Obstruktiv søvnapné mer utbredt blant de med SpA
En fersk studie har avdekket at obstruktiv søvnapné er mer utbredt blant pasienter med spondyloartritt enn hos friske personer. Det er viktig å avdekke søvnlidelsen og behandle den, for å unngå alvorlige tilleggssykdommer.
Obstruktiv søvnapné er en sykdom der man har pustestopp i noen sekunder når man sover, vanligvis på grunn av trange luftveier i nese og svelg. Dette kan oppstå flere ganger i timen gjennom hele natten, og medfører at man ikke får nok dyp søvn. Forskerne bak en israelsk studie skriver i sitt abstrakt fra EULAR 2023 at det er viktig å diagnostisere obstruktiv søvnapné, så pasienter med spondyloartritt (SpA) unngår dårligere livskvalitet og seriøse følgelidelser.
Risiko for hjertesykdom
Hovedsymptomet på obstruktiv søvnapné er pustestopp med hyppig oppvåkning om natten. Noen merker ikke selv at de har pustestopp, men får høre det av familie eller venner. Mange med obstruktiv søvnapné snorker også høyt. Søvnapné kan forekomme i ulik grad og det er viktig å få avdekket alvorligheten av lidelsen. Denne søvnlidelsen gjør at man er mer utsatt for hjerte- karsykdommer, som blant annet hjerterytmeforstyrrelser, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjertekramper. Med en grunnsykdom som spondyloartritt har man allerede høyere risiko for denne typen hjerte- karproblematikk. Mange med søvnapné er overvektige, som er en ytterligere risikofaktor.
– Det er viktig å samle mer data om forekomsten av obstruktiv søvnapné ved SpA, da diagnostisering og behandling av tilleggssykdommer er en viktig del av behandlingen av inflammatoriske sykdommer. Det er flere rapporter om sammenhengen mellom obstruktiv søvnapné og ankyloserende spondylitt, med motstridende resultater, skriver forskerne i sitt abstrakt.
Manglende data
De skriver også at det per i dag mangler studier som har sett på sammenhengen mellom søvnlidelsen og hele spekteret av SpA-diagnoser. Diagnosekategorien spondyloartritt omfatter jo flere sykdommer med mange likhetstrekk. Forskerne ville derfor undersøke forekomsten og alvorlighetsgraden av obstruktiv søvnapné hos pasienter med ulike SpA-diagnoser, som aksial spondyloartritt, psoriasisartritt, reaktiv artritt, udifferensiert spondyloartritt og enteroartritt (Crohns sykdom og ulcerøs kolitt med leddaffeksjon). De ønsket å finne ut om det var noen av diagnosene som var forbundet med høyere risiko for denne typen søvnlidelse.
Signifikant forekomst
42 pasienter med ulike SpA-diagnoser og 33 friske personer gjennomførte en natt med søvnregistrering hjemme. 81 prosent av de med SpA ble diagnostisert med obstruktiv søvnapné, mens det i kontrollgruppen ble diagnostisert 33 prosent.
Moderat til alvorlig søvnapné ble funnet hos 33 prosent av pasientene i SpA-gruppen, mens det kun ble avdekket hos 1 prosent i kontrollgruppen. Forskerne fant ingen sammenheng mellom sykdomsaktivitet, søvnscore, medikamentell behandling og forekomsten av obstruktiv søvnapné. Høyere alder, forhøyet kroppsmasseindeks og de som hadde sykdom der ryggsøylen var involvert var imidlertid faktorer som de så at hadde sammenheng med søvnlidelsen.
– I denne studien var obstruktiv søvnapné, inkludert moderat til alvorlig OSA, signifikant mer utbredt hos pasienter med SpA sammenlignet med friske kontroller, skriver de i sin konklusjon.
De understreker viktigheten av søvnvurdering og diagnostisering av obstruktiv søvnapné hos pasienter med SpA, særlig de som har sykdom som har rammet ryggsøylen, så de kan få nødvendig behandling.
Sprikende forskning
Ulike grunner har de siste årene blitt foreslått for å forklare den høye forekomsten av obstruktiv søvnapné hos SpA-pasienter. Blant annet nevnes vektøkning på grunn av kortison, systemisk betennelse og redusert lungekapasitet fordi ribbein og brystkasse er rammet. En annen hypotese er at SpA-pasienter har økt risiko på grunn av strukturelle endringer i ryggraden, som også kan påvirke luftveiene.
En taiwansk studie fra 2019 avdekket at nydiagnostiserte med ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) hadde høyere risiko for å utvikle obstruktiv søvnapné. Det gjaldt både kvinner og menn, men høyest forekomst fant de i aldersgruppen 40-59 år.
En amerikansk studie fra 2012 fant at søvnlidelsen forekom hos 76 prosent av SpA-pasientene, men at det var færre tilfeller blant de som ble behandlet med biologiske TNFalfa-hemmere.
En studie fra Tyrkia fra 2021 fant at forekomsten ikke var høyere hos de med ankyloserende spondylitt (AS). De avdekket imidlertid at de med både AS og søvnlidelsen sov mer på dagtid, hadde høyere BMI og var eldre. Et annet viktig funn var at disse pasientene hadde mindre brystekspansjon, noe som gjenspeiler en mer alvorlig AS-sykdom, sammenlignet med de uten søvnlidelsen.
Symptomer
Obstruktiv søvnapné fører blant annet til at man ikke føler seg uthvilt etter en natts søvn, og det kan medføre døsighet og konsentrasjonsproblemer på dagtid. Hodepine og fatiguelignende symptomer er vanlig. Ved alvorlig søvnapné vil man kunne ha problemer med å holde seg våken, selv i situasjoner hvor det er viktig, som for eksempel ved bilkjøring.
Om man er usikker på om man stopper å puste om natten kan for eksempel en smartklokke som måler søvnmønster, eller en app som registrerer søvnkvalitet, benyttes. Det kan fange opp lyder som snorking og plutselige oppvåkninger med hikst under søvn. Ta kontakt med fastlegen ved mistanke om pustestopp under søvn.
LES OGSÅ: Tankar – Jakta på den perfekte energibalansen
Behandlingsmuligheter
Alvorlig søvnapné blir ikke bedre av seg selv, så det er lurt å bli henvist til en søvnregistrering på sykehuset. I tillegg til at det påvirker hverdagen til den som har sykdommen, og det kan være til stor sjenanse for partner og familiemedlemmer, er også obstruktiv søvnapné forbundet med høyere risiko for å utvikle hjertesykdom. Det er en risiko som allerede er forhøyet når man lever med inflammatorisk revmatisk sykdom. Derfor er det viktig å behandle, så man unngår disse pustestoppene.
Det finnes noen behandlingsmetoder som kan gjøre at man puster bedre mens man sover. Det vanligste behandlingshjelpemiddelet er en pustemaskin med maske, som kalles CPAP (Continous Positive Airway Pressure). Den blåser luft inn i nese og munn og bidrar til at luftveiene holdes åpne. Det vil gjøre at antallet pustestopp reduseres og regnes som den mest effektive behandlingen.
Det finnes også spesialtilpassede snorkeskinner man har i munnen, som tilbys hos en rekke tannleger. De skyver nedre del av kjeven fremover for å holde luftveiene åpne.
Helsenorge.no forteller om en studie som viste at syv av ti personer som brukte en snorkeskinne reduserte antallet pustestopp med 50 prosent.
Noen med alvorlig søvnapné gjennomgår kirurgisk behandling. Veldig store mandler og «falske» mandler kan føre til søvnapné. En skjev neseskillevegg kan også gjøre luftstrømmen i luftveiene dårligere. For de fleste anbefales ikke operasjon, fordi effekten hos mange er kortvarig.
Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten. Det er kun en liten andel av artiklene våre som legges ut på nett.
Som medlem kan du velge å lese Spondylitten kun digitalt. Våre medlemmer har tilgang til alle digitale utgaver ved å logge seg inn på MinSide.
Husk at vi også kan tilby mange gode medlemsfordeler! Klikk her for å finne ut mer om dem
