Nye anbefalinger for behandling av psoriasisartritt

25. mars 2022 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Anbefalingene er utarbeidet av GRAPPA (Group for Research and Assessment of Psoriasis and Psoriatic Arthritis). De har sett på hva som har kommet av nye behandlingsmetoder siden forrige anbefaling ble publisert i 2015. I tillegg har de gått gjennom hva forskningen sier om effekten av de ulike behandlingsstrategiene, også de ikke-medisinske.

– Målet med oppdateringen av GRAPPA-anbefalingene er å utvikle evidensbaserte anbefalinger av høy kvalitet for behandling av PsA, inkludert relaterte tilstander og tilleggsykdommer, skriver de i sitt EULAR-abstrakt.

LES OGSÅ: Psoriasisartritt – fra hudlegens perspektiv

Vurderte forskningsresultater

I arbeidet med de nye anbefalingene for voksne med PsA har både hudleger, revmatologer og pasientrepresentanter deltatt. I den nye oppdateringen har de lagt til prinsipper som vurderer bruk av biotilsvarende medisiner, altså biologiske medisiner som er noenlunde kopi av et originalprodukt, samt reduksjon eller seponering av behandling.

Ved hjelp av systematiske litteratursøk, basert på data tilgjengelig fra de tre forskningsdatabasene MEDLINE, EMBASE og Cochrane Central, sjekket de forskning som er publisert fra 2015 og til sensommeren 2020. De gjorde også søk etter konferansepresentasjoner i perioden 2017-2020. Søkene dekket forskning på PsA-behandling, inkludert de med perifer artritt, aksial artritt, entesitt, daktylitt, hudpsoriasis og neglpsoriasis.

Ytterligere søk ble utført for å dekke relaterte tilstander, som uveitt, inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og andre tilleggssykdommer. GRAPPA-gruppen vurderte behandlingene, både med tanke på resultater og risiko for bivirkninger.

LES MER OM PSORIASISARTRITT HER

Seks hovedområder

Basert på dette arbeidet har de laget et skjema som tar for seg alle områdene PsA-pasientene kan ha symptomer fra, og hvordan behandlingsstrategien endrer seg om det er flere tilleggsplager. Hovedområdene de har plukket ut er:

• Perifere artritter (leddgikt)
• Aksial spondyloartritt (hvor ryggsøylen er involvert)
• Entesitt (betennelse i sener og senefester)
• Daktylitt (pølsefingre og pølsetær)
• Hudpsoriasis
• Neglpsoriasis

Noen behandlingsområder utmerker seg. Anbefalingene er for eksempel litt annerledes om man har PsA med aksial spondyloartritt, kontra leddgikt (perifere artritter). Da er det ikke anbefalt å bruke medisiner som metotreksat (csDMARDs). Flere studier har vist at metotreksat har liten effekt på betennelse i ryggraden. Men det er sterkt anbefalt å ha fysioterapibehandling i tillegg til eventuell medisinering med for eksempel NSAIDs, vanlige smertestillende, som paracetamol, og biologiske preparater.

Dersom pasienten har symptomer fra ryggraden, og ikke har blitt behandlet med biologiske medisiner tidligere, eller har dårlig effekt av slik behandling, er det også vurdert at det kan være nyttig med kortisoninjeksjoner og medisiner for å forebygge benskjørhet.

Faggruppen påpeker imidlertid at alle disse anbefalingene er basert på litteratur når det gjelder behandling av ordinær aksial spondyloartritt, da det ikke foreligger forskningsbevis på kun aksial psoriasisartritt.

Psoriasis i huden

For de som har plager med psoriasis i huden er det sterkt anbefalt smøring med kremer, lysterapi og en rekke ulike medisiner. Det gjelder blant annet medisiner som Metotreksate og Sulfasalazine. Andre anbefalte medisiner er flere av de biologiske variantene, som TNFalfa-hemmere, IL17-hemmere, IL12/23-hemmere og IL23-hemmere. Det er også anbefalt behandling med tabletter og kapsler, som PDE4-hemmere og JAK-hemmere. Det er også mulig å benytte syntetisk retinolsyre (vitamin A).

LES OGSÅ: Et godt tillitsforhold mellom pasient og lege er viktig

Psoriasis på negler

Dersom man er plaget av neglpsoriasis er anbefalingene litt annerledes. Det er sterkt anbefalt å bruke TNFalfa-hemmere, IL12/23-hemmere, IL17-hemmere, IL23-hemmere og PDE4-hemmere, men også at det kan være nyttig å bruke kremer med hydrokortison og fuktighetsgivende geleer og kremer. GRAPPA-gruppen mener også det kan være hjelp i bruk av csDMARDs, syntetisk retinolsyre, JAK-hemmere og laserterapi.

De mener det imidlertid ikke er funnet tilstrekkelig forskningsbasert dokumentasjon på at det er effekt av kremer med tazarotene og cyclosporin, tabletter/kapsler med dimetylfumarat og alitretinoin. Heller ikke lysterapi med UVA og UVB mener de at de har funnet gode nok studier på til å kunne anbefale slik behandling mot neglpsoriasis.

Entesitt og daktylitt

De som er plaget med senebetennelser i form av entesitt og pølsefingre/tær (daktylitt) er anbefalt å starte rett på immundempende medisiner som TNFalfa-hemmere, IL12/23-hemmere, IL17-hemmere, PDE4-hemmere, IL23-hemmere og JAK-hemmere. Det er også vurdert at NSAIDs, kortisoninjeksjoner og metotreksat kan ha nytteverdi. De med entesitt kan også ha nytte av fysioterapi.

Øye og tarm

De med følgesykdommer som uveitt og inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er anbefalt å bruke TNFalfa-hemmere, men ikke med virkestoffet etanercept. IBD-pasienter er også anbefalt å bruke IL12/23-hemmere og JAK-hemmere, men ikke IL17-hemmere, da det kan forverre magesymptomene.

Effekt på flere områder

Når behandling skal velges bør det legges vekt på hvilke områder pasienten har symptomer fra og pasientens behandlingsønsker. Det er også viktig å vurdere nåværende eller tidligere behandlingsmetoder som er benyttet. Valg av behandling bør ha effekt for så mange av symptomområdene som mulig.

Underveis bør man vurdere sykdomsaktivitet, hvordan pasienten påvirkes og hvilke prognoser man forventer. Det kan nemlig ta flere måneder fra man starter med biologisk medisin til pasienten opplever effekt av behandlingen.

Det er også lagt vekt på at andre tilleggssykdommer som øyebetennelse (uveitt) og inflammatoriske tarmsykdommer kan påvirke valg av behandling og hvordan behandlingen bør følges opp. Underveis i behandlingen bør man da vurdere behandlingsmålene og justere behandlingen, om det er nødvendig.

Pasienten bør involveres

– Valg av behandling bør ideelt sett adressere alle områdene som påvirker pasienten, og være basert på en felles beslutning med den involverte pasienten. Ytterligere vurdering må gjøres når det foreligger viktige tilknyttede lidelser og tilleggssykdommer, da disse ofte påvirker valg av terapi, skriver faggruppen.

De legger vekt på i sin konklusjon at disse GRAPPA-behandlingsanbefalingene gir oppdatert og evidensbasert veiledning til de som behandler voksne pasienter med PsA. Strategien med behandling basert på hvilke områder PsA-pasienten er rammet er supplert med overordnede prinsipper utviklet i full enighet blant faggruppens medlemmer.

Artikkelen sto på trykk i Spondylitten 3-21. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett. Bli medlem av Spafo Norge for å få med deg alle artikler i medlemsbladet Spondylitten.

LES OGSÅ: Uakseptabel smerte selv med kontroll av betennelsen