Høy arvelighet av spondyloartritt i nær familie
En tsjekkisk studie har undersøkt arveligheten av spondyloartritt hos de som lever med ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom). Mer enn en tredjedel av førstegradsslektninger av pasientene oppfylte kriteriene for aksial- eller perifer spondyloartritt.
Ankyloserende spondylitt (AS) er en vanlig revmatisk sykdom med høyere forekomst hos pårørende til pasienter som allerede er diagnostisert med sykdommen. Arvelighet av AS hos tvillinger er tidligere estimert til 90 prosent, forteller førsteforfatter Dr. Monika Gregová i en presentasjon av studien under EULAR 2019. Hun jobber ved Institutt for revmatologi i Praha i Tsjekkia.
Nær slekt
Posteren hun og de tsjekkiske kollegaene presenterte tok for seg data fra deres nye studie, som hadde sett på forekomsten av spondyloartrittsykdom blant førstegradsslektninger. Det omfatter en persons foreldre (far eller mor), søsken (bror eller søster) eller barn.
Målet med denne studien var å undersøke førstegradsslektninger av AS-pasienter, for å avgjøre om de allerede oppfylte kriteriene for ulike former for spondyloartritt, som for eksempel aksial spondyloartritt, ankyloserende spondylitt eller perifer spondyloartritt. Funnene ble sammenlignet med en kontrollgruppe med friske individer.
LES OGSÅ: Blindtarmbetennelse knyttes til AS og ulcerøs kolitt
Liten studie
De tsjekkiske forskerne rekrutterte 32 pasienter uten tidligere revmatologisk diagnose, som hadde førstegradsslektning som fikk behandling for ankyloserende spondylitt (AS). I tillegg rekrutterte de 20 friske personer tilpasset studien i alder og kjønn. De samlet inn kliniske data, og erfarne revmatologer sto for de revmatologiske undersøkelsene. MR-bilder av iliosakralleddene ble vurdert av revmatolog med spesialisering på slik billeddiagnostikk, men vedkommende fikk ikke tilgang til pasientenes andre data.
Høyt antall med ryggsmerter
Etter dette ble pasientene delt inn i undergrupper. De som ved billeddiagnostikk og kliniske undersøkelser klassifiserte for å ha aksial spondyloartritt ble plassert i den ene. De som oppfylte klassifiseringskriteriene for perifer spondyloartritt ifølge ASAS-kriteriene ble plassert i den andre. I den tredje undergruppen havnet de som ikke hadde noen tegn på spondyloartritt.
78 prosent av førstegradsslektningene til de med AS viste seg å ha ryggsmerter, men bare 34 prosent hadde inflammatoriske ryggsmerter. Sammenlignet med kontrollgruppen var det en signifikant forskjell, hvor 65 prosent hadde ryggsmerter, men ingen hadde inflammatoriske ryggsmerter.
Typiske funn
Benmargsødem ble funnet hos halvparten av førstegradsslektningene. Hos 22 prosent var slikt ødem sterkt antydet, noe som tilsvarer typiske funn av aktiv betennelse i iliosakralleddene. Sammenlignet med kontrollgruppen var det bare ti prosent som hadde benmargsødem, men ingen hadde sterke antydninger til dette.
Førstegradsslektningene hadde også høyere sykdomsaktivitet målt med spørreskjemaet BASDAI og høyere forekomst av genet HLA-B27. Analyse av kliniske prøver viste signifikant forskjell mellom CRP-nivå (betennelsesfaktor) målt med blodprøver blant de med spondyloartrittdiagnose kontra de uten.
LES OGSÅ: Tidlig spondyloartritt med tydelige funn på IS-ledd
Tolv fikk diagnose
Diagnose i kategorien spondyloartritt (SpA) ble bekreftet hos 37 prosent av førstegradsslektningene. Blant disse tolv oppfylte 25 prosent kriteriene for diagnose basert på billeddiagnostikk og en klassisk ankyloserende spondylitt. Seks prosent oppfylte klassifiseringskriteriene for aksial spondyloartritt og seks prosent oppfylte kriteriene for perifer spondyloartritt.
– Mer enn en tredjedel av førstegradsslektninger av pasienter med AS oppfylte kriteriene for aksial- eller perifer SpA, og hadde signifikant høyere forekomst av inflammatoriske ryggsmerter og økt BASDAI sammenlignet med kontrollgruppen. Basert på disse dataene anbefales det at familiemedlemmer til AS-pasienter bør sjekkes for mulig sykdom, konkluderer Dr. Gregová i posterpresentasjonen.
Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 1-21. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett.
