Psoriasisartritt – fra hudlegens perspektiv
Professor Alice Gottlieb mener hudleger har et særskilt ansvar for å fange opp om pasienter med psoriasis også kan ha psoriasisartritt.
– Som dermatologer kan vi forebygge funksjonsnedsettelse hos PsA-pasientene ved å starte behandling tidlig, sa hun under et foredrag på EULAR 2021.
Den erfarne hudlegen er fra USA, men hun er også revmatolog. Under et symposium på den digitale EULAR-kongressen, arrangert av legemiddelselskapet Novartis, tok hun på seg hudlegehatten og så på psoriasisartritt (PsA) fra det perspektivet. I foredraget var hun tydelig på at dermatologene, som er spesialister på hudsykdommer, har et særskilt ansvar når det gjelder å oppdage PsA-pasientene tidlig.
– Som dermatolog kan vi være de første som fanger opp at pasienter med psoriasis også har artritt, sa hun, og mente at hudlegene spesielt har et ansvar for å avdekke om pasientene også har leddplager.
– Dersom vi ikke oppdager at pasienten også har artritt kan det føre til forsinkelse av diagnose og nedsatt funksjonsevne. Vi har en viktig rolle i å oppdage PsA så tidlig som mulig, sa hun.
LES MER OM PSORIASISARTRITT HER
– Viktig å henvise videre
Dermatologen forklarte at dagens gode medisintilbud, som både bedrer tegn og symptomer på PsA, også hemmer radiografisk leddødeleggelse. I tillegg bidrar behandling til å øke pasientenes livskvalitet.
– Som dermatologer kan vi forebygge funksjonsnedsettelse hos PsA-pasientene ved å starte behandling tidlig. Som hudlege kan jeg ikke se hvordan man kan behandle en med psoriasis uten å kartlegge om vedkommende også har PsA. Selv en pasient med bare bittelitt psoriasis i hodebunnen skal du spørre om PsA-symptomer. Dersom du ikke fanger opp at det er artritt tilstede starter du bare behandling utvendig, og det er ugunstig, uttalte hun.
Professor Gottlieb forklarte at psoriasis i huden kan føre til at det dukker opp leddgikt i løpet av de neste ti til tolv årene. Hun sa at det var viktig å henvise de pasientene man mistenkte artritt hos videre til revmatolog.
– La oss si at vi gjør en feil, og henviser en pasient videre, som viser seg å ikke ha artritt, men osteoporose eller fibromyalgi. Det er uansett riktig å gjøre det, da de også trenger oppfølging, minnet hun om.
LES OGSÅ: Nye anbefalinger for behandling av psoriasisartritt
– Spør alltid!
Hun understreket også viktigheten av å være klar over at det ikke bare er de med moderat til alvorlig hudsykdom som er kandidater for å ha psoriasisartritt.
– Artritt kan også ramme de pasientene med minst psoriasis. Dermatologer skal derfor alltid spørre alle pasienter – på hver eneste konsultasjon – om de har symptomer forenelig med PsA.
Professor Gottlieb viste til studier, som har avdekket at 41 prosent av de med PsA ikke har blitt diagnostisert av hudlegen sin.
– Dette er dårlige nyheter, for en forsinkelse av diagnose på mer enn seks måneder kan føre til mer betennelse, leddslitasje, deformerte ledd og nedsatt funksjonsevne, forklarte hun.
Artritt kan også ramme de pasientene med minst psoriasis. Dermatologer skal derfor alltid spørre alle pasienter – på hver eneste konsultasjon – om de har symptomer forenelig med PsA.
Større risiko for PsA
Det finnes en rekke faktorer som gjør at de med psoriasis har høyere risiko for å få psoriasisartritt. Det gjelder de som har:
- Psoriasis i hodebunnen
- Det som ofte kalles skjult psoriasis, som ligger i hudfolder, under armhuler og bryst og i underlivet.
- Psoriasis på negler
- Førstegradsslektning med PsA
- Om du har psoriasis som klassifiseres som alvorlig
- Overvekt
- Mild leddbetennelse
- Biomarkører i blodet som tilsier betennelse
– Den viktigste faktoren er om du har mor eller far som har PsA. Da har du 39 ganger høyere risiko for å få PsA, om du også har psoriasis, fortalte den erfarne dermatologen.
Psoriasisartritt er ikke en ensartet diagnosegruppe. Professor Gottlieb delte opp PsA-pasientene i ulike undergrupper, men en PsA-pasient kan tilhøre flere av gruppene:
- De som har perifere artritter, lik leddgikt
- De som har aksial sykdom, der ryggen er involvert
- De som har entesitt, med betennelser på steder der leddbånd eller sener er festet til ben.
- De som har daktylitt, som får såkalte pølsefingre/tær
- De som har psoriasis i huden
- De som har psoriasis på negler
35 prosent med senebetennelse
– Tidlig i PsA-forløpet dukker det ofte opp entesitt. Det kan være betennelse i plantarfascien, akillessenen eller i albuen/forarmen (tennisalbue). Entesitt opptrer hos 35 prosent av PsA-pasientene, sa professor Gottlieb.
Entesitt antas å være en markant tilleggsplage hos mange pasienter med ulike spondyloartrittdiagnoser. Hos pasienter med PsA er plantar fasciitt, som er betennelse i senen under foten, og betennelse i akillessenen blant de entesestrukturene som oftest er rammet. Plantarfascien har utspring fra forkanten av hælbenet og brer seg i vifteform frem til tærne. En betennelse her kan være svært smertefull og kjennes som smerter i både i hælen og under fotsålen. Akillessenen er den tykkeste og sterkeste senen vi har i kroppen vår. Den er lokalisert der de to største leggmusklene våre er festet til hælbenet.
– Den viktigste faktoren er om du har mor eller far som har PsA. Da har du 39 ganger høyere risiko for å få PsA, om du også har psoriasis.
Endre sykdomsforløpet
Professor Gottlieb forklarte at det er essensielt å starte behandling av PsA-pasienter tidlig i forløpet, og benytte målstyrt behandling. Det betyr at lege og pasient i fellesskap setter mål for hva de ønsker at behandlingen skal føre til, for eksempel ingen psoriasis og minimalt med leddsmerter. Så settes det inn behandling for å oppnå dette. Oppnås ikke målet, endres behandlingen underveis.
– Tidlig behandling er viktig. Mange med PsA opplever å vente på diagnose i over ett år, noe som er assosiert med et verre sykdomsforløp. Noen biologiske medisiner, som TNFalfa-hemmere og IL17-hemmere, har vist god effekt i behandlingen av PsA og kan endre sykdomsforløpet, siden de har effekt på flere av områdene pasientene har symptomer fra. Det inkluderer også psoriasis som betegnes som vanskelig å behandle, sa hun.
Så enkelt som P S A
Så hvordan skal en hudlege gå fram for å avdekke om en med psoriasis også kan ha psoriasisartritt, og bør henvises til revmatolog for nærmere undersøkelse? Professor Gottlieb forklarte at det er så enkelt som P S A.
- P = Pain (smerte i ledd)
- S = Stiffness (stivhet om morgenen, eller etter å ha vært inaktiv i mer enn 30 minutter)
- S = Swelling (hevelse i ledd i fingre/tær)
- A = Axial (om ryggen er involvert, med ryggsmerte og stivhet, som bedres ved aktivitet)
– Om to av disse faktorene er til stede bør pasienten henvises videre, sa hun.
Kartleggingsverktøy
– Det finnes også egne verktøy for å kartlegge PsA, blant annet PEST (Psoriasis Epidemiology Screening Tool), som pasienten kan fylle ut, forklarer dermatologen.
Der krysser pasienten av på en figur for hvilke ledd vedkommende har symptomer fra. (Se stort bilde med norsk tekst nederst i artikklelen)
I tillegg skal fem spørsmål besvares med ja eller nei.
- Har du noen gang hatt hevelse i ett eller flere ledd?
- Har en lege noen gang fortalt deg at du har artritt?
- Har neglene dine på tær og fingre hatt hull eller groper?
- Har du hatt smerter i hælene?
- Har du hatt en finger eller tå som har vært oppsvulmet og smertefull, uten noen åpenbar grunn?
– Om pasienten svarer ja på tre av disse spørsmålene er det en positiv indikasjon på at pasienten bør henvises videre til revmatolog, forklarte professor Gottlieb.
LES OGSÅ: Høy forekomst av tilleggssykdommer ved psoriasisartritt
PSAID
Det finnes også spørreskjemaer kalt PSAID (Psoriatic Arthritis Impact of Disease), som er utarbeidet av EULAR. De finnes i to versjoner, et som har ni spørsmål og et som har tolv. De tar for seg hvordan sykdommen påvirker pasienten på områder som smerter, fatigue (utmattende tretthet), hudproblemer, aktivitet man klarer på arbeid/sosialt, funksjonsevne, ubehag og søvnproblemer.
Spørreskjemaet med tolv spørsmål tar også for seg det som handler om livskvalitet, som hvordan pasienten mestrer og håndterer sykdommen, frykt, angst og usikkerhet, flauhet og skamfølelse over eget utseende, sosial deltagelse og depresjon.
Gratis app
Professor Gottlieb la til at det nå også finnes et sted hvor alle verktøyene er samlet på ett sted, i form av en app fra GRAPPA (Group for Research and Assessment of Psoriasis and Psoriatic Arthritis). Den er gratis å laste ned, og gir legen mulighet til å bruke en rekke skjemaer, tester og kalkulatorer for å avdekke alt fra alvorlighetsgraden av psoriasis til involvering av ledd – inkludert PEST-skjemaet.
Der finner legen også oppdaterte behandlingsanbefalinger, råd om målstyrt behandling etc. Appen finnes på en rekke ulike språk, blant annet engelsk og svensk.
Artikkelen sto på trykk i Spondylitten 3-21. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett, denne er kun for medlemmer av Spafo Norge.
Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norgesmedlemsblad Spondylitten 3-21. Det er kun noen av artiklene våre som legges ut på nett.
PEST-skjema på norsk:
