En liten tur betyr mye
Det å gå tur er en aktivitetsform som passer for de fleste. Du velger selv hvor fort og langt du skal gå – og aktiviteten er helt gratis!
Det er ikke alltid så lett å skulle holde seg i form som revmatiker. Det koster gjerne tid og penger å opprettholde et godt aktivitetsnivå og det er mange som ikke trives med å trene på et treningssenter. Turgåing koster derimot ingenting og du kan legge opp treningen etter det du har av tid og dagsform.
I tillegg er dette en enkel treningsform å komme i gang med, samtidig som den gir noe mer enn bare treningen. Man får frisk luft, naturopplevelser og går man med andre får man den sosiale biten på toppen.
Litt er bedre enn ingenting
Trening har en større betydning på kroppen enn du kanskje tror, men det er ikke alltid formen er god nok til å legge ut på skikkelig langtur. Da kan det være greit å vite at litt er bedre enn ingenting, og at man ikke trenger å måle seg med alle andre. Din aktivitet skal passe der du er akkurat nå! For noen kan det bety at det er mer enn nok å gå 15 minutters sakte gange i nærmiljøet. Andre kan strene i skauen i flere timer og tilbakelegge flere mil på kronglete stier.
LES OGSÅ: Gjør trening til en prioritet i hverdagen
Øv deg!
Og man må begynne et sted. Vår erfaring er at man ikke skal gape over for mye om gangen. Det går fint an å øve seg opp til å bli god til å gå tur. Du kan starte med 15 minutter hver kveld i det tempoet som passer deg – uansett vær.
Så øker du med fem minutter når du kjenner at du klarer mer. Når du begynner på litt lengre turer legger du inn en hvile- og drikkepause. Etter hvert vil du kjenne at kroppen orker å gå lenger og du ikke trenger pausen. Det er en vanvittig deilig følelse!
Hold avtalen
I bunn og grunn skal en tur være lystbetont. Det kan være lurt å skaffe seg en turkamerat og velge en fast turdag. Da er det lettere å holde avtalen. Om du skal gå alene, legger du inn turen som en avtale i kalenderen din. En avtale bør holdes, selv om den er med deg selv!
LES OGSÅ: Utholdenhetstrening er nyttig for spondylitter
Musikk og lydbok
Vi begynte med småturer og har endt opp med langturer de dagene vi har overskudd og tid til det. Noen ganger går vi skravleturer sammen, andre ganger går vi hver for oss. For oss gir det sjelero å høre bekken klukke og fuglene kvitre, så som oftest går vi uten propper med lyd i ørene, også når vi går alene.
Men ofte kan musikk, en podkast, eller en lydbok være en skikkelig god motivator, særlig når været er surt og kaldt. Musikk med god rytme og driv gir litt økt fart og bedre treningseffekt. En spennende lydbok i hustrige høst- og vinterkvelder, eller en morsom podkast mens man går i øsende regnvær, kan gjøre at turen ikke virker fullt så uoverkommelig.
Ingen skam å snu
Men mest av alt er det formen vår som bestemmer farten og lengden på turen. Det er ingen skam å snu, eller finne en snarvei hjem, om man merker man har gapt over for mye. Det er også helt greit å ta pauser underveis.
På våre langturer har vi med varm og kald drikke, god nistemat og gjerne en hyggelig dessert, som kan være alt fra skogsbær til eplekake. Vi passer på å lytte til kroppen og tar oss pauser der vi føler vi trenger dem. Cirka halvveis tar vi en skikkelig god rast og nyter utsikten fra en topp eller utover et vann.
LES OGSÅ: Hvorfor er trening viktig for de med revmatisk sykdom?
Ut av komfortsonen
Turer i ulendt terreng kan være vrient for noen, men det kan være lurt å våge seg ut på annet enn tilrettelagte skogsveier. Når du går i ulendt terreng trener du opp både balansen og får en helt annen bevegelighet i ryggsøyle og hofter. Det er gull verdt for oss med spondyloartritt! Når man begynner å trene vil det gjøre vondt i begynnelsen og man må litt ut av komfortsonen for å få effekt av treningen.
Finn deg et turlag
Om man ikke har noen man kan gå tur med, har du kanskje familie, venner eller en nabo med hund som du kan låne med på tur. Hunder er fantastiske turmotivatorer og kan gi glede for alle parter. I tillegg kan det være til nytte for de du låner hunden av.
Det finnes også ulike turlag rundt omkring i landet, for eksempel noen som kaller seg «Tjukkasgjengen», hvor blant annet en del spondylitter er store pådrivere.
Flere revmatiker- og bekhterevforeninger har også jevnlige turer man kan være med på. Det samme har de lokale turistforeningene. De har som mål at det skal finnes merkede turstier i nærheten av der folk bor – ikke bare på fjellet. I Sør-Rogaland er det for eksempel nå så mange merkede turstier at ingen i fylket bor mindre enn 500 meter fra en.
Den Norske Turistforening har mange lokale turgrupper som man kan bli med, selv uten å være medlem. Flere av dem har turer hver uke, til forskjellige steder i både nærområder og turer med litt lengre avstander. Sjekk dnt.no for tilbudene der du bor. Flere av de lokale turlagene har også egne sider på facebook, hvor turene annonseres.
DNT har også Barnas turlag, hvor dere med barn kan delta som familie, men da må dere være medlemmer. De arrangerer turer der folk bor, men også på fjellet. Der treffer man andre barnefamilier, barna får nye lekekamerater og dere får lære grunnleggende friluftsliv sammen i trygge rammer.
Bruk kart!
Til turene anbefaler vi å ta med kart! Og lær deg noen av de viktigste karttegnene, som merkede turstier, høydekurver og myrområder. Noen umerkede stier kan virke ganske gode, men ender plutselig ut i et myrområde, noe som kan bli en våt affære.
Det lønner seg å få tak i turkart med målestokk på 1:25000 eller lavere. Da er det lettere å beregne hvor lang en tur er og styre unna de verste høydekurvene. Sjekk med kommunen, din lokale turistforening, skiforening eller idrettslag om de har laget turkart over ditt nærområde. Flere bokhandlere selger også turkart i lommeformat for utvalgte områder.
Turapper og kyststier
Turene er merket med lengde, vanskelighetsgrad og om du skal gå til fots eller på ski. Appen har også kartfunksjon, men man trenger å ha nettdekning for å bruke den, så det er lurt med et papirkart i tillegg, siden turene ikke alltid er veldig detaljert beskrevet i appen og på nettsiden.
Det trenger ikke være skogstur du legger ut på, for nettverket med merkede kyststier begyner å bli godt rundt Oslofjorden. Det er laget en gratis app som heter Oslofjorden Turguide. Den har nærmest komplett oversikt over kyststier og badeplasser i hele Oslofjorden – fra Sverige til Telemark.
Matauk
Sjekk sesongen for spiselige bær og vekster og dra på matauk. Det kan for eksempel være molter eller ramsløk. Avhengig av landsdel og vårvær finner man ramsløkblader i en kort sesong på kun noen få uker i mai/juni På turene i skogen kan du finne rikelig med blåbær og tyttebær når det er sesong for det.
Det er som regel lite folk og mye sopp langt inni skogen, dersom du er heldig med soppåret og at du er først til mølla. Så vår anbefaling er å starte bær- og sopplukking et stykke inn, der hvor ikke alle går søndagsturen. For en med spondyloartritt er det ikke alltid like lett å bøye seg for å plukke ting fra bakken, men vi har funnet flere områder med ganske høye blåbærtuer, og sparte ryggene våre for mye bøy og tøy. Tidlig i blåbærsesongen finner du de modne bærene i sørhellinger i terrenget, mens du i hellinger mot nordøst kan finne de blå antioksidantbombene til langt utpå høsten.
Det finnes også gode hjelpemidler i ulike tur- og friluftsbutikker, som bærplukkere med lange skaft, som kan gjøre bærplukkingen litt enklere.
Også soppen vi sanket fant vi en del av i skråninger i den mosekledde skogen, så det ble ikke så langt å bøye seg ned. Uansett tok vi plukkingen som en bonustreningsøkt, samt at vi fikk i oss sunne desserter proppet med antioksidanter når vi kunne plukke rett fra tuene.
LES OGSÅ: Rehabilitering i Norge ga god effekt
Vit hvor du skal
Det kan også være lurt å lese litt om området man skal gå i før man legger ut på tur. Det kan gi deg ekstra motivasjon på turen. Kanskje finnes det et rikt dyreliv du kan se etter, som for eksempel bever, elg og ulv? Lær deg hvilke tegn du skal se etter, som dyrespor, avføring etc.
Noen steder har historisk sus over seg, som for eksempel noen av turene i Østmarka i Oslo. De går via den gamle flyktningeruta fra krigen. Ved hjelp av den ble mange reddet over til Sverige. I samme området finner man også hula som ble brukt som våpenlager av Milorg-gutta under 2. verdenskrig.
Stolpejakt og digitale poster
Flere steder i Norge arrangeres det Stolpejakt. Det går ut på å finne stolper sentralt plassert i ulike kommuner. Stolpene kan registreres ved å laste ned en gratis app på mobilen, slik at man kan scanne QR-koden som hver stolpe er utstyrt med. Stolpene er ofte plasser på lokalhistoriske steder, så man får en liten historietime underveis. De ulike stolpejaktarrangørene bruker litt ulike betegnelser og har ofte egne nettsider, så søk opp stolpejakt og navnet på din kommune på internett og på facebook.
Det finnes også en norsk app som heter TUR. Der er det digitale poster over hele landet, som man kan registrere og få poeng for. Ved hver registrering får man et quizspørsmål også, som gir ekstra poeng om man svarer korrekt. Appen har også noen turforslag der man kan fange postene underveis. Kartet er gratis å bruke, men skal du registrrere flere enn ti poster må du betale for appen, som koster 22 kroner i måneden.
Mange liker også det som kalles Geocatching Geocaching, som er en internasjonal aktivitet. Det kan sammenlignes med orientering, men man finner frem ved hjelp av GPS i stedet for kart og kompass. Man leter etter poster, kalt «cacher». De er plassert ut over store deler av verden og informasjon om alle cachene ligger på nettstedet geocaching.com. Geocaching er i utgangspunktet gratis, og du kan finne mange cacher uten å betale noe.
LES OGSÅ: Inge finner motivene andre går forbi
Vær godt skodd!
Husk å ta med noe å sitte på, ha på gode sko, gå forsiktig over glatte trebroer, fjell og steiner. På høsten er det smart å ha med lue og hansker, samt et regntrekk til sekken. Det kan også være lurt å ha med både vann og litt varmt på en termos, som du kan nyte sammen med nistematen.
Om vinteren er det særdeles viktig å være godt skodd når du går tur. Glatte veier gjør at du spenner kroppen når du går, og det gjør ofte vondt verre. Om du bruker gode brodder, eller sko med pigger, er opp til deg selv. Du skal finne noe som du føler deg trygg og sikker med på islagte veier. Det er ikke feigt å gå med brodder, selv om man ikke har rundet pensjonistalder!
Staver
Mange bruker også staver til å få riktig gange, økt fart og som trygghet på glatte veier. På vinterføre er det viktig å ta av gummiknottene, for de kan virkelig gi deg trøbbel på isete partier. Stavgang gir bedre bevegelighet i øvre del av ryggen, noe som er viktig. Men skal du gå i veldig ulendt terreng anbefaler vi å la stavene være hjemme. Skal du gå i fjellet bør du ha staver du kan justere høyden på i forhold til hellingen på stigningen.
LES OGSÅ: Fluefiskerens sjelebot
Mange goder
Å gå tur har mange fordeler. I tillegg til at du får en treningsøkt og god samvittighet, vil du merke at kroppen din får økt bevegelighet, du forbrenner kalorier, du sover bedre, får sterkere hjerte og bedre lungekapasitet. Daglige turer vil også være med på å gi deg bedre psykisk helse.
Når du begynner å gå turer daglig vil du ganske raskt merke at du får bedre kondisjon, du blir sterkere i kroppen og får mer overskudd. Dette kan bidra til at du orker mer i hverdagen. Det å være ute i frisk luft og gå tur med andre kan også bedre livskvaliteten.
Og er du på tur og merker at kroppen din ikke helt er samarbeidsvillig, kan det være lurt å vende nesa hjemover og fokusere på ett skritt om gangen, så kommer du fram til slutt.
Tekst: Lillann Wermskog og Trine Dahl-Johansen
