Hva bør fastlegen vite om fatigue og utmattelse?
Fatigue er en utmattende tretthet man ikke klarer å hvile seg fra. Den rammer svært mange spondyloartrittpasienter og kan komme i ulik styrke og frekvens gjennom livet – uansett alder.
I Spondyrapporten 2022, som Spafo Norge sendte til alle landets fastleger, ble det lagt vekt på blant annet den utmattende trettheten som kalles fatigue. Målet er at fastlegene skal få økt kunnskap om hva fatigue er, og hva som kan gjøres for å hjelpe de pasientene som opplever denne formen for følgelidelse til sin kroniske sykdom.
Fatigue er ikke enten et fysisk eller psykisk symptom, men resultatet av samspillet mellom kropp, tanker, følelser, handlinger og livsforhold. Slik utmattelse har glidende overganger til apati og anhedoni, og kan være vanskelig å skille fra en depresjon. Pasientene beskriver den mentale opplevelsen med at de ikke klarer å følge med i samtaler og tenke klart. Fatigue påvirker hvordan de møter hendelser og muligheten til å forstå det som skjer. Noen beskriver utmattelsen som hjernetåke og en frustrerende trøtthet.
Fysiske og psykiske symptomer
Fatigue er ikke latskap. Mekanismene som utløser fatigue er funnet i blod og ryggmargsvæske, viser forskning gjort av professor Roald Omdal og kollegaer ved Stavanger Universitetssjukehus. (1 og 2) Det er en sykelig form for tretthet og utmattelse, som i utgangspunktet forekommer som et naturlig og forbigående fenomen ved infeksjoner og tilstander som immunsystemet oppfatter som faretruende. Ved mange kroniske sykdommer blir det et kronisk fenomen, hvis genene som gir fatigue ikke skrur seg av.
Fatigue har mange likheter med ME, men ved fatigue har pasienten en grunnsykdom som er årsaken til at utmattelsen utløses.
De fysiske symptomene er: Tretthet, behov for å hvile mer, søvnighet, problemer med å komme i gang, mangel på muskelstyrke, følelsen av å være svak.
De mentale symptomene er: Konsentrasjonsproblemer, problemer med å tenke klart, forsnakkelser, vanskeligheter med å finne ord, dårlig hukommelse, tap av interesse, sensitiv for lyd.
LES MER OM FATIGUE OG UTMATTELSE HER
Forekomst og kartlegging
Rundt 60 prosent av spondyloartrittpasientene anslås å være rammet av fatigue i en eller annen grad. Studier viser at mer enn 2/3 av de med inflammatorisk revmatisk sykdom beskriver utmattelsen som alvorlig, eller svært alvorlig. Mange vil ligge på rundt 7 til 8 på en slik rapporteringsskala og scoren er hos mange sterkere på utmattelse enn den er på smerte.
Det er ikke så lett å måle utmattelse via medisinske tester, men det er utviklet et internasjonalt måleverktøy for å fastslå hvor hardt rammet pasientene er av fatigue: The Bristol RA Fatigue Scale (BRAF). Med selvrapporteringsverktøyet kan man gjøre en rask kartlegging ved å gå gjennom de tre første spørsmålene, som handler om hvor kraftig fatigue pasienten opplever, hvor mange dager med opplevd fatigue per uke og hvor lenge fatigueepisoder varer. Om pasienten scorer høyt på dem, kan det være lurt å gå grundigere til verks med resten av de 20 spørsmålene, for å få kartlagt hele situasjonen. Skjemaet kan også gi temaer som man snakke med pasienten om. BRAF er oversatt til en rekke språk, også norsk, og er gratis tilgjengelig på nett.
Hvem får fatigue?
Sykdomsaktivitet har vært regnet som den viktigste faktoren i forhold til fatigue, men har vist seg å ikke alltid ha en sammenheng. Smerter er en gigantisk energityv, men selv de som er godt behandlet for sin revmatiske sykdom kan oppleve fatigue. Pasienter med depresjon og de som har søvnforstyrrelser er også mer utsatt. Kvinner er mer utsatt enn menn og de som har vært syke lenge og har lite sosial støtte er også mer utsatt. Utmattelse kan også være en respons på stress, siden stresset påvirker nervesystemet. I tillegg er pasientens fysiske form veldig viktig. Kommer man i bedre form vil utmattelsen reduseres. Her er det viktig å finne balansen, men for å få krefter må man bruke krefter.
Behandling
Siden det kan være så mange ulike faktorer som bidrar til å opprettholde utmattelse, må behandlingen skreddersys til hver enkelt. Pasienter med fatigue kan ha nytte av hjelp fra flere profesjoner i helsevesenet, som lege, psykolog, sykepleier, ergoterapeut, livsstyrketrenere osv. Da kan de få hjelp til å kartlegge aktivitetsmønstre og identifisere områder i livet som trenger justering. De kan ha behov for hjelp til å tilrettelegge i en arbeidssituasjon, fritids- og familiesammenheng. Mange trenger hjelp til å finne balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen. I tillegg må det vurderes om det er behov for ytterligere medikamentell behandling, eller justering av pågående behandling. Det er viktig å behandle tilstandene som kan bidra til fatigue, som depresjon, smerter, søvnforstyrrelse, stoffskifte, osv. Ved kronisk inflammasjon ser det ut til at alle TNFalfa-hemmere har effekt mot fatigue. Tradisjonelle DMARDs og NSAIDs har vist seg å ikke ha effekt på denne tilstanden.
Fysisk aktivitet
Nyere forskning viser at kondisjonstrening kan ha god effekt for mange med fatigue. Det er imidlertid ekstremt vanskelig å gjennomføre om man har slik utmattelse. Det er vondt å gjennomføre, vondt å holde på og vondt etterpå. Det vil være individuelt hvor lenge det gjør vondt og hvor lang tid tar det før man har effekt. Alle treningsformer vil fungere, bare man anstrenger seg litt, får opp pulsen og gradvis øker treningen ved å flytte grensene. Fokuset bør være på å få opp pusten litt hver dag. I starten kan det være nok å gå opp en liten bakke, og mestre det før man øker aktivitetsdosen.
Forebygge og hvile
For å få bukt med fatigue er det også viktig å forebygge og hvile, selv om man ikke er helt utslitt. Det er lurt å sette på aktivitetsbremser før det er helt tomt. Mange som sliter med utmattelse benytter mulighetene på en god dag. Da vasker de kanskje vinduene i hele huset, men dagen etter er de helt ødelagt. Det er vanlig å se et mønster, hvor man pendler mellom det å slite seg helt ut og ligge noen dager. Det bidrar til at problemet blir verre og man får ikke effekten av den fysiske aktiviteten. Kun hvile har ikke vist seg å ha effekt, så det er viktig å finne den riktige balansegangen.
