Ung ufør som uføretrygdet og på AAP

29. oktober 2019 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) og andre spondyloartrittdiagnoser kan medføre at man ikke klarer å være i fullt arbeid. Når dette skjer i ung alder, har man hatt liten mulighet til å opptjene pensjonsgrunnlag og vil kanskje få minstepensjon, eller minstestønad på arbeidsavklaringspenger (AAP). Ettersom disse stønadene skal være en erstatning for bortfalt inntekt på grunn av redusert arbeidsevne, er de som regnes som unge uføre sikret en minstesats som er høyere enn for andre.

Fra 1. januar 2020 reduseres minsteytelsen i stønadsordningen arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 198 000 til 130 000 kroner. Endringen gjelder bare nye mottagere under 25 år. Samtidig avvikles ung ufør-tillegget for nye mottakere av ytelsen.

Vær oppmerksom på at dersom du har vært i arbeid, helt eller delvis, fram til du fyller 36 år, kan det være du har tjent nok til at det er mer lønnsomt for deg å få ordinær uføretrygd. NAV er forpliktet til å gi deg den ytelsen som er mest gunstig for deg.

LES OGSÅ: Lavere uføregrad gir også rett på uføretrygd

To Ung ufør-tillegg

Både AAP og uføretrygd beregnes fra inntekten din, og du får 66 prosent av denne. Hensikten med et slikt uføretillegg er å kompensere for at man ikke har hatt mulighet til å stå i arbeid på grunn av alvorlig sykdom, skade eller lyte. Det finnes to tilleggsytelser som har benevnelsen Ung ufør, en for de som er på AAP og en for de som mottar uføretrygd.

At du har fått Ung ufør-tillegg i den perioden du er på AAP betyr ikke at du har rett på å regnes som Ung ufør om du skulle bli innvilget uføretrygd senere, selv om hovedelementene for å få slikt tilskudd er likt i lovverket. Aldersgrensen er redusert inntekts/arbeidsevne før du fyller 26 år, og du må ha søkt om å bli omfattet av ordningen før du fyller 36 år. Sykdommen skal være klart dokumentert av lege eller spesialist.

Vær oppmerksom på at dersom du flytter til utlandet får du ikke med deg rettigheten som ung uføretrygdet, og mister tillegget ditt.

LES OGSÅ: Ny biologisk behandling er ikke kostnadseffektiv

Inntekts- og arbeidsevne

For uføretrygd som ung før må inntektsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent før du fylte 26 år, på grunn av alvorlig og varig sykdom. For å få innvilget AAP må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent før du fylte 26 år, på grunn av alvorlig og varig sykdom. Dette er en vesentlig forskjell, som mange ikke er klar over når de skal dokumentere søknaden sin. Med arbeidsevne mener NAV dine muligheter til å skaffe deg, eller beholde arbeid.

Begrepet inntektsevne sier noe om pasientens evne til å utføre inntektsgivende arbeid. NAV vurderer og fastsetter uføregrad ved å sammenligne inntektsmulighetene vedkommende har nå med inntektsmulighetene før uføretidspunktet (inntekt før og etter uførhet). Det er ikke bare de faktiske inntektene som er av betydning, også eventuelle inntektsmuligheter som ikke utnyttes, tas i betraktning. For eksempel hvis du har valgt å arbeide deltid eller ikke være yrkesaktiv, vil hele den potensielle inntektsevnen bli vurdert.

Dersom sykdommen eller skaden har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen eller skaden oppsto. Legens vurdering av pasientens funksjonsevne vil inngå i NAVs vurdering av inntektsevnen. Foruten helseopplysningene vil NAV legge vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt.

Strengere krav

Dokumentasjonskravet og arbeidsevnevurderingen er ikke like strengt når det kommer til arbeidsavklaringspenger. Man har blant annet ikke krav om en bestemt medisinsk uføregrad.

I et rundskriv om den ytelsen og tillegget for ung ufør står det:

For at medlemmets sykdom skal kunne sies å være alvorlig, kreves ikke en bestemt medisinsk uføregrad. Det er heller ikke diagnosen i seg selv, men omfanget av medlemmets funksjonssvikt i det konkrete tilfellet som er avgjørende. NAV må gjøre en konkret og skjønnsmessig vurdering av medlemmets funksjonsevne frem til fylte 26 år. NAV må knytte vurderingen til medlemmets funksjonsevne i inntektsgivende arbeid. Imidlertid kan beskrivelser av funksjonsevnen også på andre områder være relevante å legge vekt på i vurderingen, som for eksempel gjennomført skolegang og mestring av dagliglivets funksjoner. 

I rundskrivet står det også:

Når medlemmet har vært i arbeid etter fylte 26 år, må NAV gjøre en konkret vurdering av om arbeidet vedkommende har utført etter fylte 26 år var et mislykket arbeidsforsøk, eller om arbeidet var uttrykk for en reell arbeidsevne. Vurderingen må ta utgangspunkt i arbeidet medlemmet har utført, herunder hva arbeidet gikk ut på, hvilke arbeidsoppgaver medlemmet utførte, hvor lenge arbeidsforholdet varte og lignende. Også medlemmets sykmeldingshistorikk i den aktuelle perioden vil være et vesentlig moment i vurderingen.

Beregning av ytelsene

I lovteksten om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd står det at rettigheter som ung ufør kommer til utbetaling fra du fyller 20 år. Begge ytelsene trekkes det skatt av på lik linje med arbeidsinntekt. Har du lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne, kan du få skattebegrensning.

Noen får begrensningen automatisk, men de med liten skatteevne må søke om dette selv. Les mer om det her.

LES OGSÅ: Spar penger ved å sjekke skattekortet

Når det gjelder Ung ufør-tillegg på AAP er den årlige minsteytelsen 2,44 ganger grunnbeløpet. For 2019 utgjorde det 265 622 kroner. Grunnbeløpet justeres opp 1. mai hvert år.

AAP blir fastsatt på grunnlag av din pensjonsgivende inntekt i kalenderåret før arbeidsevnen din ble redusert med minst 50 prosent. For de aller fleste vil dette være kalenderåret før du ble sykmeldt. Hvis gjennomsnittet av inntekten de tre siste årene gir et høyere grunnlag for å beregne ytelsen, vil NAV bruke disse tallene. Ytelsen du får er 66 prosent av den beregnede inntekten din. Dersom det gir høyere stønad enn AAP som ung ufør, skal du ha ordinær AAP-ytelse. Om du for eksempel hadde en inntekt på 500 000 kroner, vil AAP bli på 330 000 kroner, og gi deg høyere ytelse enn om du ville hatt ordningen som ung ufør.

Husk at du kan ha rett på tilleggsstønader når du mottar arbeidsavklaringspenger. De kan dekke dokumenterte utgifter, som reiseutgifter, pass av barn og pleie og tilsyn av familiemedlemmer, læremidler, bolig og overnatting, samt flytting. Du kan lese mer om denne tilleggsstønaden her.

Sivilstand avgjør størrelsen på hva du kan få i minsteytelse som uføretrygdet. Er du ung ufør og lever sammen med ektefelle eller samboer, er minste årlige ytelse 2,66 ganger folketrygdens grunnbeløp. Er du ung ufør og enslig er minste årlige ytelse 2,91 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette gjelder selv om du har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom det er klart dokumentert at vilkårene var oppfylt før 26 år og kravet ble satt fram før fylte 36 år.

Strenge regler

Det er strenge kriterier for hva som vurderes som alvorlig sykdom, skade eller lyte. Spondyloartrittdiagnosene kommer ofte ikke under begrepet alvorlig sykdom, men her vil man måtte se på alvorlighetsgraden av sykdommen. Det kan også være at man har tilleggssykdommer som skal tas med i vurderingen.

NAV vurderer om vilkåret er oppfylt, om at den nedsatte arbeidsevnen skyldes alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert. NAV skal vurdere helse, utdanning, yrkeserfaring og så videre, ved vurderingen av om arbeidsevnen og inntektsevnen er nedsatt eller ikke.

De vurderer dette tilbake i tid, for å avgjøre om den var nedsatt med minst halvparten før fylte 26 år.

LES OGSÅ: Slik finner du fram i paragrafjungelen

Trygderettsdommer

I 2012 og 2013 ble to saker som omhandler Ung ufør-tillegg for personer med diagnose Bekhterevs sykdom behandlet i Trygderetten. I den ene saken ble det vurdert at det ikke var dokumentert at arbeidsevnen var nedsatt med minst 50 prosent før fylte 26 år. Alvorlighetsgraden av sykdommen ble heller ikke ansett å fylle vilkårene i loven.

I den andre saken er det dokumentert at diagnosen Bekhterevs sykdom foreligger før fylte 26 år, men også her er det konkludert med at den samlede sykdomssituasjonen ikke tilfredsstiller lovens krav til alvorlig sykdom.

LES OGSÅ: Arbeidsfokus hindrer ny ordning for særfradrag for sykdom

Bør prøve sak

Selv om spondyloartritter ofte ikke er en diagnose som tilfredsstiller lovens krav om alvorlig sykdom, bør man prøve saken sin ved et eventuelt avslag på tilleggsytelse som ung ufør. Enhver sak er individuell og sykdommen rammer ikke likt for alle. Mange får følgesykdommer, eller store funksjonsnedsettelser, og det er derfor viktig å få prøvd saken. Det viktigste er at saken dokumenteres godt og at man har spesialistuttalelse fra revmatolog. Du klager først til NAV, og kan videre anke til Trygderetten.

FÅ NY KUNNSKAP MED SPONDYLITTEN! BLI MEDLEM OG FAST LESER I DAG