Aktivitets- og opplevelsestur til Kroatia
SpAfo Norge tok med en gruppe på en aktivitets- og opplevelsestur til Makarska i Kroatia. Samtidig testet vi behandlinger, siden landet nå er en del av EØS og det gir refusjonsmuligheter fra HELFO.
Det ble en hektisk uke for de som deltok på reisen med Spondyloartrittforbundet Norge (Spafo Norge). Flotte opplevelser, møte med den kroatiske middelhavskosten, lokal kultur, aktiviteter i fellesskap og behandlinger var jevnt fordelt utover uken.
Skiftende vær
Makarska er en liten by på cirka 15 000 innbyggere, og har en vakker strandlinje på cirka fire kilometer. Temperaturen i september ligger på mellom 20-25 grader om dagen, men kveldene kan bli litt kjøligere. Badetemperaturen er fremdeles hyggelig, rundt 22 grader, og sjøvannet er krystallklart og fint. Vi hadde imidlertid en del skiftende vær i løpet av uken, både deilige og varme soldager, men også styrtregn, lyn og torden og «Bora», en sterk vind fra nord.
Styrtregnet kom med vinden «Hugo» fra sør, som tok med seg regnet fra havet og ble stoppet av fjellet Biokovo, for så å slippe det ned over byen. Noen dager kunne været veksle i løpet av noen få timer. Vi lurte på om dette var vanlig vær på denne årstiden, men ble forsikret om at denne værtypen var helt spesiell akkurat denne sommeren og høsten.
Sommeren 2014 var regntung og kald i flere land i middelhavsområdet, mens vi nordmenn hadde sydentemperaturer og sol. Men det skal normalt være stabilt og varmt sommervær i Makarska fra mai til september, og det er jo som kjent gunstig for oss revmatikere å ha det varmt og lite trekkfullt.
Byen har en koselig havn med fiskebåter og langs strandpromenaden finner du markedsboder for turistshopping til en billig penge. De har også et eget basarområde med boder og alle mulige slags salgsvarer. I selve sentrum av Makarska kan du spasere rundt i de trange gatene og stikke innom små butikker med klær, vesker, sko eller vin.
Mange muligheter
Oppholdet var basert på gruppeaktiviteter, men byen ga mange muligheter for egenaktivitet også. På de to halvøyene som omkranset sentrum var det turstier man kunne benytte. På Osejava var det en slags kyststi, som var godt egnet til både løping og gåing.
På halvøya Sveti Petar sto helgenen St. Peter majestetisk og skuet utover bukta med en diger nøkkel i hånden. En liten bod solgte hengelåser og kjærestepar hadde hengt tusenvis av låser på gjerdene og kastet nøkkelen i sjøen for å symbolisere evig kjærlighet. Langs turstiene der var det også treningstips på digre plakater for de som gikk stavgang.
I tillegg var det en lang strandpromenade gjennom byen, som gikk mellom strandliv, restauranter og butikker, så her var det noe for enhver smak.
Den første dagen fikk vi en guidet bytur til fots og fikk lære om byen og menneskene som bor der. Kvelden ble avsluttet med middag i en tradisjonell dalmatinsk restaurant, hvor vi fikk servert en velsmakende bryllupsmiddag bestående av tre digre retter, pluss dessert.
Mat og kultur
I løpet av uken fikk vi mulighet til sosiale møtepunkter med erfaringsutveksling og kunnskapsdeling. Vi fikk også med oss lokale kulturarrangementer på byens torg, samt musikalsk underholdning under en av middagene våre. Vi fikk også smake deilige, kroatiske viner under en vinsmaking i landsbyen Tučepi før vi ble bedt inn på en skikkelig festmiddag.
Mange hadde ikke vært i Kroatia tidligere og fikk denne uken et spennende møte med middelhavskosten på kroatisk vis, hvor blant annet lokale urter og oljer blir mye brukt. Her var overdådige middager med flere retter, som hver kunne mettet mer enn en person. Vi hadde stort sett forhåndsbestilte måltider for gruppen vår og opplevde maten som variert og smakfull.
Behagelig prisnivå
På egenhånd er det vel så enkelt å finne gode måltider i denne byen. Når sulten melder seg er det bare å sette seg på en av de mange restaurantene med uteservering, om været tillater det. Kroatene er glade i mat og du får store porsjoner, gjerne med velsmakende kjøtt eller fisk. Landets matkultur er også mye inspirert av det italienske kjøkkenet, så du finner lekre pizzaer og smakfulle pastaretter nesten over alt i denne byen. Og selvfølgelig er de gode på søte kaker og gelato (iskrem) til dessert!
Prisnivået i Kroatia er behagelig for oss nordmenn og langt lavere enn andre middelhavsland. En middag på restaurant koster fra 50 kroner og oppover, mens en flaske vin koster fra 60 kroner, alt etter hvor man går.
Til fjells
I bakgrunnen av Makarska ligger den store, ruvende fjellkjeden Biokovo, som på andre siden blant annet grenser til Bosnia-Herzegovina. Fjellkjeden strekker seg langs kysten fra Split og nedover Makarskarivieraen. Mange nordmenn vil føle seg hjemme der, omgitt av både fjell og hav. Vår første opplevelsestur gikk derfor til fjells. Vi kjørte med buss langs veiene oppover biokovofjellene.
Vår sprudlende og dyktige guide Daniela informerte oss om hvor viktig disse fjellene er for makarskerne. Her er et rikt dyre- og planteliv som er viktig å bevare, så dette området er blitt en nasjonalpark. Første stopp var på en utsiktspost med nydelig utsikt utover Makarska by. På en dag med klarvær ser man også øyene Brač og Hvar. Her fikk vi også servert lokale forfriskninger og lukte på deilig krydder som vokser i furuskogene.
1762 moh
Bussturen fortsatte oppover fjellene og veiene ble smalere og smalere. Makarskerne går gjerne søndagsturer i fjellene, der det er lagt opp både turstier og sykkelveier. Flere har begynt å renovere gamle hus til hytter eller ferieboliger. Det er ikke lov å bygge nye hus her, men tidligere bodde det gjetere i fjellene og disse husene blir nå gitt nytt liv.
Makarskerne liker også å dyrke grønnsaker i fjellene. Da vi kjørte oppover så vi flere parsellhager, der de dyrker poteter og andre grønnsaker. Neste stopp var godt oppe i høyden, men ennå var det lenge igjen til toppen Sveti Jure, som er på 1762 moh og den tredje høyeste fjelltoppen i Kroatia. Dersom du tar denne fjellturen er det lurt å ha med ekstra klær, for selv om det er sol og sommer nede i byen, kan det være ganske så kaldt på toppen. Det smakte godt med kaffe, kake og andre forfriskninger som guiden hadde med. Her fikk vi også muligheten til å kjøpe varer som biokovohonning og lokal brandy.
På dette stoppestedet fikk vi i tillegg se flere store steiner med gamle fossiler fra fjellene. Guiden viste oss også to (døde) skorpioner, som visstnok trives i fjellene sammen med ulike typer slanger. Heldigvis så vi bare søte kuer, vakre villhester og de bedårende antilopelignende dyrene gemser, som tittet nysgjerrig på oss på vår vei.
Smale veier
De smale veiene ble enda smalere og stemningen var til å ta og føle på i ethvert bussete. Men for en utsikt! Fjell på fjell åpenbarte seg. Om vinteren er det snø der oppe og man kan stå på ski om morgenen og bade i havet om ettermiddagen. De siste smale svingene før vi nådde fjelltoppen var preget av redsel og fryd, men for en glede det var å komme seg vel fram til de 1762 moh. Vår egen Trollstigen er ikke like spektakulær som veien gjennom Biokovo nasjonalpark!
Og kanskje ikke så overraskende er det bygget en liten kirke på Sveti Jure, St. George Church. En aldri så liten religiøs opplevelse får man nok når man er kommet helskinnet oppover de kronglete veiene og ser utover de nydelige fjellene. Om ikke annet et enormt adrenalinkikk! Selv om været her skiftet omtrent hvert 15. sekund, fikk vi til slutt tatt noen bilder uten flygende skyer og passerende tåke. Og så var det nedover igjen da, men vi ble trygt loset gjennom alle svingene av en dyktig sjåfør.
LES OGSÅ: Biologisk medisin kan lagres i romtemperatur
Behandlingssenteret
Biokovka er et hotell og medisinsk rehabiliteringssenter med spesialfelt innenfor revmatiske sykdommer, som blant annet spondylartritt (Bekhterevs sykdom), leddgikt og artrose. De har også spesialisert seg på nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS) og cerebral parese (CP), samt rehabilitering etter poliomyelitt. Helsesenteret har godt kvalifisert personell i form av seks leger med spesialområde rehabilitering, samt 40 terapeuter innenfor en rekke felt. Senteret har et bredt tilbud av fysikalsk behandling og rehabilitering med samarbeid mellom spesialister og terapeuter.
De tilbyr blant annet elektroterapi, ultralyd, magnetterapi og varmebehandling (parafango). Her finner man også kiroterapi (en form for manuellterapi) og fysioterapi (kinesioterapi), som fokuserer på koordinasjon og balansetrening. Man kan få hydroterapi (massasjebad), respirasjonsøvelser, massasje og lymfedrenasje, laser og sjokkbølgeterapi.
BLI MEDLEM AV SPAFO NORGE OG FÅ MEDLEMSBLADET SPONDYLITTEN DIGITALT
Legefrustrasjon
Mandags morgen stilte vi klokken åtte til legetime på behandlingssenteret. Vi ble fordelt på to leger og fikk ganske ulik undersøkelse. Den kvinnelige legen var god i engelsk, trivelig og tok en full gjennomgang og fylte behandlingskortet med behandlinger og merknader hun mente var nødvendig. Den mannlige legens engelsk var ikke like god, han var ikke særlig imøtekommende og han gjennomførte kun en rask samtale med de som var innom og hadde en slapp undersøkelse. Behandlingskortet fikk kun et par ringer rundt to behandlinger.
Normalt skal legene være med å bestemme hva slags behandling som passer den enkelte pasient. I vårt tilfelle hadde vi allerede kjøpt en behandlingspakke, basert på det vi så for oss ville være mulig å få refundert hos HELFO. Dette var tydeligvis ikke den mannlige legen informert om.
DETTE SKJEDDE DA VI SØKTE HELFO OM REFUSJON
Profesjonelle behandlere
Heldigvis var personalet i behandlingsavdelingen fullt klar over hvorfor vi var der og hva vi skulle ha. Der var de profesjonelle til fingerspissene og hadde allerede laget ferdig timeplanen vår for de fem behandlingsdagene.
Alle startet behandlingsdagen med 30 minutter parafango, der man ligger på magen med varme leirepakninger på nakke og rygg. Varmen går dypt inn i kroppen, noe som passer bra som en start før massasje og tøyninger.
Hver dag hadde vi 30 minutter massasje hos dyktige fysioterapeuter, som virkelig kunne faget sitt. Erfarne hender knadde og trykket, så ømme og harde muskler og sener fikk seg en ordentlig pause fra hverdagen. Etterpå var det individuell fysioterapi og det viste seg fort at terapeutene hadde et vidt spekter å ta av. Her ble vi tøyd, bøyd og strukket, mens vi fikk råd og veiledning om hvordan vi kunne fortsette trening og behandling hjemme i Norge. Mye av behandlingen minnet om manuellterapien man får i Norge. Vi hadde en god kommunikasjon med alle behandlerne og opplevde at de gjorde sitt beste for oss i løpet av den uken vi var der.
Noen av oss prøvde også moderne sjokkbølgeterapi og laser, med både vernebriller og avansert utstyr.
Aktiviteter i vann
Helsesenteret har også to saltvannsbasseng, et terapibasseng som holder 34 grader, og et stort basseng som holder 27 grader. Etter behandlingene gikk vi i terapibassenget, der vi fulgte en treningstime med en av fysioterapeutene på senteret. Han instruerte oss i aktuelle øvelser rettet for vår gruppe med spondyloartritter og det var mye fokus på bevegelighet og styrke. Øvelsene var enkle å følge, men vi ble akkurat passe slitne etterpå.
Dette gjorde godt for kroppene våre og ikke minst var det inspirerende å stå i bassenget og trene og nyte utsikten ned til stranden gjennom de store glassvinduene! Bare et minutt unna ligger den deilige stranden, der du kan ta en velfortjent pause i solen etter din innsats fra trening og behandling.
LES OGSÅ: Bassengbehandling gir mindre smerter og tretthet
Refusjonen
Prisnivået på behandlingene er også veldig behagelig. For vår behandlingspakke på fem dager betalte vi 1350 kroner per person. Det inkluderte varmebehandlingen på 30 minutter, fysioterapien og massasjen, som totalt var en time, samt bassengtreningen med fysioterapeut på 30 minutter.
Om vi får igjen det vi har betalt for behandlingene gjenstår imidlertid å se. Behandlingstiden hos HELFO har blitt lang, så vi regner ikke med å se igjen pengene våre det første halve året i hvert fall.
Man kan benytte det blå helsetrygdkortet når man er i Kroatia. Dersom noe krever ordinær legehjelp betaler man dermed det samme for legekonsultasjoner som kroatene selv gjør.
LES OGSÅ: Rehabilitering på egenhånd i utlandet
Best å bo i nærheten
Biokovka Helsesenter ligger i samme bygg som Biokovka Hotell. Vi så raskt fordelen med å bo på samme sted, eller i nærheten, av behandlingsstedet. De første fire dagene bodde vi på Biokovo Hotell i sentrum, 1,5 km og cirka 15 minutters spasertur unna. Det kunne være tungt for noen å gå fram og tilbake med treningstøy, eller ikke å ha hotellrommet i nærheten for å ta en pust i bakken mellom øktene.
De siste tre nettene bodde vi på Biokovka Hotell, og det gjorde dagene våre betydelig lettere, siden vi hadde et ganske tett program med både behandling, trening og aktiviteter. Der var vi også så heldige å ha rom med spektakulær havutsikt og det var fantastisk å sitte på balkongen å høre på bølgesus og bare nyte blått på blått. Rommene var nye, rene og fine og inneholdt eget bad med dusj.
Omiš
Etter en spektakulær høyfjellsopplevelse testet vi ut en annen aktivitet av motsatt karakter. Vi dro til byen Omiš for å oppleve byen fra sjøsiden. Pirater har i eldre tider herjet i Omiš og en flott borg er å skue i åsene. Men før vi sjøsatte oss fikk vi en omvisning i byen. «Gamlebyen» er en sjarmerende hovedgate med restauranter og butikker. Hvorfor guidebyrået hadde sendt med en guide som ikke snakket et ord engelsk er for oss ganske uforståelig.
Vi ble ganske skuffet over det, ettersom vi hadde hatt en så fantastisk guidet tur med Daniela i fjellene noen dager tidligere. Sun hadde imidlertid med to representanter som snakket både norsk og kroatisk, så de spontanoversatte det viktigste.
Vi spaserte i trange gater med venetianskpregete bygninger med blomster i vindussprossene. Vi kunne også besøke en liten kirke i hovedgaten. Inni kirken var det nydelige, gulldekorerte ikoner av Jesus og Maria. Det var vakkert og stemningsfullt å trekke pusten og nyte stillheten i kirken.
Elven Cetina er den nest største elven i området, og er en viktig drikkevannskilde. Vi tok en hyggelig båttur oppover elven, hvor det vokser frodig og grønt av trær og planter. Man er også her omgitt av høye fjell, hvor man kan gå turer. Er man ute etter fart og spenning kan man dra på rafting litt lenger opp i elven. Vi hadde derimot en bedagelig fart, der vi langs elvebredden hilste på noen fiskere som prøvde lykken i skurene sine.
Etter en halvtimes båttur stoppet vi på restauranten Kastil Slanicirka, som ligger helt ved elvebredden. Her ble vi servert deilig mat tilberedt på typisk kroatisk vis.
Keiserlig revmatisme
En times biltur fra Makarska ligger byen Split. Den har cirka 22 0000 innbyggere og er den nest største byen i Kroatia, så vi dro dit for å føle litt av storbylivet. Splits palmebeplantede strandpromenade er stedet hvor man kommer for å se og bli sett. Alle fortauskafeene gjør dette til et perfekt sted for å slappe av og se utover sjøen og båtene, alt krydret med et historisk og kulturelt sus fra gamlebyens palass.
Guiden vår Nico fortalte om hvordan den romerske keiseren Diokletian (284–305e.Kr.) fikk bygget et storslått palass på 300-tallet. I følge historien var keiseren hardt rammet av revmatisme og derfor valgte han å bygge palasset sitt i nærheten av varme svovelholdige vannkilder, for å behandle sykdommen.
Det er en del forfallen byggmasse rundt palasset nå, som ligger som sjarmerende ruiner og beretter om en svunnen storhetstid. Men områdene som domineres av det tidligere så mektige palasset har nå rundt 3000 beboere som gladelig henger klesvasken ut av vinduene til leilighetene, som er bygd inn i murene. I gamlebyen, som ligger inni palasset, er det i tillegg til kirkespir og søyler også fullt av travle barer, butikker og torg der man kan få kjøpt med seg spesialiteter som dalmatinsk sjokolade, skinnvarer eller slips.
Vi ble såpass bergtatt av vårt palassbesøk at det var så vidt vi rakk bussen tilbake til Makarska. På bussturen hjem gledet vi oss til en ny morgen med varmebehandling og massasje, vel vitende om at vi er i samme keiserlige sko som Diokletian!
LES OGSÅ: Bare én av åtte politikere svarte på spørsmål om refusjonsordningen
Båttur til Baška Voda
Strandlinjen langs Makarska kalles også for Makarskarivieraen. Vannet er rent og fint å bade i og mange av oss benyttet noen ledige timer på stranden. Det er også muligheter for å leie sykkel og sykle langs strandpromenaden.
Vi ville imidlertid se Makarskarivieraen fra sjøsiden, så vi dro på båttur til BaškaVoda. Her kunne vi nyte stranden, de små byene og fjellene på styrbord side, og øyene Hvar og Brač på babord side. Et høyst uventet, men spektakulært syn møtte oss imidlertid til havs, da vi var så heldige å se to søte delfiner som svømte og hoppet ved siden av båten.
Båten satte oss av i BaškaVoda, hvor vi hadde en time til rådighet for kafebesøk eller suvenirshopping. Det må nevnes at kroatene setter svært lite kjøpepress på oss turister i forhold til andre «sydendestinasjoner», noe vi satte stor pris på der vi gikk rundt og kikket i butikkene og markedene. Litt shopping ble det nå likevel på oss alle under oppholdet i Kroatia, både suvenirer, smykker, klær, vesker og sko.
Makarska og Kroatia er tydelig vant til turisme. Uansett hvor vi kom ble vi tatt gjestfritt i mot. Engelskkunnskapene var stort sett gode og de var gode til å ta ting på sparket om det var ting som ikke svarte til forventningene våre.
Ga mersmak
Vi reiste med selskapet Sun Cooperation, som hadde skreddersydd turen for vår gruppe. Makarska er et nytt reisemål for dem og det var en del mangel på kommunikasjon, i flere ledd, som ble ganske frustrerende til tider. Noe klarte de å rette på under oppholdet, resten håper vi de klarer å fikse før neste gruppe reiser nedover. Selv om det var ting som ikke fungerte helt optimalt, forelsket de fleste av oss seg i Makarska og mulighetene stedet har å by på.
Alle som en hadde ønske om å dra tilbake for å være enda lengre og teste flere av behandlingene på Biokovka Helsesenter. På tilbaketuren fra BaškaVoda nøt vi solen på dekk og diskuterte når vi skulle reise tilbake til Makarska på behandlingstur. Vi vil definitivt tilbake for å nyte den kroatiske kulturen, gjestfriheten, vennligheten, den gode maten, og ikke minst den fysikalske behandlingen! Vi skulle så gjerne ha vært en uke til.
