på trening.
LES OGSÅ: Arktis og snødekte vidder er kontoret
En sentral figur
Ken-Thomas er en sentral figur i kampsportmiljøet i Vesterålen i Nordland. Da han flyttet til Vesterålen sammen med kjæresten sin var han blant annet med på å stifte Hadsel Taekwon-Do-klubb i 2001, samt Sortland Taekwon-Do-klubb i 2002. I fjor høst ble Hadsel beste klubb sammenlagt under det nordnorske mesterskapet i Taekwon-Do.
I dag er det rundt 300 aktive i Vesterålen som trener, alt i fra barn i fem-seks årsalderen til unge og voksne konkurranseutøvere på høyt nivå. Nå underviser og trener Ken-Thomas Taekwon-Do 15 timer i uken. Men det er ikke hans daglige virke, dette er en frivillig aktivitet som han har i tillegg til ordinær jobb.
Hans tre barn driver også med Taekwon-Do. Eldstejenta på 20 år har sort belte og skal ta tredje grad sort belte i nærmeste fremtid. De andre to har røde belter og håper på sort belte i løpet av et par år.
– Hadde det ikke vært for mor i familien, så hadde det nok ikke vært et Taekwon-Do-miljø i Vesterålen, er Ken-Thomas påpasselig med å fremheve.
LES OGSÅ: Hvorfor er trening viktig for revmatiske pasienter?
Comebacket
I 2016 vendte Ken-Thomas tilbake til mesterskapsareaen etter et tre år langt opphold. Det gikk over all forventning. Han deltok i Norgesmesterskapet i Bergen som veteran, og selv med et noe begrenset treningsgrunnlag tok han en bronsemedalje i kamp.
Og sammen med ni andre norske utøvere reiste han til Europamesterskapet i Liverpool i april 2017. Det gikk også over all forventning. Der gikk han videre til kvartfinalen i kamp og tok en sølvmedalje i knusing.
Ken-Thomas lar seg ikke i nevneverdig grad affisere av sykdommen under dette treningsregimet.
– Jeg kan være litt stiv i korsryggen, og jeg er stiv mellom skulderbladene. Som oftest er overgangen fra høst til vinter en periode der jeg har mer plager enn resten av året, forteller han, og legger til;
– Men for ganske nøyaktig ett år siden begynte jeg på biologiske medisiner, Cimzia. Før jeg startet opp med biologisk medisin hadde jeg jo i realiteten ikke brukt noe annet enn Paracet og Ibux ved behov. Jeg har heldigvis ikke merket noen økt sekvens på andre sykdommer etter at jeg begynte med biologisk, og heller ingen andre bivirkninger. Medisinen har fungert svært bra og har tatt bort det som har vært av utfordringer. Jeg kjenner dessuten mindre muskelverk i kroppen etter trening.
Han understreker spøkefullt at medisinen heldigvis ikke står på dopinglisten.
LES OGSÅ: Høy på endrofiner med Krav Maga
Utfordre deg selv
Han kommer tilbake til det med mental styrke igjen. Ken-Thomas håper han kan bidra til at flere tør å utfordre seg selv.
– Som kronisk syk synes jeg man burde hatt opplæring i positiv kognitiv terapi, for det er utrolig hva innstillingen kan gjøre med ens livssituasjon. Ting er ikke nødvendigvis positivt eller negativt, ting bare er, og så velger vi hvordan vi forholder oss til dem.
– Hvis du ønsker positive prognoser er du nødt til å være aktiv. Har du smerter når du beveger deg er det ikke sikkert at det er det at du beveger deg som er problemet. Det kan hende problemet skyldes at du har beveget deg for lite.
Han legger til at man samtidig skal være forsiktig med å forenkle ting.
– Jeg har jo selv stått med krykker på trening, så jeg vet at i dårlige perioder er det ikke nok å bare tenke positivt. Man må finne ut hva man er villig til å påføre seg selv, og så må man se langsiktig på den investeringen man gjør. Man må tenke litt forbi dagen i dag, det gjelder begge veier. Det gjelder for å øke treningsmengde og intensitet, men også for å begrense seg i noen perioder. Det er kanskje det siste som er utfordringen min.
LES OGSÅ: Fatigue blir bedre når du anstrenger deg
Følelsene og valgene
Ken-Thomas forlot tømreryrket for mange år siden. De siste årene har han jobbet innenfor skole og utdanning, innenfor integrering og i dag jobber han i Barnevernet. Det er et yrke som det absolutt kan være hardt å jobbe i. Oppgavene er store og krevende. Det er åpenbart at han tar den mentale styrken med seg i arbeidet sitt.
– Det gjør jeg helt automatisk, både når det gjelder planlegging og analysering av ting. Skal du bli best i idrett handler det om å sette klare og gode mål, og knytte følelser til disse målene, som du kan aktivere og ta frem. Følelsene, ikke fornuften, styrer nemlig flesteparten av valgene våre. Det er ikke fornuft som gjør at folk spiser for mye, røyker eller er inaktive, det er følelsene, sier han og legger til;
– Derfor er det viktig å koble gode følelser til de målene du vil jobbe for, og så analysere og finne frem hvilke faktorer som virker inn på om du kan nå målet. Du må finne ut hvilke av de faktorene du kan påvirke, og skite i alle de andre. Du må bruke energien på de faktorene du har funnet ut er med på å påvirke sykdomsbildet positivt. Det er oppskriften innenfor idrett, og jeg tror det er oppskriften innenfor alt arbeid på individnivå også.
Artikklen om Ken-Thomas Kvæl sto på trykk i Spondylitten 1-18.
Vil du bli fast leser av Spondylitten koster det 200 kroner for et år.
