Annonse
Fatigue blir bedre når du anstrenger deg!
Norske forskere begynner å forstå noen av de biologiske mekanismene som fører til fatigue, og leter etter behandling som kan hjelpe mot denne utmattelsen. Dr. Roald Omdal mener kondisjonstrening alltid vil ha effekt.
Den norske revmatologen er professor i medisin og jobber ved Stavanger Universitetssjukehus. Han holdt foredrag om fatigue under Bekhterev landskonferanse på Bryne 2017. Overlegen forklarte at fatigue forekommer ved mange forskjellige sykdommer, som infeksjoner, kreft, depresjon, og ved kroniske inflammatoriske sykdommer som aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom), psoriasisartritt, leddgikt og multippel sklerose (MS).
– Fatigue er en sykelig form for tretthet og utmattelse, som i utgangspunktet forekommer som et naturlig og forbigående fenomen ved infeksjoner og tilstander som immunsystemet oppfatter som faretruende («danger»). Ved mange kroniske sykdommer blir imidlertid fatigue et kronisk fenomen og dermed et problem, for genene som gir fatigue skrur seg ikke av, sa han og la til at det sendes faresignaler til hjernen, som om vi skulle ha en infeksjon. Han sa også at det er svært få som har det som betegnes som «ME».
– ME er en tilstand hvor det ikke er annen åpenbar sykdom som forårsaker fatiguen. Det er derfor mye sjeldnere enn fatigue ved andre sykdommer. De fleste har en grunnsykdom som er årsaken til at fatigue utløses, fortalte han.
Hva er fatigue?
Fatigue er den utmattende trettheten du ikke klarer å hvile deg fra. Den rammer svært mange spondyloartrittpasienter og kan komme i ulik styrke hos forskjellige mennesker – uansett alder. For noen kan den være svært hemmende i dagliglivet. Likevel har den lenge vært et undervurdert symptom/problem.
Utmattelse er ikke enten fysisk eller psykisk. Fatigue har glidende overganger til apati, som gjør at man mangler motivasjon til å gjennomføre ting. På samme måte er det med anhedoni, som er kjennetegnet ved manglende evne til å føle glede og lyst, og som kan være vanskelig å skille fra en depresjon.
Diagnostisering
– Det er ingen røntgen eller blodprøver som kan si om man har fatigue, og hvor mye man er rammet. Vi kan for eksempel bruke selvrapporteringstester med skala for tretthet og utmattelse, hvor pasienten setter en strek på en skala fra 0-10, sa revmatologen.
Han fortalte om noen av spørreskjemaene, som kan være vanskelige å tolke om man ikke har noen som kan veilede seg gjennom dem.
– Vi kan ikke bare sende pasientene disse i posten. Ved spørsmålet om man blir fort utmattet ved anstrengelser, eller om man føler at man har mindre pågangsmot når man er utmattet, må man finne ut hvor sant, eller hvor sterkt dette føles korrekt, for nettopp denne pasienten.
Gjennomføringstester
Dr. Omdal fortalte også at det finnes noen prestasjonstester man bruker for å kartlegge pasienter i studier om fatigue og MS. I et prosjekt holder de på med å utvikle en test basert på undersøkelser av pupillereaksjoner i øyet. Muligens kan dette bli en mer objektiv test for styrken av fatigue.
Revmatologen og forskeren mener det er viktig å ta fatigue på alvor, fordi det har konsekvenser på mange områder.
– Fatigue fører til sykemeldinger, arbeidsuførhet, sosial tilbaketrekning og depresjoner. Det fører til høye kostnader for pasienten og samfunnet, i tillegg til at det lett skapes konflikter og problemer med familie, venner, arbeidsgiver og NAV.
LES OGSÅ: Kronisk utmattelse – Hopp på riktige tankebusser
Forsvinner ikke
Selv om det er en grunnleggende sykdom som er årsaken til at fatigue oppstår, betyr ikke det at man blir kvitt utmattelsen selv om man blir frisk.
– Noen pasienter som har kreft og fatigue, og aldri får kreft tilbake, fortsetter med å ha fatigue i årevis. Vi tror genene våre er årsaken, de skrus ikke av selv om man blir kurert, sa han.
Ofte kan man oppleve at fatiguen kommer før kreften oppdages. Dr. Omdal fortalte at fatigue blir verre for de pasientene som må ha cellegift og stråleterapi.
– Det kommer av beskyttelsesmekanismer mot ødeleggelser av celler, forklarte han.
Forekomsten
Hos de med aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom) ser man mer fatigue enn hos friske mennesker. I følge en studie gjort av Anne Marit Mengshoel synes denne pasientgruppen det er en stor belastning, og for dem virker lidelsen deprimerende og meningsløs å gå rundt med.
En studie gjort på de med psoriasis viste at halvparten hadde så mye fatigue at det påvirket dagliglivet i betydelig grad. For de med MS er fatigue det mest vanlige fenomenet. For MS-pasientene er det som regel verst på ettermiddag og kveld, samt at det blir verre i fuktige og varme omgivelser.
Hvorfor oppstår fatigue?
Det finnes mange sterke meninger om hvordan fatigue oppstår. Det snakkes om psykiske og sosiale årsaker, virus, og noen tror det har med autonom dysfunksjon å gjøre, altså forstyrrelser i det nervesystemet som har med regulering av puls, blodtrykk og indre organer å gjøre. Noen snakker også om forstyrrelser i forbindelsen mellom hjerne- og binyrebarken.
Dr. Omdal snakket om teorier om forstyrrelser i mitokondriene, som er cellens kraftverk som danner energi for cellens ulike funksjoner. Mitokondriell dysfunksjon påvirker cellenes kraftstasjoner og gir mangel på energi i kroppen.
– I tillegg er det teorier om at forstyrrelser av ledningsbaner i hjernen – neuronale systemer – kan være involvert. Dette gjør at «europaveiene» i hjernen blir forstyrret, sa legen.
LES OGSÅ: Personlig trener ga bedre form og mer motivasjon
Normal sykdomsatferd
Han forklarte hvordan vi kan forstå fatigue og hva den gjør med kroppen vår.
– Tenk på opplevelsen av smerte. Det er en beskyttelse av kroppen mot farlige ting som skjer, så smerte er en overlevelsesfunksjon. Immunforsvaret vårt skal beskytte oss mot infeksjoner og sykdom. I utgangspunktet er fatigue en sykdomsatferd som skal bedre overlevelsen vår, sa han.
Han forklarte at fatigue har bidratt til at dyr og mennesker har overlevd i et evolusjonsperspektiv. Når dyr blir syke eller skadet stikker de av, de drikker ikke, spiser ikke og steller ikke pelsen. De trekker seg unna og legger seg under en busk. Det er ikke noe man kan styre, men er bestemt av spesifikke gener som skrus på.
– Tenk på hvordan vi har det når vi blir syke. Vi blir slappe, ikke interessert i det rundt oss, har liten matlyst, orker ikke stelle oss etc. Dette er en helt normal sykdomsatferd. I denne sykdomsatferden er fatigue en vesentlig del. Dette er en medfødt overlevelsesfaktor. Fatigue er basert på gener som utviklet seg hos de som for millioner av år siden overlevde grunnet denne adferden, sa han.
Åpner for nye medisiner
Han snakket også om cytokinet interleukin-1 beta (IL-1β), som er et stoff vi produserer i immunceller og som stimulerer immunsystemet til å bekjempe infeksjoner. Hvis vi har kroniske betennelsessykdommer vil dette være aktivt hele tiden.
I en pilotstudie gjort av Dr. Omdal og kollegaer på leddgiktpasienter i 2005 så man at dersom man blokkerte dette stoffet med medisiner, fikk de mindre fatigue. Senere gjorde de den samme studien på pasienter med primært Sjøgrens syndrom. I en dobbel blindstudie var det 26 pasienter med, og hos åtte pasienter som fikk det aktive stoffet ble fatigue redusert med 50 prosent eller mer. Det finnes også en studie på diabetes type 2 som viser at fatigue blir mindre ved slik behandling.
– Hvordan kan vi forklare at andre sykdommer enn de kroniske inflammatoriske sykdommene (leddgikt etc) også har fatigue? Vi tror at IL-1β, som kan binde seg til nervecellene, er siste veien inn til nervesystemet i hjernen, sa Dr. Omdal, og la til at de begynner å forstå noen av de biologiske mekanismene som ligger bak.
– Vi er nå mer i stand til å forstå det på riktig måte. Med tiden vil det kunne gi nye medisiner og åpne veien for at pasientene skal bli bedre.
LES OGSÅ: Når livet går i en uventet retning
«Antenner»
I abstraktet om studien står det at tretthet forekommer hos mange pasienter med revmatoid artritt (RA) og andre kroniske inflammatoriske sykdommer. Den kan defineres som en overveldende følelse av tretthet, mangel på energi og følelse av utmattelse, som kan være restriktiv og sterkt invalidiserende.
Vi har nylig funnet ut at mer enn 3/4 av pasienter med systemisk lupus er betydelig påvirket av dette fenomenet. Vi antok at utmattelse hos pasienter med RA kan være sammenlignbar med sykdomsaferd hos dyr, og muligens er forårsaket av en forstyrrelse i IL-1b-signaliseringsveier, og dermed tilgjengelig for blokade av biologiske midler. Denne studien sammenlignet mål på sykdomsatferd og utmattelse hos åtte RA-pasienter før og ved de tre tidspunkter under behandlingen med daglig administrering av Anakinra, står det i oppsummeringen av studien.
Dr. Omdal fortalte i foredraget om reseptorer i hjernen, som fungerer som «antenner» og fanger opp cytokiner som IL1β. Han viste en video av tre mus, som var benyttet i et blokkeringsforsøk. En mus fikk en infeksjon, en fikk en infeksjon, men noe som blokkerte «antennen i hjernen». Den tredje fikk ingenting. Videoen viste tydelig at musen med infeksjon hadde fatigue og holdt seg i ro. De to andre musene var aktive og ingen av dem virket syke.
Behandling
Dr. Omdal gjorde forsamlingen oppmerksom på at det finnes mange som gjør gode penger på denne problemstillingen. Det meste er bare tull, men har man kronisk sykdom gjør man forskjellige ting som er urasjonelt og ufornuftig for å finne noe som hjelper. Han informerte derfor om generelle behandlingsprinsipper, som han mener kan være nyttige.
– Det er viktig å behandle tilstandene som kan bidra til fatigue, som depresjon, smerter, søvnforstyrrelse, stoffskifte, etc. Smerter fører til fatigue, så bedrer man smertene får man mindre fatigue. Ved kronisk inflammasjon synes alle biologiske medisiner å ha effekt mot fatigue.
Så hvorfor virker ikke andre betennelsesdempende medisiner på denne tilstanden? Dr. Omdal forklarte at medisiner som prednisolon (kortison), methotrexate, Salazopyrin og NSAIDs, virker på det som kalles effektorsubstanser. De biologiske medisinene virker lenger opp i systemet, og har dermed effekt på fatigue.
Han mente også at det hos noen kan være nyttig med kognitiv adferdsterapi, slik at man får en restrukturering av hjernen, for slike symptomer og problemer går ofte i en ond sirkel.
– Man bruker mye energi på å takle de problemstillingene som er. Det er en spiral man jobber seg nedover i. Det er viktig å bryte den ned og lære å tenke på en annen måte. Det vil hjelpe til å dempe fatiguen, sa han.
LES OGSÅ: Du kan mestre sykdom ved å trene mentale muskler
Kondisjonstrening
Han var også krystallklar på at kondisjonstrening alltid virker mot fatigue, uansett hvilken sykdom man har i bunnen.
– Har man fatigue er det ekstremt vanskelig å gjennomføre kondisjonstrening. Det er vondt å gjennomføre, vondt å holde på og vondt etterpå. Det er individuelt hvor lenge det gjør vondt og hvor lang tid tar det før man har effekt. All trening er bra, bare du får opp pulsen, sa han og føyde til at det var viktig å gradvis øke treningen.
– Øk på etter hvert og flytt grensene. Du må anstrenge deg. Det er ikke nok å gå tur med hunden, det skal være slitsomt! sa han og forklarte at det som kalles mitokondriene, altså energifabrikkene i kroppen, blir flere når man trener kondisjon.
– Når vi trener kondisjon gjør vi noe med det vi kaller epigenetikk, altså måten genene våre leses av på.
Revmatologen sa også at styrketrening ikke har effekt på fatigue, men han mente det var lurt å blande det inn i treningen, så man blir sterkere og forebygger skader.
LES OGSÅ: Slik trener du hjertet
Ikke din feil!
Revmatologen mener det må være noen helt spesielle gener som gir fatigue, og at ting henger sammen.
– Fatiguen dannes i hjernen, men det er komplekst. Vi kan studere ryggmargsvæske og blod, som vi henter ut og analyserer med blant annet massespektrometri. Vi kan se tusen slike stoffer i ryggmargsvæsken, og noen få av disse stoffene kan skille ut pasientene med fatigue. Ved å benytte signalveianalyse kan vi se på nettverket rundt IL-1β og se på andre ting som styrer dette. Vi har per i dag identifisert en rekke slike molekyler som bidrar i fatigue, og har funnet flere gener som helt tydelig er av vesentlig betydning for fatigue.
Det foregår også mye annen forskning på fatigueområdet, som gjøres med metoder som MR av hjernen, blod, celler, cerebrospinalvæske, nevropsykologisk kartlegging og standardisert nevrologisk- og indremedisinsk undersøkelse.
– Fatigue er vanskelig å forstå, men dette er noe vi ikke kan motstå. Du kan ikke noe for at du har fatigue, for det er genene dine som er årsaken. Dette fenomenet har tilkommet gjennom utviklingen av mennesker og dyr, avsluttet han.
FÅ NY KUNNSKAP MED SPAFO NORGE OG SPONDYLITTEN – BLI MEDLEM!
