Signifikant effekt med hypnose
Uansett om man regner hypnose som en vanlig del av behandlingen, eller som et alternativt tilbud, finnes det studier som viser at dette kan ha signifikant effekt for mennesker med kroniske smerter.
Det finnes en rekke studier som beskriver hypnose som en effektiv del av smertebehandling. Stress og smerte henger tett sammen, og når man har smerter øker stresset på kroppen. Om man er stresset øker smertene. Flere internettsider beskriver også at hypnose, meditasjon og avspenning beskrives som gode verktøy for å mestre smerte bedre. Teknikkene kan være med på å bryte en ond sirkel.
LES OGSÅ: Hypnose som smerteterapi
Omdirigering
Det handler ikke om å overbevise deg om at du ikke har vondt. Det handler om å hjelpe deg til å få kontroll over ubehaget, samt frykten og angsten som kan komme når man har mye smerter. Hypnose kan få deg til å slappe av og omdirigere oppmerksomheten din fra smertefølelsen og hvordan du oppfatter smerten.
Som regel starter en terapeut med at du skal fokusere på pusten din, slik at du slapper av. Så vil du få beskjed om å se for deg et sted du trives, slik at fokuset ditt blir opptatt av positive ting og følelser. Underveis vil det være underbevisstheten din som har fokus. Noen ganger vil man huske ting fra hypnosesesjonen, andre ganger husker man ingenting.
Hypnose
Når det gjelder hypnose og smertelindring er det altså ikke snakk om underholdningsvarianten, hvor man kan få folk til å gjøre de underligste ting. Det dreier seg om en medisinsk innfallsvinkel, hvor behandleren får kontakt med pasientens underbevissthet, slik at de sammen kan løse psykiske og fysiske problemer.
Hypnose i forbindelse med røykeslutt er ganske kjent i samfunnet i dag, det samme er hypnose i forbindelse med flyskrekk, tannlegeskrekk og andre typer angstlidelser. Men man kan også benytte hypnose for å endre feil spisemønster, få bedre selvtillit og få bedre mestring på valgte områder. I tillegg kan altså hypnose brukes til å lindre både akutt og kronisk smerte.
Krever trening
Hypnoseterapien foregår i en en-til-en situasjon, og varer som regel fra en halv til en time. Første gangen må man regne med en litt lengre sesjon, siden behandleren må kartlegge deg som pasient, og identifisere hva som kan være de bakenforliggende årsakene.
Hypnose er ikke en hurtig løsning for å bli kvitt smertene. Det kan ta tid å lære seg teknikken, men med litt trening vil du kanskje oppleve at smertene er der, men at du ikke gir dem like mye oppmerksomhet, og at du ikke bekymrer deg for dem i like stor grad som før.
Det finnes også en rekke tilbud om lydfiler, både i fysisk form og som apper og filer du kan laste ned via strømmetjenester på internett. I disse blir du guidet gjennom hypnosens mange stadier.
Trenger erfaring
Under en hypnosesesjon er den bevisste delen av hjernen midlertidig skrudd av. Pasienten fokuserer på avspenning og legger bort distraherende tanker, som kan dukke opp underveis. Man vil også kunne merke fysiologiske endringer, som lavere puls og endring i åndedrettet.
Noen blir mer åpne for spesifikke forslag og mål, som det å redusere smerte. Terapeuten vil underveis forsterke pasientens mulighet for å benytte det nye verktøyet.
Det er imidlertid viktig å benytte en behandler som har utdannet seg innen dette feltet, og som har erfaring med hvordan pasienter kan reagere. Du bør velge en terapeut som også har annen helsefaglig bakgrunn, som for eksempel psykolog eller psykiater, som er lege i bunnen.
Behandleren må kunne identifisere hva som er det bakenforliggende problemet og finne ut hva som kan hjelpe den enkelte. Om man skal fjerne en last, eller uvane, må man finne ut hva som er grunnen til at personen har utviklet dette. Om man fjerner de dårlige vanene, som for eksempel det å trøstespise, uten å erstatte trøsten med noe annet, kan pasienten ende opp med å være lei seg hele tiden, og i tillegg være uten noe å trøste seg med.
Du har alltid kontrollen
Norsk forbund for klinisk hypnose er for registrerte hypnoterapeuter, som benytter hypnose i sitt terapeutiske arbeid med sine klienter. De beskriver hypnose som en tilstand hvor kroppen din er svært avslappet, mens bevisstheten din er fokusert om et snevert område. De skriver på sine nettsider at all hypnose er selv-hypnose.
– Hypnose er ikke søvn. Med sove mener vi avslappet som om du sover. Hypnose er en naturlig sinnstilstand du har vært i tusenvis av ganger. Du har opplevd hypnose dersom du har dagdrømt, kjørt forbi en avkjørsel du kjenner på motorveien, eller blitt redd når du leser.
Hypnoterapeuten kan ikke kontrollere deg, for du har alltid kontrollen.
– Du kan ikke bli værende i hypnose. Skjer noe «farlig», vil du gå ut at hypnose – hypnose er rett og slett konsentrasjon. Ingen har noen gang blitt skadet av å bli hypnotisert. Det verste som kan skje, er at du sovner i stedet for å gå inn i hypnose. Alle med normal intelligens, konsentrasjonsevne og vilje til å følge instruksjoner kan gå inn i hypnose, skriver de.
Forskningsstudier
Webmd.com skriver om studier, som har vist at hypnose kan være til hjelp mot akutt, kronisk smerte.
I 1996 fant blant annet National Institute of Health i USA at hypnose ga effektivt lindring av smerte hos pasienter med kreft. Nyere studier har vist effekt på smerte, både når det gjelder brannsår, kreft og leddgikt. Man har også sett at hypnose kan være til hjelp for de som har mye angst i forbindelse med operasjoner.
En analyse av 18 forskningsstudier viste at pasientene fikk fra moderat til stor smertelindrende effekt av hypnose. Instituttet mener derfor at hypnoseteknikkene for smertemestring er svært effektive.
Mangler oppfølging
US National Library of Medicine har gått gjennom 13 studier som tar for seg hypnose og kronisk smerte. De fant at bruk av hypnose reduserte smerte, forbundet med en rekke kroniske lidelser. Funnene tyder også på at behandling med hypnose var mer virkningsfullt enn behandlinger som oppmerksomhetstrening, fysioterapi og utdanning om egen sykdom. De fleste av studiene inkluderte instruksjoner i selvhypnose.
Det amerikanske nasjonalbiblioteket i medisin mener imidlertid at det er mangel på standardisering av hypnosebehandling i slike studier. Antallet deltagere har tendensen til å være lav, og de mangler langsiktig oppfølging.
Tankefeltterapi
Noen terapeuter benytter andre verktøy i tillegg, som tankefeltterapi (TFT). Det er en behandlingsform som er sammensatt av elementer fra tradisjonell kinesisk medisin, akupressur, kinesiologi og kognitiv terapi. Behandlingsmetoden bygger på en teori om at kroppen inneholder en type energifelt som kalles tankefelt. Tankefeltet antas å styre underbevissthet, bevissthet og følelser.
Metoden benyttes for å behandle traumer, angst, fobier, avhengighet, tvangslidelser og psykosomatiske lidelser. I behandlingen stimulerer man såkalte akupunkter ved å banke på dem, samtidig som man tenker på det aktuelle følelsesmessige problemet.
Problematiske tanker, følelser og smerter forstås som blokkeringer i tankefeltene. I starten får klienten behandling av terapeut, men læres etter hvert opp i å utføre behandlingen på seg selv.
Det finnes imidlertid ikke forskning som kan bevise at TFT har noen virkning, forklarer nifab.no. Det er et statlig nettsted, som tilbyr kunnskapsbasert, upartisk informasjon om alternativ behandling. Forskning.no har også rettet et kritisk blikk mot denne teknikken.
Mindfulness
Det finnes egne mestringsteknikker for å avspenne og mestre stress. Disse kan være nyttige for å mestre smerte og utmattelse. Man kan også benytte en teknikk kalt mindfulness, som betyr oppmerksomt nærvær. Teknikken tar for seg avspenning og meditasjon, og er øvelser man kan gjøre alene eller i en gruppe. Ved hjelp av instruksjon slapper man godt av, kjenner på pusten og forankrer den i kroppen.
En studie har vist at mindfulness i arbeidstiden kan være lønnsomt. Ti minutter daglig mindfulnesstrening ga overraskende gode resultater i Telenor-selskapet TGS, skriver dagensperspektiv.no. Gevinsten var kraftig reduksjon av stress, bedre søvnkvalitet og mindre smerter i nakke og skuldre etter bare tre måneder.
Forskning gjennom mange år har vist at denne typen oppmerksomhetstrening virker stressreduserende. Det spesielle med studien var at en hel bedrift ble testet samtidig. Fokus på pusten bidrar til at nervesystemet roer seg. Hjernen skiller ikke mellom tanker og virkelige trusler. Derfor skapes stress dersom vi ikke lærer å la tankene passere.
Mindre stress på jobb
Ved å praktisere tre minutters oppmerksomhetstrening to ganger i løpet av dagen, opplevde to tredjedeler av 21 sykepleiere at de følte seg mindre stresset på jobb. Treningen ga dem et lite friminutt, hvor hode og kropp fikk ro, selv om det var kaos i hverdagen. De fleste klarte å slippe stressende tanker under meditasjonen og flere opplevde at «glemte tanker» kom opp igjen. Flere ga uttrykk for at de klarte å få urolige tanker ut av hodet, skriver bladet Sykepleien.
Når vi er under stress produseres stresshormoner som forårsaker flukt- eller fryktreaksjon. Dersom dette pågår over tid kan det føre til sykdom. Slik mindfulnesstrening gjør oss oppmerksomme på stresset vi opplever og gjør at vi kan unngå det helseskadelige stresset.
Langvarig effekt
De mener også denne formen for avspenning reduserer angst, stress, depresjon og bruk av smertestillende medisiner. Denne metoden har blitt brukt for å bedre sinnsstemningen til pasienter med kroniske smerter på grunn av ulike lidelser, som for eksempel ryggsmerter, brystsmerter og smerter i mage og tarm.
En ny studie, som så på oppfattelsen av smerte, og flere ulike mentale treningsteknikker, fant at den ganske korte og enkle mindfulnessmeditasjonen kan ha en signifikant positiv og langvarig effekt.
For å starte med meditasjon og mindfulness finnes det både kurs, bøker, CDer, lydfiler og apper du kan benytte deg av.