Vaksinering når man har revmatisk sykdom

16. november 2025 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen

– Vi trenger vaksiner for å trene opp immunforsvaret vårt til å gjenkjenne potensielt farlige virus og bakterier. Rent praktisk får vi etter vaksinering dannet hukommelsesceller, som ligger klare til å beskytte oss om vi møter akkurat dette viruset eller denne bakterien senere. Vi får altså opparbeidet oss beskyttelse ved vaksinering, uten at vi trenger å gjennomgå smitte og sykdom av det farlige viruset eller bakterien, sier professor Gunnveig Grødeland.

Hun fullførte i 2013 en doktorgrad innen immunologi, med vekt på utvikling av nye vaksiner mot neste pandemi. Siden da har hun forsket på hvordan immunsystemet responderer på ulike vaksiner, og hvordan vi kan utvikle bedre vaksiner for fremtiden.

I dag er hun professor i immunologi ved det medisinske fakultetet på Universitetet i Oslo, og leder for Senter for forskning på pandemi og én-helse på samme sted.

Smitterisiko

Professor Grødeland forteller at de med revmatiske sykdommer ikke har høyere risiko for å bli smittet av virus og bakterier enn andre.

– Smitte sier ikke noe som helst om hvor syk du eventuelt blir, bare at du faktisk har blitt eksponert for viruset. De kan derimot i noen tilfeller ha høyere sannsynlighet for at ulike virus eller bakterier kan forårsake sykdom etter at de har blitt smittet. Det er derfor anbefalt at man følger vaksinasjonsprogrammet som gjelder for befolkningen forøvrig, men i tillegg tar vaksine mot influensa og pneumokokker (lungebetennelse) selv om man er under 65 år, sier hun.

Dersom man benytter medikamenter som demper immunforsvaret er sannsynligheten for å smittes altså ikke høyere. Man har imidlertid større risiko for å få et mer alvorlig sykdomsforløp om man blir smittet.

Oslo Universitetssykehus skriver blant annet i sin elektroniske håndbok at det er dokumentert at pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer kan ha økt risiko for infeksjoner. Dette gjelder særlig IBD-pasienter som bruker immunsupprimerende legemidler.

– Virus svirrer rundt i luft og andre stedet, og det er akkurat like stor sannsynlighet for at de smitter en helt frisk person som en på immundempende behandling. Forskjellen er kanskje hvordan immunsystemet til den som blir smittet responderer, men det er i alle tilfeller etter smitte, føyer professoren til.

Hvem er immunsvekket?

Når det gjelder de mest vanlige legemidlene som benyttes i forbindelse med spondyloartrittdiagnosene er det de biologiske medisinene som er mest kjent for å påvirke immunforsvaret. FHI skriver imidlertid i sin vaksinasjonshåndbok at man også regnes som immunsvekket om det for eksempel benyttes høydose glukokortikoider (kortison) på 20 mg per dag i to uker eller lengre, og ved bruk av metotreksat på mer enn 15 mg per uke.

De skriver også at et viktig prinsipp for vaksinasjon av personer som bruker immundempende behandling er at det kan være nødvendig med ekstra doser av ikke-levende vaksiner, for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse. Bruk av levende, svekkede vaksiner er ikke anbefalt.

Immunolog Grødeland forteller at levende-baserte vaksiner inneholder virus som er levende, men svekket, slik at de ikke kan formere seg like effektivt som vanlig.

– Disse vaksinene vil ved bruk typisk gi en stor bredde i immunresponsen, det vil si både antistoffer og T-celleresponser mot ulike deler av viruset. En inaktivert vaksine inneholder virus som er drept, og vil typisk danne noe færre immunresponser enn den levende-baserte vaksinen. Inaktiverte vaksiner er ofte utviklet spesielt med tanke på å danne antistoffresponser mot proteiner på overflaten av virus, som for eksempel Spike på SARS-CoV-2 eller hemagglutinin på influensa, forklarer hun.

Hun legger til at selv om viruset i levende-baserte vaksiner er svekket, vil det som levende virus likevel kunne inneha et potensiale til å forårsake sykdom, når immunsystemet er svekket av immundempende behandling.

– Vaksinen vil da i verste fall ende opp med å forårsake den sykdommen den hadde til hensikt å forhindre. Derfor er det ikke er anbefalt at man tar slike vaksiner når man går på immundempende behandling, sier hun.

Vente fire uker

Vaksinasjon bør vurderes før oppstart av den medikamentelle behandlingen.

– Om det er mulig bør man forsøke å få tatt alle vaksinene før behandling starter. Dersom det ikke er mulig, er det en fordel å ta vaksinen på et tidspunkt der immunsystemet er så lite påvirket av behandlingen som mulig – altså så lenge som mulig etter siste behandling og før den neste. Da har man immunsystemet mest intakt, og som da vil kunne danne gode hukommelsesresponser etter vaksinering, sier hun.

FHI skriver i sine vaksinasjonsråd at lengden på opphold etter vaksinering er avhengig av hvilken biologisk behandling man bruker. Det er ikke anbefalt å starte immundempende behandling igjen før tidligste etter fire uker.

Professor Grødeland føyer til at det brukes veldig lite levende-baserte vaksiner i Norge.

– For voksne er den mest aktuelle vaksinen mot gulfeber, som kun er anbefalt for personer som skal reise til steder med høy forekomst av denne sykdommen. Ellers er MMR-vaksinen levende, men om man fikk tatt denne som barn, skal denne beskyttelsen holde godt. Dersom man av ulike grunner ikke fikk tatt MMR-vaksinen som barn, er det viktigste å vurdere i forkant at man har et godt fungerende immunsystem, noe legen din vil kunne bidra med å avklare.

Dårligere beskyttelse

I Vaksinasjonshåndboka for helsepersonell, laget av Folkehelseinstituttet (FHI), er det et eget kapittel om anbefalinger når pasienten benytter legemidler som påvirker immunsystemet, siden dette kan ha betydning for vaksinasjonsråd.

– Personer med nedsatt immunforsvar kan vaksineres med ikke-levende vaksiner, men kan ha redusert effekt av vaksinene. De kan også ha dårligere beskyttelse av tidligere gitte vaksiner. Det kan derfor være behov for ekstra doser og/eller høyere dosering. Tross korrekt vaksinering, oppnås likevel ikke full beskyttelse hos alle, og pasientene bør informeres om dette, står det.

Professor Grødeland forteller at det i utgangspunktet ikke anbefales ekstra boosterdoser til personer på immundempende behandling.

– Vi så under SARS-CoV-2-pandemien at personer på immundempende behandling hadde behov for noen flere doser av vaksine, for å oppnå gode hukommelsesresponser mot et nytt virus. Imidlertid så vi også at de aller fleste fikk gode responser med et par doser ekstra under pandemien. Når vi går videre ser det i dag ikke ut til å være gode grunner til at personer på immundempende behandling skal ha andre anbefalinger enn resten av befolkningen for vaksiner mot SARS-CoV-2. Det betyr at man kan vurdere ny vaksinedose om man er over 65 år, men ellers ikke. For de under 65 år vil det være tilstrekkelig at beskyttelsen opprettholdes når man blir smittet med en eller annen variant av SARS-CoV-2, noe vi alle sammen vil bli med jevne mellomrom fremover, sier hun.

Oppfriskning av vaksiner

I Norge har vi et vaksinasjonsprogram, der de fleste barn og unge får vaksine mot en rekke farlige sykdommer. Noen av disse bør oppfriskes når vi blir voksne.

– Vi bør alle friske opp vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio hvert tiende år. Ellers er det viktig at personer som ikke tidligere har tatt vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) tar denne. Disse anbefalingene gjelder hele befolkningen. I tillegg er det for personer på immundempende behandling anbefalt at man årlig tar vaksine mot influensa og vaksine mot pneumokokker (lungebetennelse) hvert sjette år, forteller hun.

I Nor-vaC-studien, der over 2500 pasienter på immundempende behandling deltar, har det blitt avdekket at det var behov for tre vaksinedoser mot SARS-CoV-2 for å oppnå samme antistoffmengde og T-cellerespons på nivå med friske.

LES OGSÅ: Trenger revmapasienter en tredje vaksinedose?

Trenger vi både influensa- og koronavaksine?

– Influensa er et virus vi alle har vært smittet med gjentatte ganger opp gjennom livet. Vi har derfor allerede dannet gode hukommelsesresponser mot dette viruset. En influensavaksine i året gjenoppfrisker disse responsene. FHI anbefaler derfor at de med revmatisk sykdom, og spesielt de som bruker immundempende behandling, årlig tar influensavaksine. Det vil gi en ekstra beskyttelse mot alvorlig sykdom, sier professor Grødeland, og legger til:

– Ved starten av SARS-CoV-2 pandemien var situasjonen helt annerledes, fordi man da ikke hadde noen eksisterende immunresponser mot SARS-coV-2. Derfor trengte man litt flere doser for å få bygget et grunnlag av beskyttelse. Nå er vi i den situasjonen at vi har et godt grunnlag både mot SARS-CoV-2 og influensa. Så langt kan det se ut til at vaksine mot SARS-CoV-2 også vil anbefales årlig til personer over 65 år, men dette er enda ikke helt klart, føyer hun til.

Misforståelse om antistoffer

I prinsippet kan man ta flere vaksiner på en gang, men det er imidlertid ikke anbefalt fordi det vil kunne øke sannsynligheten for bivirkninger.

– Da er det altså snakk om de vanlige bivirkningene, som rødhet på vaksinasjonsstedet, feber, influensalignende sykdom, stølhet og så videre, og disse vil typisk uansett gå over i løpet av et par dager, forklarer immunologen.

Hun forteller at effekten av vaksiner er knyttet opp til at de får dannet hukommelsesceller i kroppen vår, noe som typisk tar et par uker.

– Tommelfingerregelen er altså for alle vaksiner at effekten først kommer rundt en liten måned etter vaksinering. Bortsett fra vaksinene mot influensa og SARS-CoV-2, som eldre bør ta på høsten fordi vi da forventer at det vil komme større smitteutbrudd på vinteren, er det ellers ikke viktig når på året man setter de ulike vaksinene, sier immunologen.

Hun føyer til at det er en utbredt misforståelse at effekten av en vaksine kan vurderes basert på tilstedeværelsen av antistoffer i blodet vårt.

– Selv om dette er noe vi vil kunne måle i blodet en stund etter vaksinering, vil nivåene av antistoffer for alle vaksiner alltid gå ned over tid. Det gjør ikke så mye, fordi det viktige etter vaksinering er at vi har fått dannet hukommelsesceller, og disse vil reaktiveres og danne nye antistoffer når vi blir smittet.

Flått og kreft

De senere årene har det kommet nye vaksiner, som også kan være aktuelle å ta.

– Dersom man bor i et område der det er en del flått, og går regelmessig i naturen, kan det være fornuftig å ta en vaksine mot flåttencephalitt. Denne vaksinen beskytter mot hjernebetennelse. Den beskytter altså mot TBE-viruset, som flått kan være bærer av, men har ingen effekt på beskyttelse mot borreliose, sier hun.

FHI skriver at vaksinasjon mot flåttencephalitt består av tre doser for personer over 60 år og personer med immunsvikttilstander. Det er nylig vist at responsen er best hvis dosene gis med kort intervall, på dag 0, dag 7 og ca. dag 30. Ved fortsatt behov for beskyttelse mot TBE gis en fjerde dose 5-12 måneder etter tredje dose.

HPV-vaksine mot kreft bør tas av personer av alle kjønn under 25 år.

– Denne vaksinen gis som beskyttelse mot både livmorhalskreft, peniskreft og kreft i munn, svelg og analt. HPV-vaksinen inneholder en blanding av de papillomavirusene som har høyest sannsynlighet for å kunne forårsake kreft hos mennesker, forklarer hun.

Helvetesild

Vaksine mot helvetesild (herpes zoster) er anbefalt for personer fra 50-årsalderen. Fram til for noen år siden fantes denne vaksinen bare som en levende-basert variant. Nå finnes det også en inaktiv variant, som de med nedsatt immunforsvar kan ta.

– Helvetesild forårsakes av det samme viruset som ga oss vannkopper i barndommen. Når immunsystemet etterhvert svekkes, og ikke lenger klarer å kontrollere dette viruset, vil dette kunne resultere i utbrudd av helvetesild. Det kan derfor være lurt for personer med redusert immunforsvar å ta denne vaksinen. Det vil redusere sannsynligheten for å få helvetesild, som kan være en veldig plagsom lidelse, sier professor Grødeland.

Oslo Universitetssykehus (OUS) sin e-håndbok for behandling av pasienter med inflammatorisk tarmsykdom skriver at den inaktiverte vaksinen mot herpes zoster anbefales for alle som starter behandling med JAK-hemmere. Den anbefales også for personer over 50 år som starter med TNFalfa-hemmere og interleukinhemmere (IL12/23).

LES OGSÅ: Økt risiko for helvetesild med noen medisiner

Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten. Det er kun en liten andel av artiklene våre som legges ut på nett. 

Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spondyloartrittforbundet Norge ved å klikke på denne lenken.