Annonse
Ny operasjonsmetode kan bedre langvarig plantar hælsmerte
Tøying av legg og fotsåle kan letne smerter på grunn av plantar fasciit. Dersom tilstanden varer i mer enn et år kan en ny operasjonsmetode hjelpe vonde føtter – på bare 15 minutter.
Plantar hælsmerte, også kjent som plantar fasciitt, forårsaker smerter eller ømhet i fotsålen og i hælen. Dette er den vanligste fot- og ankellidelsen i befolkningen, og ti prosent opplever denne typen fotsmerter i løpet av livet. Det blir regnet som en folkesykdom, selv om noen er mer utsatt enn andre.
– Det er kanskje den vanligste fotlidelsen, og i lang tid hadde vi ingen effektiv behandling. Det ser tvert imot ut til at behandlingene som ble brukt i mange år ikke har hatt noen effekt i det hele tatt. For eksempel har de kirurgiske metodene man benyttet tidligere rett og slett vært dårlige, sier Dr. Marius Molund.
Han er overlege og seksjonsleder ved Ortopedisk avdeling på Sykehuset Østfold, Kalnes.
Doktorgrad i hælsmerte
Tidligere ble denne lidelsen kun omtalt som plantar fasciitt, men den betegnelsen er egentlig feil. Ordet fasciitt refererer til en betennelse, men studier har vist at det ikke alltid er snakk om betennelse.
Tilstanden blir derfor nå oftere kalt plantar hælsmerte, siden den ikke er begrenset til plantarfascien under foten, men også påvirker omkringliggende bein og bløtvev.
Dr. Molund har spesialisert seg på fot- og ankelkirurgi, og står bak en rekke fagartikler om emnet. Etter seks års arbeid tok han i 2020 doktorgrad på en ny operasjonsmetode, som benyttes i behandlingen av pasienter med kroniske hælsmerter over lang tid. Han var den første som kunne vise til effektive resultater med denne metoden. Pasientene som ble operert viste seg å ha signifikant bedre effekt på smerte, funksjon og livskvalitet enn de som ble behandlet med kun tøyningsøvelser to ganger daglig. Mer enn 80 prosent var tilfreds etter inngrepet, derfor anses det nå at dette bør være den foretrukne behandlingen for de med lang historikk.
Få trenger operasjon
Dr. Molund presiserer at i de fleste tilfeller med plantar hælsmerte er det ikke anbefalt å operere, da symptomene ikke varer veldig lenge hos rundt 90 prosent av de som rammes. Som regel går plagene over av seg selv etter tre til seks måneder, mens noen bruker litt lengre tid på å bli bra. Pasienter med kroniske fotplager i mer enn et år kan imidlertid oppleve å ha betydelig redusert funksjon og livskvalitet.
– Vi vil ikke vurdere kirurgi dersom pasienten kun har gått noen uker med hælsmerter. Det første man må gjøre selv er å modifisere aktiviteten, være tålmodig og gjøre tøyeøvelser av både legg og plantarfascien under foten. Dette kan man få hjelp til av en fysioterapeut. Dersom plagene har vart i over et år, og alle andre tiltak er forsøkt, vil det være aktuelt med operasjon, sier han.
Kirurgen forklarer at tilstanden er så vanlig at den lille prosentandelen av pasienter som lider av langvarige symptomer likevel utgjør et stort antall pasienter. Ved Sykehuset Østfold gjennomfører de godt over 200 slike operasjoner i året. I dag utføres denne typen operasjon ved de fleste sykehus som gjør fot- og ankelkirurgi i Norge.
Plantarfascien
På undersiden av foten har vi en seneplate som kalles plantarfascien. Den starter fra forkanten av hælbenet og brer seg i vifteform frem til tærne. Om vi overbelaster denne gir det symptomer i form av smerte. Det kan for eksempel komme av langvarig ståing, eller mye gåing eller løping på hardt underlag. Andre risikofaktorer antas å være overvekt, høyere alder og redusert bevegelsesområde i ankelleddet.
Idrettsutøvere som driver med mye hopping eller langdistanseløping er ekstra disponerte. Om du er hulfot eller plattfot vil du også være mer disponert for å utvikle plantar hælsmerte. Tilstanden rammer både atletiske og stillesittende mennesker, og ser ikke ut til å være påvirket av kjønn.
– Alle typer mennesker kommer til oss med denne typen fot- og hælsmerter. De er gamle og spreke, unge og sedate, ja hele spekteret. Det finnes ikke noen prototype på pasienter med slike plager, sier Dr. Molund.
Forlenger akillessenen på 15 minutter
Plantar hælsmerte er en overbelastningstilstand, derfor er det viktig å fjerne overbelastningen. Molund forklarer at muskelsenen som danner akillessenen i leggen påfører belastning på foten. Om man er veldig stram i den senen og leggmuskelen (gastrocnemius) vil det kunne føre til smerter i hælen og under fotsålen. Operasjonen som utføres kalles «Gastrocnemius release», og pasientene henvises til spesialisthelsetjenesten av fastlege eller legespesialist. Dr. Molund forteller at det dreier seg om åpen kirurgi, men at de aller fleste operasjonene blir gjort i kun lokalbedøvelse.
– Dette er et enkelt inngrep som gjøres poliklinisk, og det tar kun 15 minutter. Pasienten er våken under inngrepet. Vi går inn helt oppe ved knehasen og lager et lite snitt der, og forlenger akillessenen. Det er mulig å belaste benet med en gang, og man kan begynne å tøye med det samme, forteller kirurgen.
Leggstølhet etterpå
Operasjonen har til hensikten å redusere spenninger i leggmuskulaturen, i akillessenen og under foten i plantarfascien. Inngrepet beskrives som enkelt og raskt, og er forbundet med lite komplikasjoner. Det er ikke behov for gips eller skinne i etterkant, men de fleste benytter krykker i et par uker.
– Det er litt individuelt, men det tar noen uker før man går helt fint igjen. De fleste blir litt støl i leggen og må ta litt hensyn, men man er ikke veldig immobil etterpå, sier han.
Etter operasjonen kan man oppleve sårsmerter i knehasen og stølhet i leggen. De første dagene etter operasjonen skal man det meste av dagen sitte med foten høyt for å redusere smerte og hevelse. Det er imidlertid viktig å starte med tøyeøvelser så raskt som mulig, for å nyttiggjøre seg av inngrepet. Gangfunksjonen normaliseres i løpet av de første to til tre ukene, men det er viktig å ha tålmodighet og følge legen og fysioterapeutens råd. Lengde på sykemelding er avhengig av hvilket yrke du har. Etter seks uker kan man gradvis starte med idrettsaktiviteter igjen.
Mer utbredt ved revmatisk sykdom
Noen få studier viser at enkelte revmatiske diagnoser innen kategorien spondyloartritt, som for eksempel psoriasisartritt, reaktiv artritt og aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom), har økt forekomst av plantar hælsmerte og stram akillessene. Blant pasienter med leddgikt så man ikke samme utfordring med akillessenen. Det er også funnet at de med spondyloartrittsykdom ofte rammes i begge føtter samtidig. Det er imidlertid kun få og små studier som har sett nærmere på denne følgelidelsen ved spondyloartritt de siste årene.
Men entesitt, som er betennelse på steder der leddbånd eller sener fester til ben, er en velkjent faktor ved spondyloartrittsykdom. Hos pasienter med psoriasisartritt (PsA) og aksial spondyloartritt (AS) er plantarfascien og akillessenen blant stedene som oftest rammes av entesitt. En nederlandsk studie fra 2019 viser en betydelig forekomst av plantar fasciitt og betennelse i akillessenen hos de med PSA og AS, kontra de som kun har psoriasis.
En liten studie fra Litauen fra 2022 fant at en stor andel SpA-pasienter med AS og PsA hadde fortykkelse i plantarfascien og at en fjerdedel hadde fotsmerter.
LES OM FLERE FØLGELIDELSER VED SPONDYLOARTRITT HER
Ikke lett å forebygge
Intensiteten i smerter ved denne fotlidelsen kan variere mye i løpet av en dag. Det er typisk at maksimal smerte er ved de første skrittene om morgenen, eller at man opplever økende smerte etter hvile. Smertene kan forårsake betydelig funksjonshemming og dårlig helserelatert livskvalitet. De kan også føre til betydelige begrensninger i dagliglivets aktiviteter, evnen til å trene og arbeide. Det er derfor viktig at man tar smertene på alvor når de dukker opp. Kirurgen forteller at det ikke er så lett å forebygge at denne typen fotplager oppstår.
– Det finnes ikke vitenskapelige bevis på hva som kan forebygge, men om man får symptomer skal man lytte til kroppen, ta hensyn til smertene og avlaste. Dessuten må man være tålmodig, sørge for å ikke gjøre ting som overbelaster og unngå overvekt, sier han.
Dr. Molund legger til at tøying av kort leggmuskulatur kan brukes i både forebygging og behandling.
– Det finnes noe dokumentasjon på at tøying av fotsålen har effekt for å redusere plagene. Om du har hatt plantar fascitt tidligere vil tøying kunne være med på å forebygge at det kommer tilbake. Tøying er ufarlig og helt gratis, og vil sannsynligvis være det som virker best. Det vi gjør kirurgisk er en tøyning, bare mye mer radikalt. Fysioterapeuter kan veilede i tøying av både fotsåle og legg for å behandle denne typen plager, forteller han.
Dårlig dokumentasjon
De ulike tiltakene som er beskrevet for å bedre denne typen fotsmerter varierer med tanke på bevist effekt og sikkerhet. Mange pasienter vil oppleve at de får ulike råd om hva som kan letne fotplagene.
– Ulike fagpersoner vil gi råd ut i fra egne fagområder. Om man ser kritisk på studier på dette feltet er det svært få ting som har dokumentert effekt. Det er mange behandlingsmetoder som tilbys, så folk må nesten avgjøre litt selv hva de ønsker å teste ut og bruke penger på. Et godt folkelig råd er å ikke gjøre noe om og om igjen, dersom man ikke merker effekt, sier han.
Det som er mye beskrevet i Norge er at fotsenger, slike støpte spesialsåler man får via ortopedisentrene, kan avlaste og bedre tilstanden. En gjennomgangsstudie fra 2015 beskriver at denne typen tilpassede såler kan være mer effektive enn prefabrikkerte såler. Forskerne skriver at det så ut til at tilpassede fotsåler forbedret funksjonen i opptil tolv måneder hos personer med plantar hælsmerter, men det er ikke avdekket om slike såler er mer effektive til å redusere smerte.
LES OGSÅ: Du kan trene bort fotsmertene
Tøying eller fotsenger?
En studie gjort ved St. Olavs Hospital i Trondheim har sammenlignet tøying kontra fotsenger. Abstraktet ble presentert på Ortopedisk Høstmøte i 2021.[2] Resultatet var sterk reduksjon i plager fra plantar fasciitt i løpet av seks måneder, men studien kunne ikke konkludere om det var forskjell mellom sålebehandling og tøyning av leggmuskelen. Studien kunne heller ikke stadfeste om reduksjon i plager skyldtes behandling eller et naturlig forløp.
– Fotsenger som behandling av plantar hælsmerte klassifiserer i seg selv ikke til dekning via trygdesystemet. Det er moderat dokumentasjon for effekten av fotsenger for å behandle denne tilstanden. Derfor skriver ikke vi ut fotsenger som behandling for dette. De fleste vil komme langt med å bruke såler som er myke og som gir avlastning og lindring, samtidig som de gjør de andre tingene vi anbefaler for å bli bra, forklarer Dr. Molund.
Kravet for å få innvilget ortopediske hjelpemidler fra NAV, som fotsenger og spesialsko, er at du har en varig og vesentlig skade eller lyte som fører til nedsatt funksjonsevne.
Teiping og trykkbølge
For noen kan teiping med sportsteip og/eller kinesiologiteip være et alternativ for å letne fotplagene og avlaste.
– Det finnes noe litteratur som viser at det å teipe føtter med plantar hælsmerte kan hjelpe litt, sier han.
Det er imidlertid ikke sikkert om det er effektivt på lengre sikt, eller om det bidrar til å forbedre funksjonen. Skotøyet man velger har også betydning, og du må finne sko som passer til dine føtter og det du skal bruke dem til.
Trykkbølgebehandling benyttes ofte i forbindelse med behandling av senebetennelser og anbefales gjerne av de som har den typen apparater i sin klinikk.
– Resultater fra studier varierer litt, men det finnes ikke noen gode studier som viser signifikant effekt av trykkbølgebehandling, sier Dr. Molund.
Blodplatebehandling (PRP) brukes også i blant annet behandling av betennelser. Kroppens egne blodplater hentes ut og blir benyttet for å starte en mer effektiv tilheling. Det finnes private klinikker med tilbud om å behandle plantar fasciitt på samme måten.
– Det finnes solide og gode studier som har avdekket at den behandlingsformen ikke har noen effekt på plantar hælsmerte, sier Dr. Molund.
Utdaterte metoder
Han legger til at man tidligere også satte kortisoninjeksjoner i foten for å behandle denne typen fotplager, men erfaringene viser at det kan gjøre vondt verre.
– Kortisoninjeksjoner er en av få ting som har dokumentert negativ effekt. Det kan faktisk føre til at plantarfascien blir skjør og ryker, forklarer han.
Siden nyere forskning viser at plantar hælsmerte ofte ikke handler om betennelse, er det kanskje ikke så rart at behandlingsmetoder for å redusere betennelse ikke har så god effekt.
En annen ting som fagekspertisen også har gått bort fra er kirurgi i selve fotsålen, det som kalles plantar fasciotomi.
– Man fjernet hælspore og skrapet plantarfascien, men resultatene ble for dårlige. I mange tilfeller fikk pasienten lite bedring og heller flere problemer. Ut i fra hva vi vet i dag er det uklokt å gjøre den typen inngrep, så det er en forlatt metode, sier han.
Kirurgen avslutter med en generell folkeopplysning.– Folk pådrar seg skader og plager i ben og føtter fordi de overbelaster og ikke lytter til kroppen. Kjenner du at du får smerter er det et signal om at du skal ta det litt med ro.
Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten. Det er kun en liten andel av artiklene våre som legges ut på nett.
