Behandling av fistler ved Crohns sykdom
Opptil halvparten av crohnspasienter utvikler fistel i løpet av sykdomsforløpet. Tilstanden krever ofte et tverrfaglig medisinsk og kirurgisk samarbeid.
Karakteristisk for Crohns sykdom er tendensen til fisteldannelse, innsnevringer i tarmen og hulldannelse grunnet betennelsen. Medikamentell behandling er vesentlig for å redusere symptomene og behovet for kirurgiske inngrep hos disse pasientene.
– Fisteldanning ved Crohns sykdom er en vanskelig tilstand å behandle, og behandlingen må ofte individualiseres grunnet den store variasjonen i presentasjonsform, skriver forfatterne av en artikkel på Tidsskriftet.no.
Det er legenes eget fagtidsskrift. Bak artikkelen står Tore Grimstad, Arne Carlsen og Lars N. Karlsen. Den baserer seg på en rekke studier på området, omfattende litteratursøk, samt artikkelforfatternes egne arkiver og mangeårige kliniske erfaring på fagfeltet.
LES OGSÅ: Entesitt og inflammatorisk tarmsykdom
Hva er fistler?
Fistel er en liten, «falsk» gang, for eksempel fra endetarmen og ut på huden til siden for endetarmsåpningen. Slike fistler kan være svært plagsomme og krever ikke sjelden kirurgisk behandling. Fisteldanning kan gi betydelige plager i form av smerter, sekresjon og inkontinens.
Fistulering ved Crohns sykdom rammer 15-50 prosent av crohnspasientene i løpet av sykdomsforløpet. Halvparten er lokalisert ved endetarmsåpningen, en fjerdedel er fistler mellom andre deler av tarmen og andre organer. De øvrige er vaginale fistler eller fistler av annen type. Ved inntil 40 prosent av tilfellene foreligger fistelsykdom allerede ved diagnosetidspunktet, opplyser tidsskriftforfatterne.
Plagsom tilstand
En endetarmsfistel er en kunstig gangdannelse fra endetarmen og ut til huden (ekstern fistel) eller innvendig, til urinblære, skjede eller andre tarmavsnitt (intern fistel). Slike falske gangsystemer dannes som oftest i forløpet av en betennelsestilstand i tarmveggen. Den vanligste årsaken er Crohns sykdom, men alle typer betennelse kan i prinsippet være årsaken.
– Pasienten vil som regel merke at det tømmer seg tarminnhold ut av fistelåpningen, enten på huden eller via skjede/urinveier. Dette er en plagsom tilstand, og spontan tilheling er uvanlig. Antibiotika kan være nødvendig, men det kreves ofte kirurgisk behandling for å få fistelen til å lukke seg, opplyser Store Medisinske Leksikon.
Dersom tarminnholdet kommer over i blæren blir urinen grumsete. Vanlig symptom på fistel mellom tarm og blære er stadig tilbakevendende blærekatarr og at det kommer luftavgang sammen med urinen ved vannlating.
LES OGSÅ: Crohn-prinsessen ingen kan målbinde
Behandling av fistelproblematikk
Biologisk behandling har best dokumentert effekt mot fistelsykdom, men den bør sannsynligvis doseres høyere enn om man har tarmsykdom uten fistler. TNFα-hemmerne infliksimab (Remicade/Zessly/Inflectra/Remsima) eller adalimumab (Humira) har vist best effekt når det kommer til medikamentell behandling ved fistulerende Crohns sykdom.
Immunmodulatorer (tiopuriner) har en viss effekt, men brukes primært som vedlikeholdsbehandling og opprettholde lav sykdomsaktivitet.
– Antibiotika kan være gunstig i en begrenset behandlingsperiode, men bør kombineres med biologiske eller immunmodulerende medikamenter for bedre behandlingsrespons. Medikamentell behandling alene er sjelden aktuelt, men kan ofte startes i forkant av kirurgi og fortsettes etter gjennomført inngrep. I de fleste tilfeller gir en kombinasjon av kirurgisk og medikamentell terapi det beste resultatet, men den ideelle strategien eller sammensetningen av slik behandling er ikke avklart, forklarer artikkelforfatterne.
Ofte kreves et tverrfaglig samarbeid mellom gastroenterolog, gastrokirurg og radiolog (i enkelte tilfeller også gynekolog og urolog) for optimal håndtering, gjerne i et fistelteam.
LES OGSÅ: Trygt med biobytte for crohnspasienter også
Nøye kartlegging
Fistelsykdom kan debutere med abscess, som medfører smerter, lokal hevelse og feber, eller med sekresjon og/eller avføringslekkasje. Ved mistanke om abscess må pasienten på grunn av fare for vevsskade og blodforgiftning undersøkes og vurderes for kirurgi umiddelbart.
– Ved antatt eller påvist fistelsykdom bør pasienten alltid henvises til gastrokirurg. Dette skjer ofte etter en initial vurdering hos gastroenterolog. Fisteltype og anatomisk utbredelse må kartlegges nøye. Dette gjøres ved klinisk undersøkelse, endoskopi og bildediagnostikk i form av endoanal ultralyd og magnetisk resonanstomografi (MR) av bekken, forklarer artikkelforfatterne.
Etter at fistlene er tømt vil målet være å dempe betennelse og infeksjon, samt å få lukket fistelen. Man forsøker å unngå større kirurgiske inngrep, som proktektomi (fjerning av endetarmen) og anleggelse av stomi (pose på magen for avføring).
STØTT VÅRT FRIVILLIGE ARBEID – BLI MEDLEM AV SPAFO NORGE
DETTE ER CROHNS SYKDOM
- Kroniske inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom regnes som en del av spondyloartrittfamilien når pasienten også har rygg- og leddplager. Da kalles diagnosen enteroartritt.
- Ved Crohns sykdom har man kronisk betennelse i mage-tarmkanalen. Sykdommen kan ramme alle deler av tarmsystemet fra munnhule til endetarmsåpningen. Den vanligste delen av tarmsystemet som er påvirket er overgangspartiet mellom tynntarmen og tykktarmen. Betennelse i tarmen medfører at tarmen ikke kan utføre sin normale funksjon, noe som kan føre til diaré. Andre symptomer er tilbakevendende magesmerter, oppblåsthet, kvalme, nedsatt matlyst og vekttap.
- Betennelsesreaksjonen angriper alle de fire lagene i tarmveggen, i motsetning til ulcerøs kolitt, som bare angriper slimhinnen.
- Magesmerter er vanligst ved denne autoimmune sykdommen. De er ofte diffuse, men kan også være lokalisert i nedre, høyre del av magen, over det affiserte tarmavsnittet. Lett diaré, vekttap, luftplager og perioder med feber er også vanlig.
