Hva forventer vi av legetimen?
Under en EULAR-kongress tok AS-pasient Dieter Wiek i et foredrag opp pasientens perspektiv. Han snakket blant annet om hva vi som pasienter kan forvente av legetimen, men også hva legen kan forvente av oss.
Foredraget ble holdt under en sesjon om unge revmatologer, på revmatologikongressen EULAR i 2021. Han tok blant annet for seg hvordan legespesialistene kan kommunisere effektivt med pasientene.
Dieter Wiek fikk diagnosen inflammatorisk artritt da han var 17 år, men fra han var i midten av 20-årene ble den endret til ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom). Han hadde en alvorlig ulykke i 2011, og fikk hofteleddprotese i 2014. Wiek har vært frivillig for Revmatologialliansen i Tyskland siden 1984, og aktiv bidragsyter til EULAR siden 2010. Dermed har han både mye egenerfaring, etter utallige møter med leger, men også god kunnskap om hvordan andre medpasienter erfarer lege/pasient-møtene.
Helsekompetanse
Han startet med å forklare litt om faktorer som har betydning for hvordan kommunikasjonen blir under legekonsultasjonen.
– Pasienter er ulike – i alder, kjønn, utdanningsnivå, sosial status, etnisitet, språkkompetanse, helsekompetanse og hvilke forventninger vi har til konsultasjonen, sa han.
Wiek forklarte at helsekompetansen til pasienten er avgjørende for hvordan kommunikasjonen med legen blir.
– Det å finne helseinformasjon, selv i dag med Dr. Google lett tilgjengelig, kan være vanskelig for mange pasienter. De skal også forstå informasjonen de har funnet. Dette avhenger av flere faktorer, blant annet utdanningsnivå. Så skal man vurdere hva man skal gjøre med det man har funnet, før man faktisk gjør noe med informasjonen man fant, sa han.
Wiek trakk fram resultater fra en tysk studie, hvor man fant at evnen til å kommunisere helsekompetanse er svært lav blant pasientene. En ny tysk studie fra 2021 avdekket at mer enn 50 prosent ble vurdert til å ha problematisk helsekompetanse, eller manglende helsekompetanse.
Ordbruk og tid
– Det er to nøkkelområder som er avgjørende i kommunikasjonen mellom pasient og lege. Pasientene synes det er vanskelig å forstå legens ordbruk, altså fagterminologien. Pasientene føler også at de ikke har nok tid til å snakke om tingene og deres problemer, sa han.
Noe av utfordringen er at den lave helsekompetansen er ulikt distribuert på de ulike områdene, som å finne, forstå, gjennomføre og bruke den kompetansen man har.
– De mest sårbare gruppene er ikke bare de med lav utdannelse, men også de med lav inntekt, lav sosial status og de med innvandrerbakgrunn. Men det gjelder også de som er eldre og de som lever med kroniske sykdommer, eller langvarige helseplager, sa Wiek.
Informasjonskilder
Så hvor forsøker pasientene å finne pålitelig informasjon? En tysk spørreundersøkelse fra 2014 sammenlignet de som var medlemmer i en pasientorganisasjon med de som ikke var det.
– Fastlegen/allmennlegen var den viktigste informasjonskilden til mer enn 65 prosent i begge gruppene. For medlemmer av pasientorganisasjoner var det nesten like mange som oppga at de fikk informasjon derfra, sa Wiek.
For gruppen uten medlemskap var det ortopeden som var den nest viktigste kilden. Ortoped kom på tredjeplass blant de som var medlemmer. I gruppen uten medlemskap var familie og venner på tredjeplass. I begge gruppene kom revmatologen som nummer fire, og medpasienter kom som nummer fem. De som ikke var medlemmer oppga at den tyske revmatologialliansen var deres sjette viktigste kilde til informasjon.
– Pasientorganisasjoner er nøkkelformidlere når det gjelder informasjon til pasientene, sa Wiek.
LES OGSÅ: Fornyet vurdering hos en annen fastlege
Legens forventninger
Hvordan legekonsultasjonen blir avhenger også av hvilke forventninger begge parter har.
– Når jeg snakker om forventninger til legekonsultasjonen snakker jeg om mine forventninger, men også min erfaring med pasienter, etter å ha vært frivillig i en pasientorganisasjon i mange år. Jeg er klar over at det finnes pasienter som aksepterer, og til og med har et patriotisk forhold til legen, men jeg dekker ikke det her. I tillegg må jeg innrømme at jeg er veldig heldig. De fleste leger jeg går til kjenner meg, sa han.
Wiek forklarte at en viktig faktor i det tyske helsevesenet også var at han hadde privat forsikring.
– Jeg forventer mye av legen min, men jeg tror også legen forventer mye av meg, sa han.
Wiek sa at legens forventning vil være at pasienten er respektfull, punktlig, forberedt, har et åpent sinn, er ærlig, informert og tar ansvar.
– Legene mine forventer at jeg er punktlig, at jeg er forberedt og informert før konsultasjonen. Det forventes også at jeg er ærlig og oppriktig om hvordan jeg har det, om hvordan medisinen min virker og hvordan jeg håndterer mine helseutfordringer, utdypet han.
– Jeg vet at dette er ganske store forventninger, og at terskelen er ganske høy for å innfri dette, men jeg håper at mine leger føler at jeg får det til, tilføyde han.
Pasientens forventninger
Wiek sa at han som pasient har mange flere forventninger til legen. De starter allerede før konsultasjonen.
– Jeg forventer at jeg møter et vennlig personale. Jeg tror det er veldig, veldig viktig at de som jobber på klinikken/legekontoret er vennlige og støttende. Jeg har opplevd mange rare ting. I tillegg forventer jeg at personvernet respekteres, sa han.
Han trakk også fram at han har en forventning om at praksisen/klinikken er velorganisert, at ventetiden er minimal og optimalisert.
– Jeg forventer også at jeg har fått informasjon om behandlingsmetodene fra begynnelsen, på en pålitelig og forståelig måte, og at det er åpenhet rundt det som gjøres.
Samvalg
Selve konsultasjonen er det også knyttet forventninger til, kanskje spesielt om pasienten er i en utredningsfase.
– Under legetimen vil jeg gjerne understreke hvorfor jeg er der og hva som er målene mine. Dette ønsker jeg å gjøre uten å bli avbrutt etter noen sekunder. Jeg vil vite diagnose og muligheter for behandling. Jeg ønsker også at det skal defineres en plan og behandlingsmål, og at jeg får medvirke i avgjørelsene når det gjelder behandling. Jeg vil være enig med legen om behandlingsstrategien, sa han.
I tillegg er det veldig viktig for kronisk syke pasienter å få informasjon om retningslinjer som finnes for diagnosen de har, at de får pasientinformasjon, at de får informasjon om aktuelle selvhjelpsgrupper.
– Det viktigste er at legen forklarer det han har funnet, resultater av prøver og bilder, med ord som jeg kan forstå, sa han.
Wiek fortalte også at det i Tyskland finnes en nettjeneste, som kan hjelpe pasientene med å bedre forstå det de får tilsendt i etterkant av legetimer og ulike undersøkelser.
– Dit kan man sende inn resultater fra prøver og undersøkelser, som blir oversatt av legestudenter. Det gjør at man kan forstå det som er skrevet. Jeg mener dette burde være obligatorisk, sa han.
LES OGSÅ: – Vi er langt unna pasientenes helsetjeneste
Forventninger til legen
– Jeg ønsker å ha en lege som er oppmerksom. Det er viktig med øyekontakt, kroppsspråk, fakter og gester som brukes. Jeg forventer også å møte en lege som lytter og stiller spørsmål, sa han, og la til;
– Som lege har du hundrevis av samtaler. For meg som pasient kan disse ti minuttene ha stor påvirkning på livet mitt.
Wiek hadde derfor også en liste med flere forventninger til legen og kommunikasjonen med ham som pasient:
- At han er der for meg, og at jeg er viktig!
- At informasjonen blir skreddersydd til mine behov.
- At han viser meg omsorg og empati, og er sensitiv for mine bekymringer og følelser.
- At han er klar over hvordan sykdommen påvirker arbeidsliv og sosiale relasjoner.
- At han hjelper meg å navigere i det komplekse helsevesenet.
- At han undersøker muskler og skjelett nøye, for eksempel om det har dukket opp nye muskel- og skjelettproblemer.
- At det er en fysisk undersøkelse. Dette gjøres ikke så ofte.
Telehelse
I foredraget tok også Wiek opp konsultasjoner via telehelse. Han mente det var en flott mulighet når det hovedsakelig var behov for en samtale mellom legen og pasienten.
– Det kan være nyttig ved rutinekontroller i forbindelse med kronisk sykdom og behandling vedrørende dette, og om ting kan følges opp enkelt av pasienten. Det kan også fungere godt om pasienten har behov for råd fra spesialist. Telehelse sparer kostnader, og det sparer tid for både helsepersonell og pasientene, sa han.
Wieks erfaring sammenfaller med det som har kommet fram i en norsk studie fra Diakonhjemmet sykehus om videokonsultasjoner ved en revmatologisk poliklinikk under koronapandemien.
Den har avdekket at både behandlere og pasienter er fornøyd med denne konsultasjonsformen, men at det avhenger av flere faktorer om den blir god. For at en videokonsultasjon skal bli vellykket krever det full oppmerksomhet fra både behandler og pasient.
LES OGSÅ: – Det er ikke en diagnose som kommer inn på legekontoret – det er et menneske
Enkle problemstillinger
– Studien vår viser at både behandlere og pasienter er svært fornøyde med videokonsultasjoner som oppfølging ved revmatisk sykdom. De synes det er et godt alternativ til fysisk oppmøte, men i overkant av en fjerdedel av pasientene syntes det var problematisk å ikke bli undersøkt. Behandlerne mener at videokonsultasjoner egner seg best til oppfølging av velbehandlede pasienter, som de med få følgesykdommer og enkle problemstillinger, og når det ikke er behov for klinisk undersøkelse eller tiltak, har en av forskerne bak den norske studien, Anne Therese Tveter, uttalt til Spondylitten tidligere.
Denne formen for konsultasjon med nyhenviste/nysyke pasienter ble vurdert som uegnet. Pasienter som hadde nedsatte kognitive evner, nedsatt hørsel, dårlige norskkunnskaper eller behov for tolk ble også ansett som uegnet for videokonsultasjon. Videre ble konsultasjoner med oppstart av medikasjon ansett som mindre egnet. Flere av behandlerne understreket at videokonsultasjon burde gjennomføres av erfarne behandlere, siden man må ha god kjennskap til de ulike diagnosene og vite hva man skal spørre om i mangel på mulighet til å kunne undersøke pasienten.
Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten 3-22. Det er kun en liten andel av artiklene våre som legges ut på nett.
