Smertelindring med elektrisitet
Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) i behandlingen av pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer er en enkel behandlingsform. Apparatet kan du låne gratis fra din lokale behandlingshjelpemiddelsentral.
Ifølge Lærebok i revmatologisk sykepleie er TENS en effektiv smertelindringsmetode for mange pasienter med revmatiske lidelser. Det er en type elektroterapi som brukes for å lindre smerte. I utlandet har de større tradisjoner med elektroterapi enn det vi har i Norge.
Hensikten med nervestimuleringen er å dempe smerter ved å blokkere smertesignaler til hjernen, og ved å stimulere hjernens produksjon av endorfiner. Endorfiner er kroppens naturlige smertestillende stoff.
Metoden bruker nervesystemets egne smertelindringsmekanismer til å lindre både akutt og kronisk smerte. De beste resultatene ved bruk av TENS er når smertene kommer fra ledd, skjelett, muskler, hud, indre organer eller nervesystemet. Apparatet bruker strømimpulser for å stimulere nerver og muskulatur.
LES OGSÅ: Elektrisitet redder hverdagen
Effekten
Impulsene gis ved elektroder som festes på huden. Ved bruk av smertelindringsprogrammet på apparatet sendes det impulser gjennom nervene for å blokkere smerteimpulsene. Dempingen av smerte er vanligvis mest effektiv under stimuleringen, men effekten kan også vedvare etter at programmet er fullført. En slik behandling øker også blodsirkulasjonen. Denne typen smertebehandling kan også ha en forebyggende effekt.
Generelt anbefales det å bruke apparatet minimum 30 minutter per gang for å få god effekt. Det kan som regel benyttes opptil tre ganger daglig, men sjekk alltid med din behandler om hva som er best egnet i ditt tilfelle.
Man trenger ikke å være i ro mens man har TENS-behandling. Det kan fint brukes mens man er i aktivitet, som for eksempel når man går tur, gjør husarbeid, lager mat, sitter på ergometersykkelen, vasker opp etc. Man skal imidlertid ikke bruke apparatet når man kjører bil. Les også bruksanvisningen nøye med tanke på sikkerhet og bruk.
LES OGSÅ: Signifikant effekt med hypnose
Må testes først
En pasient har krav på behandlingshjelpemidler dersom dette er nødvendig i forbindelse med medisinsk behandling.
Bruk av behandlingshjelpemidler i spesialisthelsetjenesten forutsetter et aktivt medisinsk behandlingsopplegg. Det er også et krav at man skal ha testet behandlingshjelpemiddelet, så man vet at det har effekt.
TENS-apparat må være utprøvd hos fysioterapeut eller hos fagpersonell i spesialisthelsetjenesten før søknaden kan sendes til behandlingshjelpemiddelenheten som pasienten hører til. Det skal også være en ansvarlig behandler som skal følge opp pasientens bruk av apparatet i etterkant.
Det er litt ulike rutiner hos de ulike helseforetakene, så ta kontakt med behandlingshjelpemiddelenheten du hører til og be om veiledning før du starter utprøving og setter i gang med søknadsprosessen.
Det er også lurt å ta en prat med fastlegen om denne typen smertebehandling. Om du har tilleggslidelser, som for eksempel problemer med hjertet, kan det være farlig å behandles med TENS.
LES OGSÅ: God effekt med psykomotorisk fysioterapi
Hvem sender søknaden?
Du kan ikke søke om denne typen behandlingshjelpemidler på egenhånd. I utgangspunktet skal det være like regler hos alle helseforetakene, men det forekommer likevel ulik praksis om hvem som kan sende inn søknaden. Årsaken er at hvert helseforetak er en selvstendig juridisk enhet som tilbyr behandling i tråd med sykehusets prioriteringer.
Søknadsskjemaet som skal brukes heter «Utlån av behandlingshjelpemidler» og kan lastes ned på denne lenken. I veilederen er det beskrevet at disse kan sende inn søknaden:
- Alle leger med spesialistgodkjenning, som er ansatt i helseforetak/sykehus, kan søke om lån av et behandlingshjelpemiddel innenfor sitt fagområde.
- Det samme gjelder spesialister i private sykehus som er offentlig godkjente og som har avtale med et regionalt helseforetak om tjenester som innbefatter behov for behandlingshjelpemidler.
- En fastlege som er legespesialist og har avtale om driftstilskudd med det regionale helseforetaket kan også søke om dette.
- Leger som er under utdanning kan søke når dette skjer etter avtale med ansvarlig legespesialist.
Det kan imidlertid være lurt å ta kontakt med den enheten for behandlingshjelpemidler som du hører til for å sjekke om for eksempel en fysioterapeut tilknyttet helseforetaket godtas, og annen relevant informasjon.
Husk at det ikke bare er i forbindelse med din revmatiske sykdom det kan være behov for denne typen smertebehandling. Om det er lang ventetid for å komme inn til revmatolog kan du sjekke om det er andre legespesialister du er i kontakt med som kan søke for deg, dersom smerteproblematikken din har sammenheng med deres fagfelt.
Kjøpe selv?
Helseforetakene benytter egne innkjøpsavtaler på TENS-apparater og det kan være variasjon i hvilket utstyr de tilbyr i hjemmebehandlingen. Om man kjøper apparat på egenhånd må man selv ta ansvaret for behandlingen og at apparatet brukes riktig.
Noen velger å kjøpe et TENS-apparat selv, enten fordi de ikke er klar over at de kan låne dette i spesialisthelsetjenesten, eller at de ikke har funnet noen som kan søke for dem.
Det er en jungel der ute, med priser fra bare noen hundrelapper og opp til flere tusenlapper, og mange ulike leverandører. Apparatene har ulike funksjoner og tilbehør etc.
En forankring hos fagpersonell er derfor viktig for å kunne avgjøre hva slags behandling som har effekt for din smertesituasjon og hvilket apparat som vil være best egnet. TENS-apparater har ulike programmer og brukes til mye mer enn behandling av smerter, blant annet i forbindelse med inkontinens. Uten opplæring vil man kunne ende opp med å behandle feil. Man skal forstå og vite hva denne behandlingen dreier seg om og hvordan den skal gjennomføres. Dersom man for eksempel har krem på huden, eller den er fuktig, kan man få kraftige støt.
LES OGSÅ: Plastfilm kan gi bedre effekt av smertestillende gel
Ingen egenandel
Tildeling av TENS-apparat er uten egenandel ved godkjent søknad fra helseforetakets behandlingshjelpemiddelenhet. Dette gjelder også forbruk av elektroder. Det er ingen tidsbegrensning på utlån, men det er viktig å levere utstyret tilbake om behovet opphører, da det kan være ventelister med andre som trenger å låne apparatet.
Artikkelen sto på trykk i Spondylitten 4-18. Det er kun noen får av artiklene fra Spondylitten som blir lagt ut på nettsiden vår. Vil du bli fast leser og få medlemsbladet på papir og digitalt kan du melde deg inn ved å trykke her.
