Unge uføre kan miste 42 000 kr med nytt statsbudsjett

7. oktober 2015 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Trygdereformen, slik den opprinnelig var vedtatt av Stortinget, skulle være en «opprydning» mellom skattesystem, trygdesystem og pensjonsordning. Barnetillegget skulle fremdeles være behovsprøvd og i samme størrelsesorden, og økningen i skatt skulle kompenseres med økning i trygdeytelser.

De signalene som har kommet fram i budsjettforslaget har opprørt mange uføre og ført til at de har blitt svært usikre på hvordan deres økonomiske framtid blir.

Ny uføretrygd

100 % ufør

En person som i dag er 100 prosent ufør med en uførepensjon på 270 000 kroner vil sitte igjen med 297 899 kroner brutto i den nye uføretrygden. NAV forutsetter at personen er gift, men personen har ikke barnetillegg eller andre tillegg.

Ung ufør 100 %

I dagens regelverk er en som er uføretrygdet 100 prosent som ung ufør sikret en uførepensjon på 218 268 kroner. Uføretrygden blir da 260 800 kroner før skatt. Personen med rettighet som ung ufør er ikke gift, og har heller ingen andre tillegg.

Les også: Vil forhindre at noen faller ut av bostøtten

Hva blir skatten?

Men dette var beregnet før skatt. Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen, har regnet ut for Bekhterever’ns lesere hvor mye de nye skattereglene kan endre nettoinntekten til en som er ung ufør. Vi velger å bruke et eksempel med en som er enslig, siden utregningen for de som liknes sammen med ektefelle eller samboer vil påvirkes av flere faktorer.

• En enslig ufør med en uførepensjon på 218 268 kroner, ville i 2014 betalt 15 365 kroner i skatt. Vedkommende ville altså sitte igjen med 202 903 kroner etter skatt. Det vil ikke være noe forskjell med særfradrag for store sykdomsutgifter på 10 000 kroner (67 prosent av utgifter på 15 000 kroner).
• Med en uførepensjon på 260 800 kroner i 2015, vil hun betale 54 187 kroner i skatt, og sitte igjen med 206 613 kroner. Hvis vi legger på sykdomsutgifter på 15 000 (som gir sykdomsfradrag med 10 000), vil hun sitte igjen med det samme som før i 2014, mens hun i 2015 vil sitte igjen med 209 313 kroner.

Lavere rentefradrag

Har man gjeld vil man med de nye skattereglene for uføre også merke endring i hvor mye man kan trekke fra inntekten sin på likningen. Skattebegrensningsregelen i uførepensjonen gir i 2014 55 prosent i fradrag, mens rentefradraget for de med arbeidsinntekt er 27 prosent, noe som vil gjelde for de uføre fra 2015. Dette skal det kompenseres for de neste tre årene, så man «rekker å tilpasse seg» den nye ordningen, men hvor mye vil det utgjøre i kroner?

– Hvis hun i tillegg til regnestykket over har et boliglån på 700 000 kroner, med renteutgifter på 26 600 kroner (3,8 prosent renter), vil hun i 2015 sitte igjen med 216 495 kroner. I 2014 ville hun sittet igjen med 217 533. Med renteutgifter på 26 600 kroner i året, sitter hun altså igjen med omtrent 1000 kroner mindre i 2015, sammenlignet med 2014. Hun kommer ikke inn under overgangsregelen, fordi terskelen for å omfattes av reglene er at man skal ha minst 6000 kroner mindre utbetalt i 2015 enn i 2014, forklarer Lothe.

I regnestykkene har vi tatt utgangspunkt i at skatten vedkommende betaler i 2014 er på 25 prosent, men øker til 32 prosent med de nye skattereglene. Personen bor i Oslo, er ung ufør og alenemor med ett barn.

Taper mye på ny ordning

Det er ikke bare skatten som endres for en ung ufør i denne situasjonen. Mange av forslagene på det nye Statsbudsjettet vil ramme hardt om det blir vedtatt. Her er Bekhterever’ns oppsummering av noen av de mye omtalte punktene:

• Særfradraget på ligningen for 100 prosent uførhet forsvinner – for 2013 var det 32 004 kr.
• Særfradrag for store sykdomsutgifter opprettholdes på 2013-nivå, som betyr at man bare får trukket fra 67 prosent av sykdomsutgiftene fra inntekten sin.
• Med ny uførepensjon skal man skatte som lønnsmottager. Det vil påvirke de uføre som har mye gjeld.
• Inntektstaket for å innvilges bostøtte endres ikke, men bruttoinntekten til de uføre økes. Inntektsgrensene avhenger av hvor i landet du bor og antall personer i husstanden. En som f.eks. er ung ufør i Oslo i dag har rett på bostøtte dersom inntekten er under 246 000 kr – estimert vil bostøtten være på cirka 2000 kr. Den nye uføretrygden blir brutto 260 800 kr, som vil gi 0 kr i bostøtte fra 2015.
• Barnetillegget er behovsprøvd og på 0,4 G, for en alenemor som er ung ufør. Det utgjør 35 348 kr, for hvert barn. I nytt statsbudsjett foreslås det et standardisert tillegg på 7020 kroner – altså en differanse for en ung ufør ettbarnsmor på 28 328 kr.
• Den nye uføretrygden trekkes det ikke skatt av i juni, og det er halvt trekk i desember, men man får ikke feriepenger på 10,2 prosent som andre lønnsmottagere, selv om de skal skattes på lik linje. Skatten blir likevel den samme, det bare fordeles over 10,5 måneder istedenfor 12.

LES OGSÅ: Bekhterev på Stortinget

42 000 kroner mindre

Økonomisk sett kan dette bli utfallet av dagens statsbudsjettforslag:

Bare 40 prosent lønn

I tillegg kommer avkortningen i uføretrygden om hun klarer å jobbe litt ved siden av. Den gamle ordningen kunne hun tjene 88 370 kroner brutto i tillegg før avkorting. I den nye ordningen vil hun bare kunne tjene 60 000 kr de neste tre årene. Fra 1. januar 2019 blir beløpet hun kan tjene i tillegg redusert til 30 000 kroner.

Uføretrygden blir redusert med cirka 1500 kr i måneden om hun fortsetter å tjene den ene Gen. (Om hun hadde tjent 1G ved siden av uføretrygden sin i 2014 hadde hun ikke fått bostøtte)

Av de 28 370 kronene hun tjener over maksbeløpet blir 18 000 kroner trukket fra trygden i året. Altså sitter hun igjen med 10 370 kr brutto ekstra i året for det hun har jobbet over. Dette beløpet skal skattes av som ordinær lønnsmottager – i vårt tilfelle 32 prosent.

Som Regjeringen presiserer sitter hun helt klart igjen med mer inntekt totalt ved å kombinere uføretrygd og arbeid enn om hun bare hadde vært på uføretrygd. Men siden hun blir trukket cirka 60 prosent i skatt for den ekstra inntekten over maksbeløpet, betyr det i realiteten at hun bare tjener 40 prosent for det arbeidet hun utfører etter at maksgrensen er nådd, sammenlignet med kollegaene som er i fullt arbeid.

Tekst: Jon Hagfors og Trine Dahl-Johansen

Bli fast leser av Spondylitten du også!