Hva er riktig dosering av metotreksat og folsyre?
Ulik praksis i dosering av metotreksat og folsyre skaper forvirring blant pasientene. Det finnes nemlig ingen fasit på hva som er riktig, men det finnes nasjonale fagråd for dette. Det er blant annet viktig at man tar folsyre for å unngå bivirkninger.
De som bruker medisinen metotreksat får ofte beskjed om at de må ta folsyre ved siden av. Diskusjoner i ulike grupper på sosiale medier viser at pasientene har mange ulike varianter av kombinasjonen av disse to. Noen forteller at de skal bruke folsyre hver dag, andre at de skal ta alle dager unntatt den dagen de tar metotreksat. Noen tar alle folsyretablettene på en gang, mens andre har ikke fått beskjed om å ta folsyre i det hele tatt.
Mange i disse diskusjonsforumene velger å anbefale andre pasienter hvordan de skal kombinere medisinene sine, som hvor mye de skal ta og hvor ofte. Dette kan være svært uheldig. Som medpasienter skal vi ikke gi medisinske råd.
Legen bestemmer
Så hvorfor er det så ulike doseringer av metotreksat og folsyre? Og hva er riktig dosering? Svaret er kort og godt at vi er individuelle personer. Selv om vi har samme diagnose betyr det ikke at vi skal ha samme medisinering og dosering.
Det er legen som skal bestemme hva og hvordan du skal ta dine medisiner. Det er basert på din medisinske situasjon, sykdomsaktivitet, hvilke andre legemidler du bruker og eventuelle bivirkninger du opplever.
Ta derfor alltid kontakt med legen din om du har spørsmål, eller for å drøfte hvordan dine medisiner skal tas. Har du bekymringer rundt bivirkninger er det også noe du bør ta opp med legen.
LES OGSÅ: Metotreksat skal bare tas én gang i uken
Hva er metotreksat?
Metotreksat er et virkestoff i en rekke medisiner med forskjellige legemiddelnavn. De har ulike administreringsmetoder. Du finner blant annet versjoner kalt Methotrexate og Methotrexat som tabletter og Metex, Methofill og Methotrexate som sprøyte/penn. Det finnes også en variant som heter Ebetex, som er et konsentrat som brukes til infusjoner på sykehus.
Metotreksat er en cellegift og brukes i store doser ved visse kreftformer. Ved revmatiske sykdommer brukes imidlertid metotreksat i svært lave doser, slik at det her heller er snakk om en dempende effekt på aktiviteten i immunsystemet.
– Metotreksat virker sykdomsdempende ved at den hemmer noen av byggesteinene som er viktige i dannelsen av visse immun- og betennelsesceller. Dermed dempes aktiviteten i den revmatiske sykdommen. Sykdommen blir fredeligere og mange vil føle seg mindre utmattet/trette. Blodsenkningen reduseres. Leddplager blir etter hvert mindre merkbare, og leddødeleggelse kan bremses. Ved psoriasisartritt vil hudutslettene også reduseres, står det i pasientinformasjonen fra Norsk Revmatologisk Forening.
Den er nylig revidert av to spesialister innenfor revmatologi; Marianne Wallenius fra St. Olavs Hospital i Trondheim og Øyvind Palm fra Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.
LES OGSÅ: Sterke smertestillende medisiner kan dekkes via individuell stønad
Effekt kan ta tid
Fagrådet i Norsk Revmatologisk Forening har utarbeidet nasjonale retningslinjer for behandling med metotreksat ved revmatologisk sykdom, som norske revmatologer kan forholde seg til.
– Medikamentet administreres ukentlig på fastsatt dag, enten som tabletter eller subcutan injeksjon. Det er vesentlig at pasienten er helt innforstått med at medikamentet tas kun én dag i uken, ettersom daglig bruk vil medføre betydelig risiko for toksisitet, står det der.
Ved psoriasisartritt, leddgikt og andre inflammatoriske revmatiske sykdommer brukes metotreksat i lav dosering en gang i uken. Det tar tid før man kan forvente effekt. Fagekspertisen anslår fra 6-8 uker og opptil noen måneder. Ved manglende effekt etter 3-6 måneder er det aktuelt å revurdere behandlingen. Det kan være aktuelt å kombinere metotreksat med andre legemidler for revmatisk sykdom, som blant annet biologisk behandling.
LES OGSÅ: Husk medisinene bedre ved hjelp av apper
Hva gjør folsyre?
Det gis ofte folsyre i tillegg til metotreksat for å unngå folsyremangel og andre bivirkninger, som blant annet kvalme.
– Folsyre (folinsyre) er et vitamin som er nødvendig for blant annet syntesen av puriner og pyrimidiner, som er byggesteiner for nukleinsyrene DNA og RNA. Metotreksat virker antagonistisk til folsyre og hemmer derved nukleinsyresyntesen, noe som igjen hemmer celledelingen (cytostatisk virkning), står det i Store Medisinske Leksikon.
Etter metotreksatbehandling i et kreftforløp gis folinsyre etter behandlingen, for å unngå toksiske virkninger på resten av kroppen, for eksempel benmargen. Dosen av folinsyre fastsettes da ut fra konsentrasjon av metotreksat i blodet.
Klare anbefalinger
– Folsyre doseres veldig ulikt for pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer. I Trondheim brukte vi før 1 mg daglig, unntatt den dagen pasienten tok metotreksat og dagen etter. De senere år har vi anbefalt én tablett daglig. Barneleger anbefaler ofte å ta alle folsyretablettene (4-5 mg) en dag i uken. Det finnes rett og slett ingen fasit på hva som er riktig, men det er viktig at pasientene tar folsyre for å unngå bivirkninger, sier revmatolog Wallenius.
Hun forteller at de ser mindre tendens til kvalme og stigning av ALAT (leverprøver) hos pasientene nå, i forhold til for 20 år siden. Da hadde man ikke klare anbefalinger om å ta folsyre.
– Det er nok også forskjeller mellom de ulike spesialiteter innenfor dermatologi, revmatologi og gastroenterologi angående anbefalinger om folsyre, legger hun til.
I de nasjonale retningslinjene for behandling med metotreksat ved revmatologisk sykdom står det også om folsyre.
– Som tilleggsmedikasjon gis folsyre, som i en metaanalyse har vist å redusere gastrointestinal og hepatisk toksisitet. Selv store mengder folsyre vil ikke reversere effekten av metotreksat. Folsyretilskudd kan dermed for enkelhets skyld gis daglig.
LES OGSÅ: Bosted avgjør nå hvilken biologisk medisin du får
Kvalme
En del pasienter Spondylitten har snakket med forteller at de plages med kvalme når de bruker metotreksat. Noen forteller at det er såpass ille at de ikke fungerer en til to dager etter at de har tatt medisinen. Andre sier at de er kvalme konstant. Noen velger derfor å avslutte behandlingen fordi de føler det har for store bivirkninger, selv om kanskje effekten på leddplagene er god.
Dr. Wallenius forteller at hennes erfaring er at noen pasienter plages med kvalme som følge av metotreksatbehandling, men at de ikke opplever det som et veldig utbredt problem.
– Noen ganger hjelper det å ta dobbel dose av folsyre samme dag og dagen etter inntak av metotreksat. Hvis pasienten har veldig uttalte kvalmeplager hender det at de tar kvalmestillende, som for eksempel afipran, men det er neppe noen god løsning på sikt. Erfaringsmessig tolererer mange sprøyte/penn bedre enn tabletter, men noen tolererer ingen av delene, sier hun.
Gode råd
I pasientinformasjonen hun og Dr. Palm har revidert har de også noen gode råd når det gjelder gjennomføringen av behandling med metotreksat.
- Ta gjerne metotreksat på kvelden, med eller uten mat.
- Drikk godt med vann til.
- Finn en ukedag som er praktisk å huske for din metotreksatdose.
- Ikke stopp behandling på egen hånd, snakk med legen.
